For velferdsstatens siste nyhetsbrev i 2010 ble sendt ut 22.desember. Dette nyhetsbrevet har saker om Velferdskonferansen 2011, sykehus-Norge, debatten om konkurranseutsetting, myten om «tredagers» og nytt fra verktøykassa for kommuneaktivister.
Innhold:
- Velferdskonferansen 2011 – Ta tjenestene tilbake!
- Det stormer i sykehus-Norge
- Debatten om konkurranseutsetting og privatisering raser videre
- Myten om ”tredagers”
- Nytt i verktøykassa: Hvem eier barnehagene i din kommune?
- Manifest årskonferanse 2011
1. VELFERDSKONFERANSEN 2011 – TA TJENESTENE TILBAKE!
På tross av politiske lovnader om stans i privatiseringen går utviklingen ubønnhørlig i motsatt retning: Det blir flere private aktører, flere private sugerør i offentlige kasser, mindre politikk – mer marked og flere anbudsrunder. Mange politikere føler seg som selskapsgisler i utallige styreverv.
Men det finnes alternativer. Mange steder opplever vi nå at folk organiserer seg for å bygge solidariske samfunn. Samfunn som tar styringen tilbake, tar tjenestene tilbake, gir velferdsytelser i egen regi. Samfunn som både utnytter handlingsrommet og utvider det. Dropper anbudshysteriet. Skaper fornyet kvalitet med egne ansatte. Tar grep mot et stadig mer brutalt arbeidsliv.
Det er bare gjennom kunnskap, organisering og mobilisering, samt ved å utfordre makta og mytene at vi kan utvikle og realisere alternativene. 23. mai 2011 arrangerer For velferdsstaten Velferdskonferansen 2011 – ”Ta tjenestene tilbake!” på Oslo kongressenter (Folkets Hus)og Litteraturhuset i Oslo. Sett av 23. mai for å bli med og ta tjenestene tilbake!
2. DET STORMER I SYKEHUS-NORGE
I høst har det stormet mer enn på lenge i sykehus-Norge (se For velferdsstatens temasider om sykehus). I lokalsamfunn etter lokalsamfunn aksjonerer befolkningen for å forsvare sitt lokalsykehus. Nylig samlet de seg til felles protest foran Stortinget. Mange lokalsykehus er allerede nedlagt, andre har mistet, eller står i fare for å miste, fødeavdeling eller akuttberedskap. Forsvinner disse, vet de fleste at det knapt kan kalles et sykehus lenger. Regjeringen anklages for løftebrudd, medlemmer og lokallag melder seg ut av, eller truer med å melde seg ut av, Arbeiderpartiet.
Sykehusreformen av 2001 var fra starten av et feilsteg. Organisering i helseforetak og etablering av et helsemarked, svekking av den politiske styringen og innføringen av et regnskapssystem fra privat sektor var nok i samsvar med den da dominerende markedsliberale tenkingen, men den passer dårlig som modell for en av våre største velferdsinstitusjoner. New Zealand hadde allerede vært nødt til å forlate denne modellen før den ble innført her i landet. Skottland forlot den engelske markedsmodellen så snart de fikk anledning, og har tatt helsesektoren tilbake i egenregi under full offentlig styring. Diskusjonen omkring nytt sykehus i Molde har mer enn noe annet vist at politikerne har fraskrevet seg styring over sykehuspolitikken. De henviser kun til eventuelle beslutninger i det regionale helseforetaket Midt-Norge (der de riktignok, i følge media, driver lobbyarbeid bak kulissene for å påvirke resultatet).
Det er derfor bra at statsminister Jens Stoltenberg i Stortinget nylig åpnet for en revurdering av sykehusreformen. Nå gjelder det å holde presset oppe, samt tunga rett i munnen. Ikke alle nye modeller trenger nemlig å være til det bedre. Sykehusdirektorat, privatisering og økt stykkprisfinansiering á la Fremskrittspartiet og til dels Høyre er ikke veien å gå. Tre prinsipper er viktige: 1) Foretaksmodellen må avvikles og markedstenkingen legges vekk. 2) Den politiske styringen må sikres. 3) Den lokale, demokratiske forankringen må befestes. Hent gjerne inspirasjon fra den skotske modellen.
3. DEBATTEN OM KONKURRANSEUTSETTING OG PRIVATISERING RASER VIDERE
Siden siste nyhetsbrev har Fagforbundet lansert sitt notat ”Tenk på et tall” der de går til kraftige angrep på NHO Service sin kommunale privatiseringspropaganda. Fagforbundets notat plukker fra hverandre deres ”Ressurs- og effektivitets”-analyser. Disse analysene har fått stor oppmerksomhet i kommune-Norge i høst, særlig som verktøy for privatiseringsivrige representanter for Høyre og Frp.
Selv om administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund, gjorde retrett etter kritikken, og hevdet at ”analysene fra NHO Service har aldri, slik Fagforbundet argumenterer, hevdet å utgjøre en fullstendig analyse av hver enkelt kommunes ressursbruk” (Innlegg i Klassekampen 03.12), ser dette ikke ut til å stoppe kampanjen på lokalt plan. Analysene har særlig vært brukt i høstens kommunale budsjettdebatter, og da som konkrete bevis for hvor mye den enkelte kommune kan spare ved å konkurranseutsette ulike offentlige tjenester.
Fagforbundet har etablert en egen ressursside i tilknytning til notatet ”Tenk på et tall”. Innlegg fra den påfølgende debatten i Klassekampen, Sykepleien og lokalpresse kan du følge på For velferdsstatens nettsider i sakene Debatt om konkurranseutsetting og Mer debatt om konkurranseutsetting.
4. MYTEN OM ”TREDAGERS”
”Det er ingenting som tyder på at ordningen med egenmeldinger ved sykdom blir misbrukt”, het det i en artikkel i Aftenposten (28.11.2010). Til grunn for den klare konklusjonen lå en fersk studie fra Frisch-senteret (artikkel i ”Søkelys på arbeidslivet” kan lastes ned og leses her). Ettersom Frisch-senteret jevnlig har foret oss med antydninger om at dårlig arbeidsmoral er en vesentlig årsak til fravær og utstøting fra arbeidslivet, var konklusjonen derfra heller oppsiktsvekkende.
I studien hadde forskerne studert sykefraværet ved et stort norsk konsern med over 700 ansatte. Bedriften deltok i ordningen med Inkluderende arbeidsliv, der men kan ta inntil åtte sammenhengende fraværsdager med egenmelding – totalt 24 dager i året. Blant konklusjonene finner vi:
* Svært få arbeidstakere tar seg fri mer enn tre dager i strekk med egenmelding.
* En stor andel har overhodet ikke egenmeldt sykefravær i løpet av et år.
* Så godt som ingen bruker hele kvoten på 24 dager i året.
* Egenmeldt fravær er ikke høyere på mandager/fredager enn ellers i uka.
* De som har egenmeldt fravær, kommer tilbake på jobb lenge før de må.
* Sykdom, ikke arbeidsmoral, avgjør hvor mye man bruker egenmelding.
Funnene er ”en god indikasjon på at arbeidsmoralen er god og at arbeidstakerne ikke utnytter systemet”, understreker en av forskerne. Vi har ikke sett at Høyre eller FrP har kommentert funnene. Civita, derimot, biter seg fast i bordkanten og påstår hardnakket – og uten dokumentasjon – at ”funnene kan like gjerne bekrefte det motsatte av at arbeidsmoralen er uviktig”. Nå venter vi i spenning på om NHOs årskonferanse i januar vil ta konklusjonene inn over seg, eller om myten om ”tredagers” og dårlig arbeidsmoral fortsatt holdes i live. En av forskerne bak undersøkelsen hevder at ”det er overraskende at vi ikke finner noen indikasjoner på misbruk av egenmeldingsordningen”. Hvorfor så overrasket, spør vi?
5. NYTT I VERKTØYKASSA: HVEM EIER BARNEHAGENE I DIN KOMMUNE?
I siste nyhetsbrev lanserte For velferdsstaten vår nettbaserte Verktøykasse for kommuneaktivister der man finner tips, nyttige råd og ressurser for alle som ønsker å delta i kampen for demokratisk kontroll over de offentlige tjenestene. Siste nytt i verktøykassa er Hvem eier de private barnehagene i din kommune? Dette er en tretrinns veiledning til hvordan du kan finne ut hvem som eier de private barnehagene, og om eierstrukturen gir grunn til å spørre om hvor mye av foreldrebetalingen og de offentlige tilskuddene som er kommet barna til gode – og hvor mye som forsvinner i private lommer.
6. MANIFEST ÅRSKONFERANSE 2011
Hva skjer med Den norske modellen? Norge har firedoblet antall milliardærer på ti år. Sosial dumping brer seg i flere bransjer. Bedrifter nekter fagorganiserte å inngå tariffavtale. Bli med og diskuter framtida for Den norske modellen på Manifest Analyses Årskonferanse 1. mars 2011.
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
