Publisert i
For velferdsstatens nyhetsbrev 4/2010
Det er tre viktige elementer i Frps politikk; mer bruk av
private sykehus, sentralisert styring i et direktorat og enda
sterkere stykkprisfinansiering. Med andre ord, mer av det som
skaper krise i helsesektoren.
Lokalsykehusene vil selvfølgelig ikke finne noen
beskyttelse i et system med mer marked, mer konkurranse og enda
sterkere sentral byråkratisk styring. Det er derfor ingen
grunn til å la seg lure av FrPs frieri til
sykehusopprøret. Opprøret styrkes og utvikles best
langs de linjer som de allerede har arbeidet langs. Det som trengs
i sykehussektoren er mindre marked og mer politisk, demokratisk
styring. Og styringsmodellen må legges om – fra
bunnlinjestyring der marked, konkurranse og stykkpris utgjør
hovedelementene – til styring etter kvalitetskriterier og
samfunnsmessige mål.
Problemet er selvfølgelig at det er den sittende
regjeringas sykehuspolitikk som for tida bidrar til å legge
landet åpent for FrPs høyrepopulistiske propaganda. I
forslaget til helseforetakslov i 2001 skrev Stoltenberg
I-regjeringa: ”En viktig premiss for regjeringens
reformarbeid på helsesektoren er nettopp å sikre
tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi.
(…) En annen viktig premiss for reformen er at helsesektoren
også i fremtiden skal være underlagt politisk styring
for å sikre nasjonale velferdspolitiske mål.” Med
de gjennomførte og planlagte sykehusnedleggelser, i
foretakenes regi, kan man vanskelig argumentere for at
helsesektoren er underlagt politisk styring eller at den sikrer lik
tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi.
Det er derfor kun gjennom å støtte opp om
opprøret nedenfra at dette kan endres.
Les mer om helseforetaksreformen, Samhandlingsreformen og kampen
for lokalsykehusene på For velferdsstatens temasider om
sykehus.