Innledere under denne sekvensen var administrerende
direktør Lars Haukaas fra Arbeidsgiverforeningen NAVO og
medlem i Fagforbundets Arbeidsutvalg Gerd Kristiansen.
Lars Haukaas viste til at sykehusssektoren ialt
har 41 forhandlingsberettigede forbund,og sektoren har et mangfold
av profesjonsinteresser.
Haukaas trakk opp noen hovedlinjer i den lønnspolitiske
debatten hvor særlig 6 argumenter er blitt
fremført:
- Argumentet har vært inntektspolitisk: arbeidsgiver
oppnår arbeidsfred ved å akseptere moderate
reallønnsforbedringer og sosiale reformer. - For å unngå konkurranse om
arbeidskraften,inngår partene sektor-/bransjevise
tariffavtaler. - Bedriftenes økonomi legges til grunn ved
forhandlingene.Arbeidstakersiden krever sin del av bedriftenes
utbytte. - Lønn skal fastsettes ut fra arbeidstakernes
kompetanse.Utdanning skal gi avkastning. - Lønnen skal til enhver tid være
markedsbasert. - Tariffavtalene som inngås har et kollektiv preg,men gir
også rom for belønning av individuelle
prestasjoner.
I NAVO-sektoren har policyen hatt som mål å
kombinere inntektspolitikk og hensynet til virksomhetenes
økonomi.
I praksis har tilleggene fra de sentrale forhandlingene i
NHO-oppgjøret blitt gitt som «garantitillegg»,men med
mulighet for regulativtekniske tilpasninger i den enkelte
virksomhet.Forøvrig har NAVO lagt stor vekt på at
virksomhetenes økonomi skal legges til grunn for
forhandlingene.Haukaas understreket at forhandlinger i
børsnoterte,markedstilpassede selskaper i f.eks. Telenor er
noe helt annet enn forhandlinger i helseforetakene.Haukaas var
heller ingen tilhenger av individuelle tillegg som lett vil bli
oppfattet som»trynetillegg».
Gerd Kristiansen ga uttrykk for betydelig
skepsis til utviklingen innen helseforetakene. Hun var imidlertid
tilfreds med at helseforetakene var omfattet av en landsdekkende
overenskomst,som på helt sentrale områder av
lønns-og arbeidsvilkår er retningsgivende for
foretakene.
Vi kan imidlertid ikke underslå det faktum at mange
forbund aktivt har bidratt til å gjøre
lønningene mer markedtilpasset.Fagbevegelsen er dermed
splittet i synet på spørsmålet om
desentralisering, markedsrettet og mer individuell
lønnsfastsettelse.
Hun viste også til to rapporter som FAFO har utarbeidet
på oppdrag fra LO Stat.
Hovedkonklusjonen i rapportene er at lønnsspredningen er
større i NAVO-sektoren enn i forvaltningen,og at
konkurransevilkårene er av stor betydning for de ansattes
lønns-og arbeidsvilkår.Bruk av bonusordninger og
individuell lønn er mer utbredt enn i den tradisjonelle
forvaltning. De offentlige pensjonsordningene settes under tildels
kraftig press når virksomheter skifter
arbeidsgiverorganisasjon og blir NAVO-medlemmer.
Hun avsluttet med å understreke at Fagforbundet ikke
kommer til å akseptere noen desentralisering av bestemmelsene
i den landsdekkende overenskomsten ,og at forbundet vil kjempe for
at tariffavtalene skal ha et kollektiv preg.
