Stortinget har nettopp evaluert Handlingsplanen for eldreomsorg,
og sosialminister Guri Ingebrigtsen ser ut til å være
såre fornøyd med tingenes tilstand. En dramatisk
rekrutteringssvikt til hjelpepleier- og omsorgsarbeideryrkene, ser
ikke ut til å bekymre nevneverdig. Er forklaringen at
ministeren stirrer seg blind på antall nye sykehjemsplasser
og omsorgsboliger, og glemmer at ingen sykehjem kan fungere uten
tilstrekkelig, kvalifisert, pleiepersonell?
NHS hilste Handlingsplanen for eldreomsorg velkommen i 1997. Men
vi advarte mot å tro at utfordringene ville være
løst bare sykehjemsbeboerne fikk enerom, og det ble bygget x
antall omsorgsboliger. Allerede den gangen så vi svikt i
rekrutteringen til hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene.
NHS konstaterer nå at det har vært større fokus
på den delen av eldreomsorgen som det er lettest å
gjøre noe med – utbygging.
Å skaffe nok hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og
sykepleiere til dem som skal bebo sykehjemmene og omsorgsboligene,
er skjøvet mer i bakgrunnen. Resultatet er at nybygde
sykehjem ikke kan åpne fordi de mangler hjelpepleiere og
omsorgsarbeidere. Et ferskt eksempel er Mortensnes omsorgssenter i
Tromsø. Eksempelet er ikke enestående.
Krise nå
Vi snakker ikke om en kommende krise. Over hele landet
står stillinger for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ledige.
At søkningen til utdanningene er halvert på seks
år, og fortsetter å falle, forsterker bare krisen.
Noen fakta fra rapporten fra den ferske rapporten
«Yrkesdanningsprosess i krise – Rapport fra en studie av
utdanningene til hjelpepleier og omsorgsarbeider etter Reform 94»,
av Håkon Høst ved Universitetet i Bergen, illustrerer
dramatikken.
I 1994 kunne videregående skoler med helse- og
sosialfaglinjer velge mellom 14.500 søkere til 8.300 plasser
på grunnkurs. Det var kamp om plassene, elevene var sterkt
motiverte og svært kvalifiserte. I 2000 sto 6.200
søkere på listene. Nedgangen i antall søkere
kan ikke forklares med nedgangen i ungdomskullene. Målt som
andel av 16-åringene, var det over 60 prosent flere
søkere til helse- og sosialfag i 1994 enn det var i
2000.
Blant dem som begynner på helse- og sosialfagutdanningene,
sier også urovekkende mange at de ikke vil gå ut i
yrkene de kvalifiserer seg for. Minst en tredjedel fortsetter
skolegangen. Andre elever er ikke motiverte for å jobbe med
pleietrengende. De søkte primært andre linjer på
videregående.
60.000 helsearbeidere
I følge Kommunenes Sentralforbund (KS) må det
rekrutteres over 60.000 heltidsarbeidende til pleie- og
omsorgssektoren de neste ti årene. Hva gjør
sosialministeren?
Hun skryter av at utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger
følges opp med 17.500 personellårsverk i perioden fram
til 2005. Ja, tro det? NHS har lenge etterlyst en oversikt over
hvem som fyller årsverkene innenfor eldreomsorgen. Er det
slik at alle hjelpepleierstillinger fylles av hjelpepleiere? Eller
berger man seg takket være et hittil betydelig antall
ufaglærte pleieassistenter – som for øvrig gjør
svært hederlig arbeid? Nå meldes også om vansker
med å skaffe nok assistenter.
Strakspakke
NHS krever en strakspakke med tiltak for å bøte
på rekrutteringskrisen nå:
- Høyere verdsetting. Det betyr kraftig økt
lønn. Dette tiltaket – som et konkret politisk virkemiddel
for å løse rekrutteringskrisen – har politikerne ikke
vært villige til å ta i bruk overfor våre
yrkesgrupper. Men vi har sett at det går an, for eksempel i
læreroppgjøret i fjor. - Bedre karrieremuligheter. NHS siste medlemsundersøkelse
viste at bare tre prosent ønsker å utdanne seg videre
til sykepleier. Det store flertallet ønsker
utviklingsmuligheter innenfor yrkene som hjelpepleier og
omsorgsarbeider. Da trengs nasjonalt godkjente etter- og
videreutdanningsplaner. - Bedre arbeidsvilkår. Det vil si alt fra bedre tekniske
hjelpemidler til avlastning for tunge løft til bedre
bemanning, og levelige turnusplaner. Da er vi tilbake til
utgangspunktet: Utfordringene knyttet til rekruttering.