Nyhetsbrev 3/2011, som ble sendt ut 29. mars, innholder saker om Velferdskonferansen 2011 – Ta tjenestene tilbake, nytt notat om barnehagefinansiering, utviklingen i EU, slik tok de tjenestene tilbake, debatt mellom For velferdsstaten og Attendo Care AS og mer om kommersielle velferdsaktører.
Innhold:
- Meld deg på Velferdskonferansen 2011!
- Nytt notat om barnehagefinansiering: Mer penger til barna?
- Dramatisk utvikling i EU
- Slik tok de tjenestene tilbake! Greverud sykehjem i Oppegård
- For velferdsstaten i debatt med Attendo Care AS
- Mer om kommersielle velferdsaktører
1. MELD DEG PÅ VELFERDSKONFERANSEN 2011!
Vikarbyrå-skandalene viste oss nok en gang hvordan det kan gå når profittmotivet slippes til i våre velferdstjenester. De nye barnehage-millionærenes massive kampanje for å hindre regjeringa fra å innføre utbyttebegrensning i de private barnehagene i fjor høst, viste hvordan maktforholdene endres når privat kapital får en sterk posisjon innen velferden. Den utstrakte frustrasjonen blant svært mange offentlig ansatte med markedsinspirerte ”New Public Management”-reformer avdekker hva som skjer når det offentlige prøver å etterligne det private næringsliv i måten å organisere og drive sine virksomheter på. Resultatet blir ovenfrastyring, utvikling av et byråkratisk rapporterings- og mistillitsregime og svekket demokratisk kontroll med utskilte enheter.
Målet med Velferdskonferansen 2011 er å vise konkret hvordan vi kan unngå denne utviklingen, hvordan vi kan ”Ta tjenestene tilbake!”. Vi ser på det juridiske handlingsrommet til å unngå EUs og EØS-avtalens press for markedsretting og konkurranseutsetting. Vi gjennomgår erfaringer for hvordan vi kan bygge barrierer mot privatisering og utvikle tjenestene med egne ansatte. Vi viser hvilke alternativer som eksisterer til New Public Management og privatisering av offentlige tjenester, alternativer som setter kvalitetsutvikling basert på de ansattes kompetanse og kreativitet i sentrum.
Velferdskonferansen 2011 skal bidra til å fylle verktøykassa til alle som ønsker å bygge og styre denne velferdsstaten gjennom tillitsverv innen politikk, fagbevegelse og sivilsamfunn. For påmelding, program og mer informasjon om Velferdskonferansen 2011, se konferansesidene.
2. NYTT NOTAT OM BARNEHAGEFINANSERING: MER PENGER TIL BARNA?
Under ”barnehageløftet” har de store, kommersielle barnehagekonsernene ekspandert på bekostning av ideelle, foreldredrevne og andelseide barnehager. Barnehager begynner å bli en handelsvare og god butikk. Clas Jostein Claussen, 1. amanuensis ved Høgskolen i Oslo, har på vegne av For velferdsstaten skrevet notatet ”Nytt finansieringssystem for barnehagene – Mer penger til barna?” Der analyserer han den nye forskriften for kommunal finansiering av private barnehager, eller ”ikke-kommunale barnehager”, som regjeringen har valgt å kalle dem. I tillegg ser han på utviklingen innen barnehagemarkedet under ”barnehageløftet”. Claussen har gjort et viktig gravearbeid, for mye av dette finnes det ikke tidligere undersøkelser om eller statistikk for.
Kommunene har nå overtatt finansiering og kontroll med denne store uoversiktlige sektor av kommersielle og ikke-kommersielle private aktører, med et vell av organiseringsformer og svært oppfinnsomme konsernstrukturer. De skal sikre likeverdig behandling av private og offentlige barnehager, likeverdige lønns- og arbeidsbetingelser for ansatte, likeverdige opplæringsbetingelser for kommunens barn. Med på lasset har kommunene fått en stor og velorganisert motpart, bransje- og lobbyorganisasjon, Private Barnehagers Landsforbund, som er villig til å bruke drastiske tiltak om ikke kommunene skikker seg vel, med krav om stenging og oppsigelse av barn.
Med denne rapporten ønsker For velferdsstaten å bidra både til målet om full barnehagedekning og et nytt mål, nemlig at alle pengene skal komme barna i barnehagen til gode. Hvis du lurer på hvem som eier barnehagene i nærheten av deg, finner du For velferdsstatens guide ”Hvem eier de private barnehagene i din kommune? i vår Verktøykasse for lokalaktivister. Se også For velferdsstatens temasider om privatisering.
3. DRAMATISK UTVIKLING I EU
EU, som på mange måter har vært et felles prosjekt på tvers av de tradisjonelle politiske skillelinjene i EU-landene, er i ferd med å slå alvorlige sprekker. Europakten, som ble vedtatt på EU-toppmøtet forrige uke, møtes av skarp kritikk fra de fleste sosialdemokratiske og sosialistiske partiene. Fra en så godt som samlet europeisk fagbevegelse er reaksjonene enda sterkere. For første gang i historia oppfordrer Euro-LO EU-parlamentet til å avvise en traktatendring. Høyre-venstredimensjonen er med andre ord i ferd med å slå sterkere gjennom innad i EU-prosjektet. Det bør vi se på som en positiv utvikling, skriver Asbjørn Wahl i denne analysen.
Den ellers så moderate og forsiktige generalsekretæren i Euro-LO, John Monks, har karakterisert Europakten på denne måten: ”Dette er ikke en pakt for konkurranseevnen. Det er en pervers pakt for lavere levestandard, større forskjeller og dårligere arbeidsforhold.” En slik språkbruk har vi ikke tidligere hørt i den interne debatten i EU.
Her er noen av de mest dramatiske målene med Europakten:
- Lønnsutviklingen skal holdes på linje med produktiviteten. Det vil si at det er arbeidstakerne som skal betale for finans- og gjeldskrisa.
- Spesielt skal lønnsnivået i offentlig sektor fremme konkurranseevnen. Signalverdien til privat sektor blir understreket. Det vil i klartekst si lavere lønn til offentlig ansatte.
- Det oppfordres til mer desentralisert lønnsfastsettelse. Det vil si et angrep på den frie forhandlingsretten, en svekking av de nasjonale fagorganisasjonene og større lønnsforskjeller.
- Såkalte beskyttede sektorer skal åpnes ytterligere. Det vil si mer privatisering.
Det er den skjerpede interessekampen vi har sett i kjølvannet av finanskrisa og den etterfølgende gjeldskrisa som nå bidrar til å skape den nye splittelsen innad i EU. Fagbevegelsens begynnende kamp mot denne politikken, blant annet gjennom en rekke generalstreiker og massive demonstrasjoner, sist lørdag representert ved en halv million mennesker i tog gjennom Londons gater, presser nå fram en polarisering også på det politiske plan. Les hele analysen her.
4. DE TOK TJENESTENE TILBAKE! GREVERUD SYKEHJEM I OPPEGÅRD
16. mars tok Oppegård kommune tilbake driften av Greverud sykehjem, som hadde vært konkurranseutsatt siden 2004. Kommunen sa opp avtalen etter at det hadde vært påvist vesentlig mislighold av kontrakten fra kommunens avtalepartner Adecco Helse AS. Rekommunalisering etter kontraktsbrudd er en av flere måter å ta tjenestene tilbake på. Utfordringen i slike saker er ofte å få tilstrekkelig dokumentasjon.
– Vi fikk bekymringsmeldinger fra Greverud, men ingen av de ansatte var villige til å fronte dette. Derfor var det ikke mulig å gjøre noe. Derimot klarte vi å dokumentere at sykehjemmet hadde en turnus som var ulovlig. Da vi påpekte dette overfor sykehjemmet og kommunen som oppdragsgiver, ble den endret. Selvsagt burde vi ha gått videre og sjekket timelistene til våre drøyt 30 medlemmer på Greverud. Det kunne ha avdekket og dokumentert de grove bruddene på arbeidsmiljøloven. Men da ville vi ha vært avhengig av hvert enkelt medlem for å få tilgang til listene. Saken er så alvorlig at vi kanskje burde ha gjort det. Men dette var det umulig å vite før etterpå. Det er alltid lettest å være etterpåklok, sier Kristine Jelstrup Thomsen og Bente Stokker Knutsen som begge er hovedtillitsvalgte for Fagforbundet i Oppegård til Fagbladet 3/2011.
Rekommunalisering, og ulike veier til dette, er ett av hovedtemaene for Velferdskonferansen 2011 – Ta tjenestene tilbake! Som nevnt ovenfor utforsker konferansen politisk og juridisk handlingsrom til å ta offentlige tjenester tilbake fra markedet, utvide den politiske styringen og se hvilke former for organisering som sikrer universelle og utjevnende velferdsordninger. Dette er vårens nyttigste konferanse! Sjekk program og informasjon på konferansesidene, og meld deg på i dag!
5. FOR VELFERDSSTATEN I DEBATT MED ATTENDO CARE AS
For velferdsstaten, ved rådgiver Linn Herning, har gjennom Fagbladet vært i debatt med Attendo Care AS om kommersiell omsorgsdrift. Det var kronikken ”Er fremtida privat?” som fikk regiondirektør i Attendo Care AS, Kari Tøsse, til å tenne på alle pluggene. I sitt svarinnlegg hevder Tøsse at vi i For velferdsstaten ikke forholder oss til fakta i debatten om kommersielle velferdsaktører.
Det er selvfølgelig ikke tilfellet. Det er avgjørende for oss at debatten om kommersielle aktører holdes på et seriøst nivå. Derfor er alle påstander vi kommer med godt dokumentert. I dette tilfellet i heftet ”Private sugerør i fellesskapets kasser”, der vi også har gjort alle kildene til dette heftet tilgjengelig (direkte lenke her). Tøsse reagerer på vår omtale av situasjonen på Midtåsenhjemmet sommeren 2007. Aftenposten (7.9.2007) meldte at fylkeslegen måtte gripe inn på Midtåsenhjemmet på grunn av lav bemanning, få faglærte og stor grad av språkproblemer. Vi refererte til dette presseoppslaget. At det har vært et etterspill der fylkeslegen konkluderte med at Attendo Care AS ikke hadde handlet lovstridig på Midtåsenhjemmet, undergraver ikke bekymringene fra ansatte, brukere og pårørende i 2007. Det er også viktig å påpeke at dårlig kvalitet ikke trenger å være lovstridig kvalitet. Vi har ikke påstått at Attendo Care AS er dømt for å handle lovstridig, slik Tøsse påstår. Derimot har vi gjengitt bekymringene som kom frem i Aftenposten, og fra Arbeiderpartiveteran Håkon Lie, som selv bodde på Midtåsenhjemmet vinteren før han døde. Dessuten det faktum at fylkeslegen ble koblet inn i saken.
Videre avviser Tøsse at Attendo Care AS tapte anbudet på Madserud sykehjem på grunn av kvalitet. Dette gjør hun ved å vise til at Attendo vant to andre anbudsrunder: ”Attendo Care hadde ikke fått begge disse kontraktene dersom vi ikke holdt god kvalitet på våre sykehjem.” Dette er et merkelig argument. Det er stor forskjell mellom å beskrive god kvalitet i et anbudsdokument, og det å levere god kvalitet over tid. Det er også en av lærdommene som burde komme ut av Adecco-skandalene, ettersom jo også Adecco har vunnet flere anbudsrunder på sine beskrivelser av kvalitet. Her kan du lese kronikken Er fremtida privat? som fikk Attendo Care AS til å tenne på alle pluggene, Attendo Care AS sitt forsvar og Linn Hernings Svar til Attendo Care AS på våre nettsider.
6. MER OM KOMMERSIELLE VELFERDSAKTØRER
Adecco-saken var ikke et unikt tilfelle, men heller toppen av isfjellet. For velferdsstaten følger nå mediedekningen av Adecco-liknende saker på våre nettsider. Dette gjelder både kommersielle tjenesteleverandører i velferdsstaten, og vikarbyråer som leier ut helsepersonell. Til nå er det tre nye selskaper som har vært i medias søkelys: Konstali Helsenor AS, Incita AS og Norlandia Care AS.
Stavanger kommune kaster ut vikarbyrådet Konstali Helsenor AS (8.3.2011)
Trondheim kommune anmelder Konstali Helsenor AS (15.3.2011)
Kronikk: Utsatt for konkurranse (15.3.2011)
Incita anmeldt av arbeidstilsynet (18.3.2011)
Slår alarm om Norlandia sykehjem (21.3.2011)
Bergen vurderer avtalen med Konstali Helsenor AS (29.3.2011)
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Postboks 7003, St. Olavsplass
0130 Oslo
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no
Asbjørn Wahl, daglig leder
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Helene Bank
E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no
Mobil: 92667518
Linn Herning
E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no
Mobil: 93082714
