Av Asbjørn Wahl
Publisert i
For velferdsstatens nyhetsbrev 3/2010
Det er på tide å rope varsku om den systematiske
mistilliten overfor klientene som den nye sosialpolitikken
representerer. Mens den politiske eliten snakker om
ansvarliggjøring og aktivisering, har mange av deres metoder
åpenbart motsatt effekt.
Tidligere nestleder i Norsk Lærerlag, Gjertrud Eggen, som
selv har vært syk i seks år, og som etter hvert mottok
tidsbegrenser uførestønad, gir et sterkt vitnesbyrd
om hvordan dette oppleves i et debattinnlegg
i Aftenposten (18.03.2010). Hun føler seg
”maktesløs, ydmyket og umyndiggjort” av den nye
ordningen. Den innebærer blant annet at om lag 50.000 flere
nå må fylle ut og sende inn et skjema hver 14. dag,
hvis ikke kan de risikere å miste stønaden. Det
argumenters med at det skal gi grunnlag for bedre oppfølging
av den enkelte, men alle som kjenner til NAVs problemer,
skjønner at de ikke vil være i stand til å gi de
50.000 ekstra noen individuell oppfølging. Gjertrud Eggen
konstaterer at hun allerede før denne nye ordningen
trådte i kraft, ikke hadde blitt kontaktet eller innkalt til
noe møte med NAV i løpet av de 6 årene hun har
vært syk. Med nyordningen blir det med andre ord bare mer
byråkrati – og mer kontroll og storebror-ser-deg
mentalitet. På tross av at man kan bli gående med slik
stønad i flere år, mister man stønaden om man
tar ferie. Mistenkeliggjøringen har med andre ord tatt
fullstendig overhånd. Holdningen ser ut til å
være, at dersom folk får det ubehagelig nok, vil de nok
komme seg i arbeid igjen. I politikernes øyne er det
åpenbart unnasluntring og arbeidsmoralen som er problemet.
Slik vokser et kynisk og stadig mer menneskefiendtlig regime fram.
Hvem blir den første som tar fornuften fatt?
Andre medieoppslag:
Frustert over nye regler i NAV (Hadeland,
29.03.2010)
Fortvilte Nav brukere ringte
hjelpetelefon (P4, Oslo 24.03.2010)