Av Helene Bank, spesialrådgiver, For
velferdsstaten
Første artikkel i For velferdsstatens artikkelserie
«Ta
tjenestene tilbake!«
Soria Moria erklæringen har slått fast
at den rødgrønne regjeringen skal gå
”imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor
viktige velferdsområder som helse, utdanning og
omsorg”. Men også at ”fornyelse og
utvikling er nødvendig for å unngå privatisering
og kommersialisering av velferdstjenestene”, og at Norge
ikke skal gå inn for en WTO-avtale som kan presse fram
privatisering av offentlige tjenester.
Det har ofte blitt hevdet at bruk av private tjenestetilbydere
ikke skal føre til privatisering, og at disse internasjonale
avtalene ikke fører til privatisering eller
privatiseringspress. Imidlertid ser vi at det hele tiden er et
press for å legge offentlige tjenester ut på anbud. For
eksempel var det høsten 2006 et initiativ fra Follo
interkommunale renovasjonsselskap om at nå måtte
avtaler med eierkommunene om drift av miljøstasjoner sies
opp fordi det måtte ut på anbud ifølge EUs krav.
Ifølge en juridisk betenkning fra Oppegård kommune
ville den eneste måten å hindre et slikt anbud på
være å definere selskapets virksomhet som
”egenregi”, men dette måtte da være en
definisjon som ble delt av alle selskapets eiere. Dette er bare et
av tusenvis av eksempler.
Mange kommuner og offentlige etater holder på å
drukne i anbudsarbeid, konsulentregningene stiger til himmels og
private tjenestekonsern med krav om profitt får en fast post
i trange offentlige budsjetter. EUs regelverk om anbud innen
offentlige anskaffelser oppfattes som mye strengere enn det er
grunnlag for. Det viser også nye dommer i
EF-domstolen.
I den norske loven om
offentlige anskaffelser (§ 3.1) står det: Enhver
anskaffelse skal så langt det er mulig være basert
på konkurranse uansett hvilken anskaffelsesprosedyre som
benyttes. Denne formuleringen har ført til
misforståelser om hva EU-direktiver krever, og ført
til press for konkurranseutsetting mot interkommunale selskap,
barnevern, asylmottak, renhold, eiendom med mye mer.
NHO har egne jurister med
egne tolkninger, og de lager statistikk over hvilket
økonomisk potensial det er for selskapene å komme inn
i offentlig sektor innen
renhold, ambulansedrift, helsetjenester med mer. NHO og KS
starter i disse dager opp et
femårig nasjonalt program for leverandørutvikling.
Dette må sees i sammenheng med NHO-presidentens strategi om
at norsk næringsliv skal komme seg ut av finanskrisen ved
å øke sin inntekstbringende aktivitet inne offentlig
sektor, og
NHOs offensive satsning på konkurranseutsetting av offentlig
sektor.
Egenenergi –
normaltilstanden
Offentlige tjenester og virksomheter
må ikke nødvendigvis underlegges anskaffelsesloven og
evige runddanser med konkurranse. Før presset på
privatisering var dette normaltilstanden for det offentlige –
eller rett og slett det som definerer det offentlige.
Egenregi er når det offentlige selv velger å
utføre oppgaver med egne ansatte, for eksempel ved kommunal
drift av et sykehjem. På grunn av den sterke tilknytningen
mellom oppdragsgiver og leverandør – både
organisatorisk og eiermessig – trenger man ikke underlegge
dette lov eller
forskrift om offentlige anskaffelser. Det foreligger ikke to
kontraktsparter og følgelig heller ingen gjensidig
avtale.
Når virksomhet drives i egenregi kan stat og kommune drive
ressurseffektiv omstilling og utvikling ut fra innbyggeres behov,
og med bruk av ansattes kompetanse. Men EU-regler og tilpasning til
Verdens handelsorganisasjon gjør at det ikke er like enkelt
lenger.
Det er enkle regler å forholde seg til, men de tåler
lite avvik. Nyere dommer i EU har bidratt til avklaring:
- Det kan ikke være noen private eiere i en virksomhet som
leverer offentlige tjenester i egenregi. En privat eier er nok til
at tjenestene som virksomheten utfører må på
anbud. (Ny
presisering av betingelsene for egenregi i EF-domstolen ) - Myndighetene skal ha samme kontroll med virksomheten som med
egne avdelinger. Dermed blir selskapsorganisering risikabelt.
Kontrollkravet kalles dette i jussen. Hvis virksomheten kan ta
store egne økonomiske beslutninger uten politisk kontroll,
eller det er et styre som i stor grad er oppnevnt av ikke
offentlige/politiske organ, kan kontrollkravet være så
svekket at en mister muligheten for egenregi. - Hovedparten av virksomheten skal være rettet mot det
offentlige (hvor mye ”hovedparten” utgjør er
uklart). Omsetningskravet – kalles det i jussen. Hvis et
interkommunalt avfallsselskap utnytter ledig kapasitet på
innsamlingsturer til å ta med næringsavfall, er det
greit. Hvis generell innsamling av næringsavfall blir
hovedaktiviteten, og i konkurranse med andre private, kan det
spøke for egenregi. - En tjeneste som har vært konkurranseutsatt kan tas
tilbake ved å iverksette punktene over. (Lov
å politisk omgjøre vedtak om
konkurranseutsetting)
Anbudstvangen og ressursforbruket ved konkurransene
har gjort at sammenslutningen
av kommuner i EU gjør opprør. De krever lettelse
i anbudsreglene og utvidet tolkning av egenregi.
Egenregi og
anskaffelsesregelverket
Anskaffelsesregelverket
setter imidlertid krav til prosedyrene dersom en velger å
konkurranseutsette, slik at leverandørene får
konkurrere på like vilkår. Hovedregelen er at
anskaffelsesregelverket gjelder dersom innkjøper og
leverandør er forskjellige rettsubjekter. Med andre ord,
dersom innkjøper og leverandør er det samme
rettsubjektet, er det egenregi. Da gjelder ikke
anskaffelsesregelverket.
Dynamisk utvikling av nye byråkratiske og dyre
anbudsregler
Både EUs direktiv om offentlige
innkjøp og den flernasjonale avtale (mellom OECD-land) i
Verdens handelsorganisasjon (WTO) om offentlige innkjøp
forplikter Norge til å følge spesielle regler for
konkurranse på tjenesteområdet.
Dette er dynamiske regler, som endrer seg med rettspraksis i
EF-domstolen og WTOs tvisteløsningsvedtak. En plikt til
å konkurranseutsette kan imidlertid følge av
EØS-forpliktelser om liberalisering, slik som for eksempel
EØS-regler som forplikter til å gradvis avvikle
Postens eneretter. Kollektivdirektivet legger også press
på konkurranseutsetting, selv om
europeiske fagorganisasjoner klarte å få til et
unntak: Dersom fylket driver kollektivtrafikken i egenregi, kan
konkurranseutsetting unngås. Men det krever et aktivt vedtak
av de folkevalgte.
Det er også under utarbeiding nye regler i WTOs
tjenestavtale (GATS), som er tenkt å bidra til at offentlige
reguleringer skal være minst mulig
”handelshindrende”. Avtalene er under forhandling, og
vil binde stater til en konkurransepolitikk på
tjenesteområder der de har forpliktet seg. Dette gjør
endringer i rammer innen bruk av private tjenestetilbydere for
offentlige tjenester svært vanskelig. Selv om EU
27.9.2006 klarte å endre sine forpliktelser i GATS,
skjedde det etter omfattende forhandlinger med 17 land. EU har ikke
fortalt hvilken kompensasjon den måtte betale til disse 17
for å endre deres markedsbetingelser i EUs marked.
————————————————————————————————————————- Den
rødgrønne regjeringens holdning til
egenregi
Regjeringa mener at konkurranseutsetting
ikke må settes i gang før fordelene ved egenregi er
vurdert. Det er mange fordeler ved egenregi. Ved egenregi sparer vi
de kostnadene konkurranseutsetting medfører. I tillegg
sparer vi tapene som kan oppstå hvis kontraktsparten ikke
gjør jobben som forutsatt. Ved egenregi er det dessuten
lettere å tilpasse seg nye omstendigheter som kan dukke opp
underveis, ettersom du ikke er bundet til noen kontrakt.
Ved egenregi har man også kontroll over arbeidssituasjonen
til de ansatte. Vi unngår at konkurranse på pris
går ut over arbeidssituasjonen og faglige rettigheter.
Det er viktig med spillerom for å kunne utføre
tjenester i egenregi og i den organisasjonsform som er mest
hensiktsmessig. Det er derfor viktig at EØS-reglene gir
slikt spillerom.
På noen områder ønsker Regjeringa ikke
konkurranseutsetting. I Soria Moria erklæringen sier vi at vi
vil styrke det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale
velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning. Regjeringa vil
motarbeide kommersialisering på disse områdene.
Videre ønsker ikke regjeringa at ytterligere
jernbanestrekninger settes ut på anbud. Bondevik-regjeringen
satte Gjøvikbanen ut på anbud, og planla at flere
jernbanestrekninger skulle konkurranseutsettes. Regjeringa har satt
bremsene på. Bondevik-regjeringen satte også i gang en
utredning om ytterligere konkurranseutsetting av Jernbaneverkets
produksjonsvirksomhet. Regjeringa vil ikke videreføre dette
arbeidet, men se nærmere på hvordan jernbaneverkets
produksjonsvirksomhet kan effektiviseres uten
konkurranseutsetting.
På initiativ fra Bondevik-regjeringen vedtok stortinget i
forrige stortingsperiode å avvikle Postens siste eneretter
fra 1. januar 2007. Dette er tidligere enn det som planlegges for
resten av EU, der det opereres med en planlagt liberalisering fra
2009. Dette skal imidlertid utredes nærmere. Regjeringen vil
utsette liberaliseringen av Posten, blant annet av hensynet til
distriktene. Regjeringa mener distriktene vil få et billigere
og bedre posttilbud dersom liberaliseringen utsettes.
Konkurranse på like vilkår? Innlegg av
statssekretær Wenche Lyngholm (SV), på KS Bedrifts
årskonferanse, 7. februar 2006.
———————————————————————————————————————–
Referanser:
Stortingets utredningsseksjon (2010):
Oversikt over regelverk for offentlige anskaffelser
Hans Petter Graver, professor dr. juris ”Offentlige anskaffelser og interkommunalt
samarbeid”
Janicke Wiggen (2009) Interkommunalt samarbeid og egenregi – en
avklaring fra EF-domstolen, Lov og Rett, vol 48, 6, 2009,
2.342-360. (kan finnes her,
men krever adgang til idunn: )
BVT Innkjøp (innkjøpssamarbeid mellom Buskerud,
Telemark og Vestfold) samle
side om offentlige ansaffelser og egenregi med kort
informasjon om egenregi og oppdatering på terskelverdier for
innkjøp.
———————————————————————————————————————–
Les også notatet «Offentlige
tjenester: Angst for feilsteg driver fram privatisering»
på For velferdsstatens temasider om offentlig
styring og privatisering.