Kronikk: Pengeflukt fra barnehagene

Kronikk: Pengeflukt fra barnehagene

Av Helene Bank, spesialrådgiver i For
velferdsstaten
Trykket i Klassekampen 15.07.2011

De kommersielle velferdskonsernene opererer i økende grad
som internasjonale industrikonsern, og små lokale og
ikke-kommersielle aktører utkonkurreres. Mangfoldige
strategier for å tjene penger utfordrer velferdsstaten
gjennom manglende innsyn og demokratisk kontroll og ved tapping av
fellesskapets ressurser.

Terje Hansen, Professor ved Norges Handelshøyskole, ga i
Dagens Næringsliv i august 2010 nærmest en oppskrift
på hvordan barnehageselskapene kan omgå den
foreslåtte utbyttebegrensningen, som regjeringen
foreløpig har utsatt:

1. Dele selskapet opp i et driftsselskap og et eiendomsselskap som
tar høy husleie.

2. Drive barnehage gjennom et enkeltpersonforetak

3. Ta ut høyere lønn, pensjonsrettigheter og ulike
former for frynsegoder

4. Ha familiemedlemmer i styret og som ansatte mot god
betaling.

5. Skille ut selskapets finansielle plasseringer i et eget
selskap

6. Betale konsernbidrag til morselskap

Innlegget gir en god beskrivelse av problemstillingene når
kommersielle aktører gis tilgang til offentlige
omsorgskroner, men en strategi Hansen ikke nevner er bruk av
skatteparadis.

Gjennom å etablere hele eller deler av konsernet i
skatteparadis, kan enda flere penger sluses ut og den offentlige
kontrollen reduseres. For velferdsstatens studiehefte
«Private sugerør i fellesskapets kasser» viser
hvordan de fleste internasjonale velferdskonsern som opererer i
Norge har sterke bånd til skatteparadis gjennom sine
eierselskaper. Dette gjelder blant annet barnehageselskapet Espira
og alle de kommersielle driverne av sykehjem i Oslo, blant annet
Norlandia Healthcare Holding AS.

Et skatteparadis er en stat der skattene er svært lave eller
null, hvor det tilbys fullt hemmelighold om selskapsstrukturer og
eierforhold og hvor det ofte utstedes fiktive bostedsbevis. I en
e-post til For velferdsstaten skriver konserndirektøren i
Norlandia Care AS at «norske aktive eierfonds bruk av
Guernsey og Jersey skyldes at dette har blitt en bransjestandard i
hele Europa, da utenlandske investorer kjenner disse
jurisdiksjonene godt. Videre har man her bygget opp
servicefunksjoner og spesialkompetanse relatert til drift, tilsyn
og revisjon av aktive eierfond som langt på vei er
ikke-eksisterende i Norge. Ved å benytte disse
jurisdiksjonene evner norske aktive eierfond å tiltrekke seg
internasjonale investorer til norske vekstbedrifter i sterk
konkurranse med aktive eierfond i andre land».

Norske barnehager og norsk eldreomsorg er vekstsektorer som kan
tiltrekke seg internasjonale investorer. Videre kunne Norlandias
eier, Fsn Capital Limited Partnership II, fortelle at avkastningen
forventes å være godt over avkastningen på
børsen.

Da kapitalfluktutvalget lanserte sin utredning «Skatteparadis
og utvikling» (NOU 2009:19) beskrev de problemene i
skjæringspunktet mellom velferdsordninger og skatteparadis,
nemlig at det fører til skattekonkurranse og et
«race-to-the-bottom», hvor land med en stor offentlig
sektor må kutte dramatisk i sitt velferdstilbud.

Slik Skattekonkurranse hindrer kapitalbeskatning, og skattebyrden
blir ulikt fordelt ved at kapitaleiere betaler relativt sett mindre
og lønnsmottakere en høyere andel av skattene. Vi
kjenner allerede denne diskusjonen fra norsk skattedebatt og fra
debatten om norske skatteflyktninger.

Finanskrisen som startet i 2007 har blitt forsterket av
skatteparadisene, fordi mange av de nye typer finansielle
instrumenter og derivater ble lagt i fond lokalisert til
skatteparadis. Mangelen på innsyn forsterket
kredittkrisen.

Beregninger fra Tax Justice Network viser at tapte skatteinntekter
på grunn av slik organisering kan beløpe seg til
omtrent 255 milliarder dollar i året globalt.
Skattefluktutvalget viste til at norske foretaksdata tyder på
overskuddsflytting gjennom manipulering av internpriser, og at
flernasjonale selskaper både flytter overskudd ut av Norge og
inn til Norge. Nettostrømmen ut av Norge kan være i
størrelsesorden 30 prosent av skatteinngangen fra disse
selskapene, skrev Kapitalfluktutvalget.

Det er mulig å regulere slik at selskaper som leverer til det
offentlige ikke kan ha aktivitet i skatteparadis, men
oppfølging er krevende. I Danmark jobber nå en
allianse av Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti,
Enhedslisten og Dansk Folkeparti med et lovforslag som skal hindre
at offentlige tjenester utføres av selskaper som opererer
via skatteparadis. Da den rødgrønne regjering endret
Kristin Clemets friskolelov og etablerte privatskoleloven, ble
loven skjerpet for å hindre ulike måter å ta ut
verdier fra fellesskapet på.

Selv om det er krevende å begrense mulighetene for
profittuttak, slik som professor Hansen beskriver, betyr det ikke
at det ikke er mulig. Et krav om at aktører som yter
offentlige tjenester ikke skal kunne overføre verdier til
private, finnes allerede i norsk lovverk gjennom Privatskoleloven.
Tiltak som at selskap skal være et rettssubjekt registrert i
Norge, reduserer muligheten for å ta ut profitt.

Et slikt lovverk bør innføres for alle
velferdssektorer. Det vil også være helt i tråd
med norsk politikk å utelukke konsern og selskap med eiere
eller datterselskap i skatteparadis fra offentlige
kontrakter.

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.