Av Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdsstaten
Publisert i Dagavisen 6.05.2010 (pdf)
Soria Moria-erklæringene (2005-13) har slått fast at
den rødgrønne regjeringen skal gå «imot
konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige
velferdsområder som helse, utdanning og omsorg», og at
«fornyelse og utvikling er nødvendig for å
unngå privatisering og kommersialisering av
velferdstjenestene». Men det finnes ingen offentlig veileder
eller informasjonstjeneste om fordelene ved å unngå
anbudstyranniet ved å bruke egne ansatte.
Overveldende fokus på det offentlige som innkjøper,
kunde og markedsaktør er kanskje naturlig, i og med at det
offentlige kjøper private varer og tjenester for om lag 330
milliarder kroner årlig. Desto mer besynderlig blir mangelen
på debatt om rammene og betingelsene for å drive
tjenestene i egenregi. Dette til tross for at tjenester i offentlig
regi beløp seg til om lag 535 milliarder kroner i 2009.
Oppfølgingen av at alle regler følges ved offentlige
anskaffelser nærmer seg hysteri. Stadig skjerpet regelverk,
hurtigarbeidende klagenemnd for private tilbydere og veiledere fra
flere departement. En egen informasjonsside og kurs hos
Direktoratet for fornying og IKT skal sikre økende
kunnskaper om konkurranseregelverket. Den nyeste offentlige
utredning om Håndhevelse av regelverk for offentlige
anskaffelser fra 16. april søker å stramme inn
handlingsrommet enda mer.
Mediestorm og politisk harme over eventuelle avvik overgår
nesten alle andre regelbrudd i norsk offentlighet. Brudd på
det demokratiske handlingsrommet innen offentlige tjenester blir
tilsvarende undereksponert. Det enorme misforholdet i informasjon
bidrar til at stadig flere offentlige tjenester skyves i retning av
konkurranseutsetting og outsourcing.
Angsten for å bryte anbudsregelverket, er blitt
betraktelig sterkere enn kunnskapen om alternativene. Det er ikke
etablert noe tilsyn, veileder eller hurtigarbeidende klagenemnd for
å ivareta offentlige tjenester som offentlige, med de
demokratiske rettighetene til informasjon og medvirkning i
beslutninger som angår oss. I stedet svekkes politisk
kontroll med og prioritering av tjenestene. Valgte politikere
fraskriver seg ansvar for gjennomføringen av offentlige
oppgaver. Private får sugerør i de offentlige kassene,
arbeidsmiljølov, hovedavtale og tariffavtaler er under
press.
Det finnes ingen hurtigarbeidende klageordning for innbyggere
eller fagorganisasjoner som mener at private urettmessig har
fått levere offentlige tjenester med dårligere arbeids-
og lønnsbetingelser, at mulige innsparinger ved
konkurranseutsetting eller offentlig-privat-samarbeid (OPS) ikke er
dokumentert, eller at avkastning og endringer i arbeidsbetingelser
for private leverandører holdes hemmelig.
Særlig sterk er angsten for å bryte EUs anbudsregler
for offentlige anskaffelser. Men EUs uklare definisjon av
offentlige tjenester gir et stort handlingsrom til å
unngå anbudstvang. Den norske EU-delegasjonen understreker i
rapport i 2007 at «medlemslandene som følge av EUs
nærhetsprinsipp har stor frihet til selv å definere
hvilke tjenester de anser å være av allmenn interesse
og hvordan de skal finansieres, organiseres og
utføres». Videre heter det at «EU-lovgivningen
for konkurranse, offentlig støtte og offentlige anskaffelser
kun får anvendelse på tjenester av allmenn
økonomisk interesse, en avgrensning som kan være
uklar».
EU-kommisjonen presiserer at tjenester av allmenn interesse
knyttes til at det offentlige har en forpliktelse overfor
innbyggerne. Det er altså i stor grad offentlige myndigheters
ansvar å avgjøre art og rekkevidden av slike
tjenester. «Det blir dermed i praksis opp til medlemslandene
hvordan håndteringen av tjenester av allmenn interesse skal
foregå, – om tjenesten skal leveres av myndigheten selv
(egenregi) – eller konkurranseutsettes,» skriver den
norske EU-delegasjonen i Brussel.
Å utføre tjenester med egne ansatte kalles i
EU-retten for «egenregi». Det betyr å unnta
tjenestene fra EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige
anskaffelser. Reglene er enkle, men tåler lite avvik. Nyere
dommer i EU har bidratt til avklaring: Det kan ikke være noen
private eiere i en virksomhet som leverer offentlige tjenester i
egenregi.
Myndighetene skal ha samme kontroll med virksomheten som med
egne avdelinger. Dermed blir selskapsorganisering risikabelt. Om
virksomheten kan ta store egne økonomiske beslutninger uten
politisk kontroll, blir tvilsomt. Hovedparten av virksomheten skal
være rettet mot det offentlige. Hvor mye
«hovedparten» utgjør, er uklart. En tjeneste som
har vært konkurranseutsatt kan tas tilbake ved å
iverksette punktene over.
EF-domstolen kan overprøve den nasjonale praksis. Av og
til faller det positivt ut for offentlig egenregi. EUs regelverk om
anbud innen offentlige anskaffelser oppfattes som mye strengere enn
det er grunnlag for. Hvilke sektorer og tjenester som kan defineres
som egenregi, er foreløpig ikke klart definert. Her
står det altså en viktig definisjonskamp Det er tid for
å la angsten slippe taket og utvide vår politiske
handlingsrom.
Å drive offentlige tjenester i egen regi er
normaltilstanden, framfor å drukne i anbudsarbeid og
konsulentregninger. Å hindre at private tjenestekonsern med
krav om profitt får en fast post i trange offentlige
budsjetter, kan være et mål i seg selv. Det er derfor
vi har politikk og offentlige sektor.
Rettigheter og universell tilgang til basale tjenester i
samfunnet, uavhengig av inntekt, klasse eller bosted har aldri
kunnet bli levert av markedet. Markedet leverer på bakgrunn
av kjøpekraft. For universelle rettigheter er det
avgjørende at fordelingen gjøres uten at private
aktører skal profittere på de kjøpesterke og
geografisk sentrale deler av markedet, og få det offentlige
til å betale for de med lave inntekter og mer grisgrendte
områder. Derfor er det viktig å bruke maksimalt det
handlingsrommet internasjonale avtaler gir, og å utvide og
utfordre det gjennom aktive politiske valg.
Les også bakgrunnsnotatet for denne kronikken «Offentlige
tjenester: Angst for feilsteg driver fram privatisering» og et
tilsvarende notat om bruk av offentlig egenregi som alternativ til
konkurranseutsetting «Tilbud
av offentlige tjenester og bruk av «egenregi» på For
velferdsstatens temasider om offentlig
styring og privatisering.
