Av Helene Bank, spesialrådgiver i For
velferdsstaten
Publisert i Fagbladet
5/2009
Den rødgrønne regjeringen lovet stans i
privatisering og konkurranseutsetting og at offentlig sektor ikke
skulle drives etter såkalt New Public Management
(NPM) modeller. Erfaringer over hele landet viser at NPM fortsatt
lever i offentlig sektor. Vår 2009 la fornyingsministeren
endelig fram sin Stortingsmelding om statsforvaltningen. Men det
var lite tegn til at de siste 20 års markedsretting skulle
reverseres. Derimot viser Kvalitetskommuneprogrammet, presentert i
Kommuneproposisjonen, at praktisk fornyingsarbeid driver
markedsreformene tilbake.
Kvalitetskommuneprogrammet kjenner mange av Fagforbundets
ansatte til. I praktisk handling. Kjernen i arbeidet er fornying av
offentlige sektor og dermed få til både bedre
tjenester, bedre arbeidsmiljø og en bedre kommune, med
aktive og fornøyde innbyggere. Fagforbundet var hjernen bak
ideen og de første Modelkommunene. Den
rødgrønne regjeringen videreførte arbeidet
gjennom Kvalitetskommuneprogrammet, med formalisert
trepartssamarbeid, ansatte- og bruker medvirkning, og forskere som
har fulgt og studert resultatene.
Globale drivkrefter
Midt opp i det daglige
arbeid kan det være vanskelig å huske på hvorfor
dette ble startet. Men vi vet det. Det var den offensive respons
fra Norsk Kommuneforbundet på et kupp. Et globalt kupp. En
framvoksende ideologi som mistenkeliggjør offentlige ansatte
gjennom å presentere private selskap som de som skulle
være effektive, moderne, fornyende innafor offentlige
tjenester. Konkurranseutsetting og privatisering ble presentert som
løsningene. Ikke bare i Norge, men globalt. Internasjonale
institusjoner og avtaler utgjorde og utgjør et nettverk av
stadig press på politikere for å konkurranseutsette og
privatisere offentlige tjenester. For mange er disse bare
sære forkortelser, OECD, EU, EØS, GATS, IMF,
Verdensbanken, men effekten av disse gjør at vi må
være på vakt.
Norge er en såkalt treg reformist. I løpet av
få år ble ”konkurranseutsetting” og
”Privatisering” fy-ord i den politiske debatten. Sterke
fagbevegelser klarte å gjøre markedsrettingen politisk
vanskelig.
Men privatisering og konkurranseutsetting er bare toppen av
isfjellet. To hoder av et mangehodet troll. Trollet har en annen
forkorting NPM (New Public Management). Bare ordvalget
”Ny” indikerer kuppet. For det som denne ideologien
lover er effektivisering, frie valg, konkurranse, profesjonell
ledelse, budsjettdisiplin, enklere hverdag, spennende og kompetant
arbeidsplass, mindre administrasjon. Dette er retorikken som
nå skjuler dette trollet.
I 2005 lovet den Rødgrønne regjering stans i
privatisering og konkurranseutsetting. Tross lovnader, mye av
politikken har fortsatt. Tidligere tiltak lever sitt eget liv.
Forvaltningsmeldingen viser hvordan.
Slutt på konkurranseutsetting?
Det
skilles på virksomheter som er en ”del av staten som
rettssubjekt” og de som ikke er det, slik som
særlovsselskap, statsforetak, helseforetak, statlige
aksjeselskap, stiftelser. Videre tolker regjeringen det slik
at EUs konkurransepolitikk gjelder for enheter som ikke er del av
staten som rettssubjekt.
Men i stedet for å skjerme offentlig sektor mot EUs
konkurranseregler, skriver regjeringen at: ”Statlege
verksemder som opererer i ein marknad i konkurranse med andre,
bør organiserast som selskap. Statlege verksemder som
opererer i ein marknad, og som òg skal fremme viktige
sektorpolitiske omsyn, bør organiserast som
statsføretak.” Det betyr at slike enheter kan utsettes
for krav om likebehandling av private selskap og offentlige
institusjoner med henvisning til EUs konkurransepolitikk. Jussen
tar over for politikken og markedsreformene fortsetter.
Måten vi kan håndtere dette på er å
definere sentrale offentlige tjenester som såkalt
”egenregi”. I EU retten er det en offentlig tjeneste
der konkurransepolitikken ikke gjelder. Nytt lovforslag om vann- og
avløp tar slike grep.
Lønnsomhetsstyring
Lønnsomhetsbaserte
regnskap i offentlig sektor bygger på regnskapsloven for
private. Det innføres for at offentlige tjenester kan
sammenliknes med private. Da er det lettere å privatisere.
KOSTRA- rapportering for kommunene, synliggjør
ressursbruk, men måler ikke opplevd kvalitet eller
arbeidsforhold i levering av offentlige tjenester. Denne
regnskapsmetoden blant annet bidrar til å synliggjøre
verdi av blant annet offentlig eiendom basert på
markedspriser. Leie av slik eiendom vil bli belastet de tjenestene
som bruker den, og rapportert pris øker på arbeidet
vårt. Dermed beregnes betydelige underskudd og det blir krav
om å kutte kostnader eller å kreve inndekning på
annen måte. Dette kan legge grunnlag for en videre
konkurranseutsetting og privatisering. Senter for Statlig
Økonomistyring (SSØ) i Finansdepartementet gir
råd til stat og kommuner og anbefaler bruk av
lønnsomhetsregnskap. Regjeringen har ikke tenkt
å endre mandat eller legge ned denne
veiledningstjenesten.
Da Stortinget behandlet Forvaltningsmeldinga ba flertallet
(unntatt H og FrP) ”…regjeringa legge økt
vekt på kvalitative mål i styringen av statlige
virksomheter og analyse og evalueringer i vurderingen av statlige
virksomheters måloppnåelse.
Kvalitetskommuneprogrammet et solid alternativ. I
kommuneproposisjonen skriver regjeringen at ”…det
kvalitetsforbedrende arbeidet bygger på en
kvalitetstilnærming som setter den direkte kontakten,
dialogen og samhandlingen mellom ansatt og innbygger i sentrum.
Kommunene forsøker å utforme prosjektene slik at de
bidrar til økt kvalitet ved overlevering av tjenesten.
” og ”…her er medmenneskelighet, respekt, omsorg
og medvirkning helt sentrale verdier. ” Kvalitetsindikatorer
prøves ut i noen pilotkommuner, og skal senere inngå
som egen modul på KS sitt nettbaserte måle- og
publiseringsverktøy
Demokrati og medvirkning?
Man kan kalle
NPM for styring gjennom mistillit. Regjeringa skriver riktignok at
den vil ”sikre at omorganiseringen skjer i tråd
med Hovudavtalen og prinsippa for leiing i staten. ” . Det
skulle bare mangle. Men også at ledelse i staten skal
være å skape ”en god felles forståelse
av hva slags endring som trengs” samt
”formidle og klargjøre det overordnete
formål med omstillingen” – altså en
god, gammeldags ovenfra-og-nedad holdning. Detaljmåling,
bestiller-utførermodeller, detaljert måling av
effektivitet, tester som ikke nødvendigvis er relevant for
verken jobben som utføres eller innbyggernes følelse
av tilfredshet stjeler tid og ressurser fra møtet mellom
ansatt og innbygger. Disse virkemidlene er ikke avviklet og er med
å øke presset på ansattes følelse av
å ikke mestre, å ikke rekke alt. Dette bidrar til en
brutalisering av arbeidslivet og det øker sykemeldinger og
tidligpensjoner.
I Stortinget ba flertallet ( igjen unntatt H og FrP):
”…Regjeringa vurdere tiltak som kan bidra til
samarbeid, innovasjon, kompetanseutvikling og ansatte- og
brukermedvirkning, som middel til effektiv ressursbruk.”
Igjen viser Kvalitetskommunenes trepartssamarbeid vei
”….den bærende ideen bak
kvalitetskommunesamarbeidet er at det er mer å hente i et
konstruktivt samarbeid lokalt mellom de folkevalgte, lederne og de
ansatte i forhold til utvikling av kvalitet og effektivitet i
tjenestetilbudet.” I trepartsavtalen om pilotsykehusene
står det at det ”…. forutsettes også at
prinsippet om likeverd mellom partene og metodikk (prosessorientert
arbeidsmåte – lærende organisasjoner)
følges”.
Motmakt og alternativ
Regjeringen har i
denne perioden redusert hastigheten på markedsstyringen, men
den har ikke bygget bolverk mot et regjeringsskifte som kan
markedsrette med et pennestrøk. I Stortinget viser de store
ideologiske forskjellene seg spesielt når det gjelder
offentlige tjenester, de rødgrønne og delvis Krf
på den ene side, Høyre, Frp og Venstre på den
andre.
Høyre, Venstre og FrP ønsker økte
utskillelser, og dermed at aktivitetene blir sidestilt med private.
De ønsker private tilbydere av offentlige tjenester.
Høyre og Frp foreslår i tillegg at regjeringen skal
anbefale kommunene å iverksette utfordringsrett – at
private skal få lov å utfordre kommunale tjenester, og
få oppdrag dersom de tilbyr til lavere pris enn kommunens
egne ansatte. Krf ønsker at frivillige ideelle tilbydere
skal få være med å tilby offentlige
tjenester.
Modelkommuneforsøkene og Kvalitetskommuneprogrammet lovet
trygge arbeidsplasser der positivitet og fleksibilitet
etterstrebes. Konkurranseutsetting og privatisering settes i bero
– stanses. Til og med rekommunalisering er foretatt i noen
kommuner.
Senter for offentlig utvikling
Med
erfaringene fra kvalitetskommunene må vi kreve at det
utvikles permanente ordninger som kan hindre og forsinke
markedsliberalistene. I stedet for markedsstyring under SSØs
veiledning, må vi kreve et Senter for offentlig utvikling
under fornyingsdepartementet, som bistår med å utvikle
kvalitetsreformer, medvirkningsreformer, reformer basert på
tillit.
- * Bolverk mot videre
konkurranseutsetting. - Identifisere statlig virksomhet og tjenester som det
offentlige driver i såkalt ”egenregi”. En
offentlig tjeneste der konkurransepolitikken ikke gjelder. Vi kan
kalle det rekommunalisering og demokratisering.
* Gi ansatte innflytelse og likeverdig
medvirkning.
Kvalitetskommuneprogrammets metode for
fornying av offentlig sektor burde være gull for en
rødgrønn regjering. De er godt dokumentert med
følgeforskning. Ta vare på og videreutvikle gjennom en
permanent ordning under Fornyingsdepartementet.
* Metode for utvikling av kvalitativ
måloppnåelse og opplevde
forbedringer.
Kvalitetskommuneprogrammet gitt nyttig
erfaring og dokumentert effektiviteten av fornyingen gjennom
å måle det som er relevant for befolkningen, og bedre
arbeidsvilkår. Stortingskomiteens flertall ber om at
regjeringen griper tak i dette videre.
* Fornyingsdepartementet og regjeringen må gripe
sjansen.
Avvikle bruk av lønnsomhetsregnskaper
som drives fram av Senter for statlig økonomistyring
(SSØ) og rendyrke egne metoder for fornying, kvalitet og
effektivitet i offentlig sektor.
Det er fullt mulig å føre en politikk mot NPM
– hvis regjeringen vil. Hvis den nye regjeringen vil.