Offentlige innkjøp som motor for lokal utvikling?

Innlegg: PBL driver utpressing av kommunene

Av Helene Bank, spesialrådgiver i For
velferdsstaten

Valg i et åpent marked er ikke objektivt og
nøytralt. Det er politikk å la pris være eneste
faktor. Det er også politikk å la offentlige
innkjøp bidra til å skape lokale arbeidsplasser. Det
er imidlertid viktig at det foregår på en åpen og
demokratisk måte – så det ikke blir korrupsjon og
kammeraderi.


Flere aviser
, blant annet Aftenposten
(30.6.2011) mistenkeliggjør kommunene under overskriften
”Kommunene velger lokale leverandører –
Lokalpolitikere på kollisjonskurs med loven”. At
halvparten av lokalpolitikerne i Norge mener at det er gunstig
å kunne favorisere innkjøp hos lokale
leverandører, er ikke ulovlig. At disse holdningene spesielt
finnes i små kommuner og distriktskommuner er ikke
overraskende. Det vises til to undersøkelser, en fra Norsk
kommunerevisorforbund (NKRF) og en fra NorgesBarometeret. Det er
imidlertid ikke grunnlag for å hevde at det er politikernes
holdninger som er grunnlag for de regelbrudd som NKRF har funnet i
sin undersøkelse.

Det å ønske å få mer enn én
virkning av begrensete kommunale midler, er klokt, og kan til og
med gi bedre kommunal ressursutnytting, selv om den enkelte
tjenesten er litt dyrere enn det en storaktør kan
tilby.  Det kan være at det er rettsutviklingen i EU og
EØS som er i strid med en holdning og en hverdag som
spesielt små kommuner møter.
http://www.ivarjohansen.no/temaer/internasjonal-politikk/2329-eu-anbud-kommuner.html

Aftenpostens oppslag viser at lokalpolitikerne, spesielt i
små kommuner og i distriktene, mener det er rett å
velge lokale leverandører selv om de kanskje er litt dyrere
enn andre. Den europeiske kommunesammenslutningen (CEMR), som
Kommunenes Sentralforbund er medlem i, mener også at
anbudsreglene svekker lokale myndigheters muligheter til å
gjøre sine egne prioriteringer ut fra lokale forhold
(her),
og har samlet seg rundt slagordet ”Frihet
til å anskaffe
”.

Det har vært mangfoldige eksempler i små kommuner i
distriktene på at lokale bokhandler ble rammet hardt, og
kanskje måtte stenge da skolebøker kom på
anbud.  Når helseforetakene satte enkel syketransport ut
på anbud og annen offentlig kjøring også ble
lagt på anbud, har det i  flere tilfeller gått ut
over en inntektsgrunnlaget til de lokale drosjer. Kommuner mistet
drosjetilbud på en plass med lite kollektivtilbud. Krav om
anbud kan føre til at en kommune må ta kostnadene med
anbud, samt skifte til en av storbankene i stedet for den lokale
sparebanken (her).  

EU-kommisjonen har nettopp laget en grønnbok som tar for
seg problemet med markedskonsentrasjonen ved anbudsregimet, Green
Paper (COM(2011)15). De ønsker, på oppfordring fra
kommuner og regionsråd i EU, å legge til rette for at
små og mellomstore bedrifter skal få større
tilgang til offentlige kontrakter. Dette initiativet har kommet som
resultat av press fra Den europeiske kommunesammenslutningen og fra
regionsråd, som mener at anbudsreglene har blitt hemmende for
deres virksomhet og at de trenger mer politisk handlingsrom.

NHO uttrykker bekymring for innbyggerne i kommunene, som kommer
fram i Aftenpostens oppslag. Det tilslører at NHO i
realiteten ivaretar en spesiell samfunnsinteresse. . NHO er
først og fremst ute etter å gi sine medlemsbedrifter
tilgang til offentlige budsjetter. Det er legitimt det, men det
hadde vært greiest om de hadde sagt det som det er.

Terskelverdier: Regjeringen har ikke gjort det
enkelt å velge lokalt. I stedet for å bevare et
politisk handlingsrom for kommunene til å resirkulere knappe
kommunale ressurser, har de innskjerpet
terskelverdiene
for offentlige innkjøp mer enn det
EU/EØS krever. Likevel finnes det fortsatt noen muligheter
kommunene kan bruke. For eksempel finnes det måter å
sørge for at også lokale entreprenører har en
sjanse mot de store internasjonale selskapene, som når
Stavanger bygger kulturhus og har lagt til rette også for
lokale aktører (her).

Interkommunalt samarbeid (IKS) kan gi
økt effektivitet både i gjennomføring av
oppgaver og ved innkjøp. Sammenslåing av
innkjøp kan medføre at ordrene blir så store at
man oppnår en bedre pris. Sammenslåing kan imidlertid
også medføre at innkjøpet kommer over
terskelverdien, og dermed utløser krav om anbud, som kan
få vinninga til å gå opp i spinninga. Det er
verdt å merke seg at verken Administrasjons- og
fornyingsdepartementet, eller Kommunal- og regionaldepartementet
har samlet informasjon om de såkalte transaksjonskostnader
for anbud. Slik sett finnes det ikke noen oversikt over hva
anbudsbyråkrati koster det offentlige.
Kommunesammenslutningen i Europa (CEMR) krever at IKS skal fritas
fra anbudsreglene (her).  Det er
viktig å være klar over at om en ikke samler
innkjøp i store puljer, kan det være mulig å
styre pengebruken til å gjøre nytte i lokalsamfunnet
på flere måter. Viktig er det imidlertid å sikre
åpenhet, slik at det ikke blir korrupsjon og kameraderi. Det
vil svekke tilliten til politikerne og til det offentlige.

Begrenset anbud for ikke-kommersielle er lovlig
innafor det EU kaller ”tjenester av allmenn interesse”,
og er en metode som i økende grad benyttes innen
barnevernet. Regjeringen jobber også med forslag om
utbytteforbud (her).
Tildelingsbrevene fra Barne- og likestillingsdepartementet fra 2010
og 2011 ga klare instrukser, og det er bekreftet at de er i
tråd med EØS-regelverket. Offentlige institusjoner
skal prioriteres, dernest ikke-kommersielle aktører. I Oslo
kommune har det blant annet medført at
barnevernsinstitusjoner som har tatt ut utbytte eller er organisert
som aksjeselskap, i mindre grad får oppdrag. Dette har gjort
bydelene mindre avhengige av kjøp fra private (her). Det
avgjørende er imidlertid at barn og unge gis de gode tilbud
som de har krav på.

Egenregi – kvalitetsutvikling med egne
ansatte
styrker lokal sysselsetting, åpenhet og
fleksibilitet. Samtidig kan kommunen unngå at begrensede
offentlige ressurser går til privat verdioppbygging og
profitt. I For velferdsstatens publikasjon ”Ta
tjenestene tilbake
”, finnes det en beskrivelse av hvordan
en kan velge å drive i offentlig egenregi, også om en
offentlig tjeneste har vært konkurranseutsatt.

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.