For velferdsstatens første ordinære nyhetsbrev i 2011 ble sendt ut 28. januar. Nyhetsbrev 1/11 innholder saker om Velferdskonferansen 2011, regjeringens sykehjems-satsning, statlig styring, kontroll med kommunale selskaper, NHOs skolering av høyresida og Manifest årskonferanse 2011.
Innhold:
1. Velferdskonferansen 2011 – Ta tjenestene tilbake!
2. Regjeringen inviterer private med i sykehjem-satsingen
3. Statlig, men uavhengig? – Departementene abdiserer fra politisk styring
4. Ta tjenestene tilbake: Kommunal eierskapsmelding til etterfølgelse
5. Slik skolerer NHO Service høyresida om konkurranseutsetting
6. Manifest årskonferanse 2011
1. VELFERDSKONFERANSEN 2011 – TA TJENESTENE TILBAKE!
23. mai avholdes Velferdskonferansen 2011 i Oslo kongressenter / Folket Hus. Program og påmeldingsskjema legges ut på www.velferdsstaten.no i neste uke. ”Ta tjenestene tilbake!” er temaet. Vi skal se på hvordan vi målrettet kan ta tilbake tjenester som er privatisert, samt gjenerobre offentlig styring og kontroll fra den markedsstyring som har dominert offentlig forvaltning på alle nivåer de siste tiårene.
Samme kveld kl 19-21 inviterer vi til lokalpolitisk debatt med samme tema i Litteraturhuset. Møtet arrangeres i samarbeid med LO i Oslo og lokale fagforbund og er åpent for alle. Her håper vi å kunne synliggjøre de politiske forskjellene, og gjør valget klarere for innbyggere i hovedstaden.
Sett av dagen, meld deg på – og bli med og gjør kommunevalgkampen til en kamp om politisk retning!
2. REGJERINGA INVITERER PRIVATE MED I SYKEHJEM-SATSINGEN
”Regjeringen øker investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser med til sammen 2,5 milliarder kroner de neste fem åra, og åpner for at private aktører kan bygge sykehjem”, het det i en melding fra NTB denne uka. At det satses mer på bygging av sykehjem er både viktig og riktig. At private profittinteresser skal få en sentral posisjon i denne satsingen strider imidlertid mot regjeringas egen plattform. ”Vi vil gå imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som utdanning, helse og omsorg», het det i Soria Moria 1. «Regjeringen vil ikke privatisere eller kommersialisere grunnleggende velferdstjenester», heter det i Soria Moria 2. Det er først og fremst NHO og de store, private omsorgskonsernene som har vokst fram de siste årene, som nå jubler over regjeringas storstilte åpning for private.
Det eksisterer en myte om at det ikke spiller noen rolle om det er offentlige eller private som utfører disse oppgavene så lenge det er det offentlige som finansierer og styrer. Det fikk vi effektivt motbevist i fjor, da regjeringa prøvde å sette grenser for profittuttak i de private barnehagene. De private kapitalinteressene var der blitt så sterke at de skremte regjeringa til å trekke forslaget. Skal vi nå få samme avhengigheten av private profittinteresser også innen eldreomsorgen?
Som vi har vist i vårt hefte ”Private sugerør i fellesskapets kasser” har det skjedd en omstrukturering blant de private aktørene både innen barnehager, barnevern og eldreomsorg de siste årene. Nå er det i økende grad multinasjonale konserner, i stor grad eid av finansielle investorer etablert i skatteparadis, som styrker sin posisjon. I tillegg har vi sett hvordan de kommersielle aktørene driver omfattende strategisk selskapsstrukturering for lettere å kunne berike seg på de offentlige støtteordningene (oppdeling i holdingselskap, eiendomsselskap, driftsselskap, selskaper for utleie av personale, inkassoselskap osv.). Nå skal det altså bli mer av dette også innen eldreomsorgen.
3. STATLIG, MEN UAVHENGIG? -DEPARTEMENTENE ABDISERER FRA POLITISK STYRING
En ny rapport ”Statlig, men uavhengig?” fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) viser at politikerne har overført omfattende fullmakter til forvaltningsorganer. I halvparten av de statlige organene (169 underorganer) har statsrådene frasagt seg retten til å styre. Det gjelder sentrale området som Helsedirektoratet, Statens veivesen og 38 andre statlige organer. Mye av ansvarsfraskrivingen skjer muntlig. Ansvarsforholdene er dels uavklarte. Det betyr at departementet ikke vet om de kan styre, eller om det er en statlig direktør som sitter med ansvaret.
Seniorrådgiver i Difi, Svein Eriksen, sier til avisa Klassekampen (15.1.2011) at vedtak om å innsnevre statsrådenes makt som en hovedregel skal skje i lovs form. Måten dette nå skjer på, ser derfor ikke ut til å følge reglene fra Stortinget. Difi skriver at ”I Norge legges det stor vekt på at forvaltningsvedtak skal være under statsrådens styring og kontroll, men det viser seg at den faktiske utviklingen har gått i en annen retning.” Grunnloven krever at statsrådene har ansvar overfor Stortinget. Rapporten har ført til at Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité har bedt statsråden om å redegjøre for saken (her). Difi-rapporten dokumenterer en utvikling som også professor i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Lillehammer, Noralv Veggeland, beskriver i sin nye bok ”Den nye reguleringsstaten – Idébrytninger og styringskonflikter”.
4. TA TJENESTENE TILBAKE: KOMMUNAL EIERSKAPSMELDING TIL ETTERFØLGELSE
Blir kommunepolitikerens rolle etter hvert redusert til å sitte i styrer i interkommunale selskaper eller kommunale aksjeselskaper? Hvilken rolle og hvilket mandat har en politiker som har fått i oppgave å sitte i et slikt styre? Kan formannskapet og kommunestyret styre sine selskap og foretak? Hvorfor er virksomheten ikke organisert i den vanlige kommunale forvaltningen? Gir organiseringen føringer for om tjenestene må konkurranseutsettes?
Dette er spørsmål Steinkjer kommune har stilt seg. Resultatet har blitt en mer aktiv og tydelig eierskapspolitikk. Blant annet har flere virksomheter blitt tatt tilbake til forvaltningen under full politisk styring. Prosessen og vedtakene i Steinkjer kan være en mal for andre kommuner (her). Kommunestyret stilte seg spørsmålene: Hvorfor er det ønskelig eller eventuelt fordelaktig med en utskilling? Hvilke eventuelle ulemper i forhold til samordningsbehov med den rådmannsorganiserte virksomheten? Hvilke mulige rollekonflikter kan det være om politikere sitter i et selskapsstyre? Vil Forskrift om offentlige anskaffelser kunne legge uheldige føringer/begrensninger på muligheten for den kommunale styringa?
Kommunenes sentralforbund, KS, har gitt ut rapporten ”Eierskap. Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene” for å bistå kommunenes eierskapspolitikk. Kommunal- og regionaldepartementet, KRD, har finansiert rapporten ”Lokalt folkestyre AS”, som et ledd i forskningsprosjektet: ”Kommunale selskapsformer – styring, kontroll og demokrati”.
I For velferdsstatens serie, Ta tjenestene tilbake, har vi tidligere vist hvilke betingelser som må være til stede for å utføre offentlige tjenester med egne ansatte – såkalt egenregi, og dermed unngå EUs konkurranseregler om offentlige anskaffelser. Kontrollkravet, at politikerne har like god kontroll med virksomheten som med egne etater, er avgjørende for å kunne droppe anbudskonkurranser. Leder av Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet, Fanny Voldnes, har utarbeidet en oversikt over ulike organisasjonsformer i kommunal virksomhet, og i hvilken grad de kan tilfredsstille kravet til politisk styring og kontroll.
5. SLIK SKOLERER NHO SERVICE HØYRESIDA OM KONKURRANSEUTSETTING
Det har vært en del oppmerksomhet rundt at NHO Service skolerer Høyres ordførerkandidater i konkurranseutsetting på Høyres lokalpolitiske fagkonferanse. I fjor høst deltok NHO Service med liknende innlegg på Frps kommunalpolitiske konferanse. At NHO Service, som er interesseorganisasjon for de bedriftene som gjerne vil ha sugerør i de offentlige kassene, allierer seg med politiske meningsfeller, bør ikke overraske noen. Det som derimot er verdt å se nærmere på, er hvilke budskap og virkemidler NHO Service forer høyresidas valgkamptropper med.
NHO Service sitt hovedverktøy er ”Ressurs- og effektivitetsnotater” som påstår å beregne kommunale innsparingspotensial ved konkurranseutsetting. Disse notatene brukes flittig på tross av den slående kritikken mot seriøsiteten og fagligheten i disse. Kritikken har blant annet førte til at administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund, måtte gå ut og si at notatene ”aldri hevdet å utgjøre en fullstendig analyse av hver enkelt kommunes ressursbruk på helse- og omsorgstjenester”. Likevel snakket Furulund til Høyres kommunepolitikere under tittelen ”Hvordan bruke dette (ressurs- og effektivitetsanalyser) til å lage alternative kommunebudsjetter?”
I presentasjonen for Frps kommunetropper beskrev Dag Ekelberg det NHO Service anser som ”myter og ideologi”, nemlig: 1) ”De ansatte taper på konkurranse”, 2) ”Det er lite å spare”, 3) ”Galt at private tar ut gevinst” (skatteparadiser), 4 )”Kvaliteten ofres til skade for brukerne” og 5) ”Lommebokvelferd og privatisering truer velferden”(”amerikanske tilstander”). Dette er ikke myter, men virkelighetens konsekvenser og konkrete erfaringer med konkurranseutsetting og privatisering. Argumentasjon og dokumentasjon av denne virkeligheten finnes i Fagforbundet sitt ”Tenk på et tall!”-arbeid, som er en grundig gjennomgang av NHO Service sine propagandanotater, og For velferdsstatens hefte ”Private sugerør i fellesskapets kasser” med tilhørende ressurssider på våre hjemmesider.
6. MANIFEST ÅRSKONFERANSE 2011
Hva skjer med Den norske modellen? Norge har firedoblet antall milliardærer på ti år. Sosial dumping brer seg i flere bransjer. Bedrifter nekter fagorganiserte å inngå tariffavtale. Bli med og diskuter framtida for Den norske modellen på Manifest Analyses Årskonferanse 1. mars 2011.
———————————————————————-
Med hilsen
For Velferdsstaten
