Velg velferd!
Alliansen For velferdsstaten
kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder
og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk
kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og
markedsorientering av våre velferdsordninger. Vi aksepterer
ikke at sosiale og økonomiske forskjeller øker, at
nyfattigdom vokser fram og at stadig flere støtes ut av
samfunn og arbeidsliv i et land som er rikere enn noen gang
tidligere i historien!
For velferdsstaten krever at den politikken som føres,
også bidrar til å utjevne økonomiske og sosiale
forskjeller internasjonalt. Den markedsliberalistiske politikken
må erstattes med en demokratisk velferdspolitikk som gir de
enkelte land handlingsrom til å sikre grunnleggende goder som
arbeid, vann, mat, utdanning og helsetjenester til hele
befolkningen. Vi må motarbeide at internasjonale
institusjoner og avtaler som for eksempel Det internasjonale
pengefond, Verdensbanken, EU/EØS og Verdens
handelsorganisasjon brukes til å tvinge fram privatisering og
markedsorientering av velferdstjenester så vel i Norge som i
andre land.
Disse spørsmål, som er helt avgjørende for
folks hverdag, bør også være de mest sentrale
sakene i valgkampen. For velferdsstaten utfordrer politikerne
på følgende krav til Stortingsvalget 2005:
1. Styrk den offentlige velferden!
Velferdstjenestene skal dekke grunnleggende menneskelige behov.
Alle skal ha lik rett til slike tjenester. Organiseringen av
samfunnets velferdstjenester må ta utgangspunkt i brukernes
ulike behov og ikke i økonomiske
lønnsomhetsbetraktninger.
Markedet er uegnet til å løse offentlige
velferdsoppgaver. Derfor ble vår velferd i hovedsak etablert
som heloffentlige ordninger under politisk styring og kontroll. Vi
vil ikke ha en utvikling der det offentlige presses til å
senke kvaliteten på tjenestene gjennom stadig strammere
økonomiske rammer. Dette baner veien for private
alternativer der de velstående kan kjøpe seg bedre
tilbud utenfor de offentlige køene. Vi ønsker ikke et
slikt todelt samfunn.
Kommunene utfører store deler av våre
velferdstjenester. Gjennom de senere år har de blitt
pålagt stadig flere oppgaver, uten at det har fulgt
tilstrekkelig midler med til å gjennomføre disse.
Resultatet er nedskjæringer, reduserte tilbud,
dårligere kvalitet og dermed en undergraving av
velferdsstaten. Trange økonomiske rammer brukes som et
kynisk og bevisst virkemiddel for å presse fram
privatisering, konkurranseutsetting og kommunesammenslåing.
Dette undergraver lokaldemokratiet og skaper politisk avmakt.
Resultatet er en avdemokratisering av samfunnet.
Vi avviser en politisk kurs som fører til at privat
rikdom og offentlig fattigdom utvikler seg side om side i et
samfunn som er rikere enn noen gang. De som skal få
våre stemmer, må avvise privatisering og styrke den
offentlige økonomien, slik at gamle, syke og barn
prioriteres framfor skattelette for de rikeste!
2. Slå ring om folketrygden – ingen
nedskjæringer!
Folketrygden må opprettholdes som et viktig fundament i
velferdsstaten – på et nivå som er tilstrekkelig til at
de som ikke lenger er yrkesaktive, kan leve et fullverdig liv uten
å måtte basere seg på private tilleggspensjoner.
Vi vil motarbeide endringer som fører til nedskjæring
av trygdeytelser, økende privatisering og individualisering
av trygdesystemet.
Private forsikringsselskaper undergraver bevisst tilliten til
folketrygden for å fremme egne interesser. Dette bidrar til
å skape usikkerhet om velferdsordningene generelt og
folketrygden spesielt. Vi krever et helhetlig og forutsigbart
trygdesystem der opparbeidete pensjonsrettigheter opprettholdes, de
offentlig ansattes tjenestepensjoner ikke forringes, og der retten
til tjenestepensjon for alle arbeidstakere må lovfestes. En
folketrygd og tjenestepensjoner som er forvaltet av det offentlige,
skaper større trygghet for framtiden enn private
løsninger.
Retten til ytelser fra folketrygden og tilgangen til
velferdsordningene må omfatte alle og baseres på
fellesskapets finansiering. Vi er for et solidarisk pensjonssystem
basert på at den yrkesaktive befolkningen dekker de
løpende pensjonsforpliktelsene. Dette må selvsagt ikke
forhindre at det etableres et offentlig folketrygdfond som en
buffer som bidrar til finansieringen av de løpende
pensjonene. Det vi advarer mot, er at framtidige
pensjonsforpliktelser skal styres av finansmarkedets interesser.
Det vil innebære mer privatisering og økte
inntektsforskjeller.
For velferdsstaten vil avvise alle angrep på folketrygden
og de offentlige tjenestepensjonene. Vi godtar ingen endringer der
lavlønte og store grupper av kvinner i arbeidslivet blir
taperne. Vi avviser endringer som vil svekke trygden for den
enkelte. De som skal få våre stemmer, må avvise
nedskjæringer i og privatisering av folketrygden.
3. Gratis og likeverdig utdanning!
I valgkampen konkurrerer partiene om å satse på
utdanning. I praksis ser vi derimot nedskjæringer i
skolebudsjettene, nedlegging av skoler og at reklame og
kommersialisering sniker seg inn i skolen. Den økte
markedsorienteringen av utdanningspolitikken, blant annet gjennom
friskoleloven, bidrar til økte skiller og undergraver den
offentlige fellesskolen og viktige fellesskapsverdier. Vi krever at
alle tilbud som gis i det 13-årige skoleløpet skal
være gratis – uten at det undergraves av egenandeler eller
går på bekostning av kvalitet! Det må også
gjelde skolefritidsordningen (SFO). Vi krever tiltak for å
stoppe opprettelsen av kommersielle skoler i Norge, og at det blir
forbud mot å tjene penger på offentlig støttede
barnehager. Vi krever at barnehagereformen følges opp med
nok penger, og at alle barn får en lovfestet rett til plass i
en barnehage med høy kvalitet og pedagogisk personale. Det
må etableres nasjonale standarder for gruppestørrelser
og bemanning i barnehage og skole. Universitetenes og
høgskolenes akademiske uavhengighet må sikres. De som
skal få våre stemmer må satse på et godt,
enhetlig, likeverdig og gratis offentlig utdanningssystem for
alle.
4. Sykehusene tilbake til
politikken!
Utviklingen på sykehussektoren med
begynnende nedlegging, sentralisering og storstilt privatisering
må stoppes, og det må iverksettes en grundig og
helhetlig evaluering av de siste års reformer. I
evalueringsperioden må Stortinget gi politisk garanti for at
ingen sykehus skal legges ned og at lokalsykehus skal opprettholde
forsvarlig akuttberedskap og fullgode fødetilbud.
Politikerne må ta ansvaret for hva sykehusene skal
beskjeftige seg med, og sette kvalitetsstandarder på
tjenestene. Finansieringsmodeller som gjør at
lønnsomhetsbetraktninger mer enn helsefaglige vurderinger
styrer prioriteringene, må fjernes. Det må utarbeides
forpliktende handlingsplaner og bevilges nødvendige midler
til å oppfylle disse. Folkevalgte representanter må inn
i sykehusenes styrer. De som skal få våre stemmer,
må med andre ord rydde opp i krisa innen sykehussektoren,
tilføre nødvendige midler og sørge for en
gjenerobring av folkevalgt styring.
5. Et menneskelig arbeidsliv!
Et bærekraftig arbeidsliv er et arbeidsliv hvor vernet om
arbeidstakers helse, trygghet og velferd blir ivaretatt, og hvor
arbeidstakere med behov for tilpasning gis innpass. For
velferdsstaten vil arbeide for å styrke, videreutvikle og
fornye de rettigheter og plikter som over tid er nedfelt i lov- og
avtaleverk. Å svekke dette vernet vil få uheldige
konsekvenser ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også
for samfunnet og tredjeperson.
Voksende markedsmakt, økt bruk av «out-sourcing» og
konkurranseutsetting og stadig raskere omstillingsprosesser har
ført til en brutalisering av arbeidslivet. Regjeringens
oppfølging av Arbeidslivslovutvalgets innstilling
representerer et ytterligere angrep på arbeidstakerne. EUs
foreslåtte tjenestedirektiv legger opp til en hittil
uhørt institusjonalisering av sosial dumping i Europa. Dette
økende presset mot arbeidstakerne må bekjempes.
For velferdsstaten krever at alle bedrifter som skal ha oppdrag
for det offentlige, må ha tariffavtaler og pensjonsordninger
for sine ansatte! Vi krever at det må bli avsatt
tilstrekkelige ressurser slik at tilsynet med arbeidsmiljøet
kan bli så operativt at det får en forebyggende
virkning. For velferdsstaten vil samtidig arbeide for ordninger som
gjør det mulig å forlate yrkeslivet på en verdig
måte.
De som skal få våre stemmer, må avvise en
uthuling av Arbeidsmiljøloven og Tjenestemannsloven og love
å omgjøre eventuelle endringer som presses gjennom av
Stortinget før valget. Den meningsløse og
kvinnediskriminerende ulikebehandlingen av skift- og turnusarbeid
må fjernes. Alle angrep på sykelønnsordningen
må slås tilbake.
6. Avskaff fattigdommen!
At titusener av barn lever under fattigdomsgrensa i Norge, er en
skam. Det er meningsløst at det utvikler seg nyfattigdom i
et av verdens rikeste land. Vi krever omfordeling. Hovedmålet
må være at alle kan forsørge seg gjennom sitt
arbeid. Retten til arbeid må derfor gjøres reell for
alle. De som likevel blir avhengige av trygd, må få
høye nok ytelser til at de ikke trenger supplering av
sosialhjelp. De siste års svekking av ledighetstrygden og
stønad ved permittering må omgjøres.
De som skal få våre stemmer, må legge opp til
et program for bekjemping av fattigdom. For de som blir avhengig av
sosialstønad, krever vi at det etableres en garantert
minsteinntekt basert på nasjonale minstenormer på et
nivå som sikrer en nøktern levestandard for alle, bygd
på SIFOs (Statens institutt for forbruksforsking)
forskningsbaserte budsjett for livsopphold. De som skal få
våre stemmer, må legge opp til et program for
bekjemping av fattigdom, der tilbakevending til
behovsprøving og forsorg avvises.
7. Samfunnsmessig kontroll av
naturressursene!
Vannkraften er vår viktigste infrastruktur, representerer en
av Norges viktigste økonomiske ressurser og er grunnlaget
for vår elektrisitetsforsyning. Denne ressursen er både
fornybar og forurensningsfri. I tillegg er investeringene i
utnyttelsen av denne ressursen nærmest evigvarende.
En forutsetning for at samfunnet skal få glede av disse
verdiene, er at de offentlig eide kraftselskapene fortsetter et
langsiktig eierskap. Hjemfallsinstituttet, som sikrer nasjonal,
offentlig kontroll over våre evigvarende vannkraftressurser,
må derfor videreføres i en slik form at denne
kontrollen sikres for framtiden. Ingen generasjon har moralsk rett
til å selge en nasjons fornybare og evigvarende
ressurser.
Vi krever at det gjeninnføres demokratisk kontroll over
produksjon og distribusjon av energi. De som skal få
våre stemmer, må sørge for at offentlig eierskap
og kontroll over vannkraften ikke svekkes. Statkraft må
beholdes som et politisk styringsinstrument i energimarkedet og
ikke omdannes til aksjeselskap. Privatisering av vannforsyningen
må avvises, og det må sikres full nasjonal kontroll
over våre oljeressurser.
Støtt kravene! Legg press på politikerne!
Velg velferd!
