For velferdsstatens andre nyhetsbrev i 2010 ble sendt ut 25. februar. De viktigeste sakene er egenregi av offentlige tjenester, brutalisering av arbeidslivet og krise i klimapolitikken.
Nyhetsbrev 2/2010
Innhold:
1. Ta tjenestene tilbake – egenregi
2. Skjer det en brutalisering av arbeidslivet?
3. Klimakrise – og krise i klimapolitikken
4. Richard Wilkinson til Velferdskonferansen 2010
5. Nye saker på For velferdsstatens hjemmesider
1. TA TJENESTENE TILBAKE – EGENREGI
Det er sterke krefter som presser på for at offentlige tjenester og virksomheter skal markedsrettes og overføres til private profittinteresser. Selv om EUs regelverk er viktige redskap i denne markedsrettingen, er det imidlertid fortsatt ikke noe fullstendig pålegg om at slike tjenester skal underlegges anskaffelsesloven og evige runddanser med konkurranse. Løsningen ligger i at stat og kommuner kan velge å drive i egenregi. Det er enkle regler å forholde seg til, men de tåler lite avvik:
- Det kan ikke være private eiere i en virksomhet som leverer offentlige tjenester i egenregi.
- Myndighetene skal ha samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger (AS-organisering er med andre ord risikabel).
- Hovedparten av virksomheten skal være rettet mot det offentlige (hvor mye ”hovedparten” utgjør er uklart).
- En tjeneste som har vært konkurranseutsatt kan tas tilbake ved å iverksette punktene ovenfor.
Anbudstvangen og ressursforbruket knyttet til konkurranseutsettingen har gjort at Kommune-Europa nå krever egenregi. Sammenslutningen av kommuner i EU krever i en uttalelse lettelser i anbudsreglene og en utvidet definisjon av hva som kan regnes som egenregi.
Mange kommuner og offentlige etater holder på å drukne i anbudsarbeid, konsulentregningene stiger til himmels og private tjenestekonsern får faste og kontraktbeskyttede poster i ellers trange budsjetter. Misforståelser om hva EU-direktiver krever, har ført til anbudspress mot interkommunale selskaper, barnevern, asylmottak, renhold, eiendomsforvaltning med mye mer. NHO har egne jurister med egne tolkninger, og de lager statistikker over hvor trygt det kan være økonomisk for selskapene å komme seg inn i offentlig sektor. Som nevnt i For velferdsstatens nyhetsbrev 1/2010 mobiliserer både NHO og KS for økt konkurranseutsetting.
Den krevende definisjonen av egenregi gjør at mange kommunestyrer og etater føler at de balanserer på en knivsegg, med et evig press fra næringsliv og kanskje også fra egen administrasjon som er redd for å gjøre feil. For å unngå det konstante presset for konkurranseutsetting av offentlige tjenester bør derfor regjeringen innføre et generelt regelverk som gir en bred og solid definisjon av egenregi i det offentlige. Et slikt arbeid bør bygge på de omfattende erfaringene fra landets mange kvalitetskommuner og kommuner som har tatt tjenester tilbake. Dette er kvalitetsutvikling der kommunens ansatte samarbeider med kommuneledelse og folkevalgte, noe som har gitt vedvarende og økende gevinster og forbedringer. Forutsetningen er altså at tjenestene drives i egenregi.
Les mer om egenregi, konkurranseutsetting, kvalitetskommuner og offentlig styring på våre hjemmesider.
2. SKJER DET EN BRUTALISERING AV ARBEIDSLIVET?
I den pågående sykelønnsdebatten forsøker en rekke aktører å friskmelde ikke bare de syke arbeidstakerne, men også arbeidslivet. Det foregår ingen brutalisering av arbeidslivet, heter det nå. Aldri har arbeidet vært så lett og aldri har sykefraværet vært så høyt, hevdes det – særlig av folk som befinner seg langt fra sliternes daglige virkelighet. Under ligger det en mer eller mindre uttalt mistenkeliggjøring av de syke; det er arbeidsmoralen som er problemet! Selv YS-lederen har lånt sin stemme til dette koret. (Aftenposten 29.01.10)
Så vel Dagens Næringsliv på lederplass (31.01.10) som statsminister Jens Stoltenberg (Aftenposten 31.01.10) har påpekt at det ikke er grunnlag for å si at det foregår noen generell brutalisering av arbeidslivet. Hvis det bare er det de er ute etter, så er det ikke vanskelig å erklære seg enig med dem. Det foregår ingen generell brutalisering. Det som foregår er en sterk polarisering i arbeidslivet. Noen vinner, andre taper. Det er forskjellene som øker, her som på så mange andre områder i samfunnet under markedsliberalismen.
Det var For velferdsstaten som med styrke lanserte begrepet arbeidslivets brutalisering for et tiår siden. I 2002 arrangerte vi en stor konferanse under tittelen ”Rått og brutalt – det nyliberale arbeidslivet”, der vi belyste og dokumenterte utviklingen. Etter dette festet begrepet seg i samfunnsdebatten, ikke minst fordi stadig flere opplevde at det på en god måte beskrev deres virkelighet i arbeidslivet. NHO prøvde samme år å ta livet av begrepet. De bestilte en rapport fra SINTEF, der et av spørsmålene var: ”Foregår det en brutalisering av arbeidslivet i Norge?” De fikk det svaret de ønsket seg. Problemet var at rapporten senere ble kritisert sønder og sammen av det meste av det som finnes av arbeidslivsforskere her i landet. Nå prøver åpenbart sterke krefter seg på en omkamp. Det beste svaret på det er å dokumentere hva som virkelig foregår i arbeidslivet.
En noe lengre versjon av denne artikkelen med relevante utdrag fra Asbjørn Wahls bok ”Velferdsstatens vekst – og fall?” og andre artikler om temaet kan leses på våre temasider Brutalisering av arbeidslivet.
3. KLIMAKRISE – OG KRISE I KLIMAPOLITIKKEN
Det er bred enighet om at jordas klima allerede er i endring, og at menneskeskapte forhold er hovedårsaken til dette. Først og fremst dreier det seg om at vi slipper ut for mye CO2 gjennom bruk av fossilt brennstoff (kull, olje, gass). I siste instans handler det derfor om å redusere forbrenningen av fossile energikilder, blant annet ved å gå over til fornybar energi. Dette må skje i så stor skala at det vil bety ganske omfattende samfunnmessige endringer. Hvis ikke kan resultatet bli katastrofalt.
I denne situasjonen har den politiske eliten i Norge, noe forenklet, i hovedsak stått for følgende løsninger: (1) Vi skal sikre oss retten til fortsatt å slippe ut CO2 gjennom å kjøpe kvoter i utviklingsland. (2) Vi skal bruke noe av vårt formidable oljefond til å ta vare på regnskog (som tar opp store mengder CO2) – også dette i utviklingsland. (3) Hjemme skal vi utvikle teknologi til å fange opp og lagre CO2 under bakken. Det inntrykket som fester seg, er at for øvrig skal alt fortsette som før. Dette er en så vel feilaktig som demobiliserende politikk, som undergraver både kriseforståelse og muligheten til å utvikle endringsvilje blant folk.
–Dette skaper en snever forståelse av at det er markedsmekanismer og teknologi alene som skal løse problemet, sier daglig leder i For velferdsstaten, Asbjørn Wahl. Han leder for tida en arbeidsgruppe i Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF), som skal utarbeide forslag til føderasjonens klimapolitikk fram til deres kongress i Mexico i august i år. –Denne snevre tilnærmingen er meningsløs, mener han, ettersom aggressive markedskrefter nettopp har bidratt til å skape klimaproblemet, og ettersom teknologi sjelden er verdifri. Vi må anlegge et langt bredere perspektiv.
En lengre versjon av denne artikkelen og mer om temaet finnes på våre temasider Klima og energi.
4. RICHARD WILKINSON TIL VELFERDSKONFERANSEN 2010
Richard Wilkinson, professor i sosialepidemologi, kommer til Velferdskonferansen 2010. Wilkinsons forskning viser hvordan det er klare sammenhenger mellom økonomisk likhet og god folkehelse, og motsatt; at store økonomiske forskjeller gir negativt utslag på en rekke sosiale forhold i samfunnet.
Les også artikkelen “Økonomisk ulikhet skader folkehelsa” på For velferdsstatens nettsider.
Velferdskonferansen 2010 arrangeres 13.-14. september på Oslo Kongressenter (Folkets hus).
5. NYE SAKER PÅ FOR VELFERDSSTATENS HJEMMESIDER
Vi oppdaterer stadig våre hjemmesider. I tillegg til daglig nyhetstjeneste og oppdateringer på forsiden, bygger vi opp sidene som kunnskapsbase. Her samler vi andres og egenproduserte artikler, foredrag og dokumenter. Her er noen av de nye sakene som ikke er nevnt ovenfor:
Ressursside om profittuttak og anbud i asylsektoren (For velferdsstaten).
Fornying av offentlig sektor uten markedstenking (Berit Asker, NTL, innlegg i Dagsavisen 15.02.10).
Utfordringer i klimakampen (Innlegg av Asbjørn Wahl og leder av Natur og Ungdom, Ola Skaalvik Elvevold, holdt under Attac-konferanse 5.-7. feburar).
Forvaltning, ikke forretning (Mette Nord, Fagforbundet, innledning holdt 6. februar).
Ber Storbritannia renasjonalisere energimarkedet (sak hentet fra Teknisk Ukeblad).
Konkurranseutsatt frivillighet (Kronikk av Jon H. Heitmann, Klassekampen 4. januar).
Holder Pisa det den lover? (artikkel av professor i pedagogikk, Stefan Hopman, og professor i utdanningsvitenskap, Gertrude Brink, publisert i VETT nr. 5 2008).
For velferdsstaten tar gjerne imot tips om saker, dokumenter eller konferanser som vi kan informere om via våre nettsider. Send en e-post til: linn.herning@velferdsstaten.no.
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Postboks 7003, St. Olavsplass
0130 Oslo
Faks: 23 06 45 23
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no/
Asbjørn Wahl, daglig leder,
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Helene Bank
E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no
Mobil: 92667518
Linn Herning
E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no
Mobil: 93082714
