Regjeringen kapitulerer for kommersielle barnehager

Privat profitt på barnevelferd

Av Helene Bank, For velferdsstaten

Private barnehagers landsforbund (PBL) og partiet Høyre
jublet om kapp med barnehageministeren i NRKs Dagsnytt 18
(25.10.2011). Det gjaldt Regjeringens
nye lovforslag
om finansiering av private barnehager.
Også NHO er åpenbart fornøyd når de
siterer reportasjen avisa Klassekampen (her).
Grunnen til jubelen er at forslaget representerer en full
kapitulasjon fra regjeringens side. Også
TV2
legger vekt på at Regjeringen har gitt opp å
begrense utbytte fra de private barnehagene.

Regjeringen trakk i 2010 tilbake kontroversielle deler av sitt
lovforslag om nytt finansieringssystem for private barnehager. Det
dreide seg om begrensning av utbytte, samt en klausul som skulle
sikre at eiendom som er bygget med offentlige investeringstilskudd,
blir tilbakeført til det offentlige, dersom de private
legger ned driften. Forslaget skapte høylydte protester
blant kommersielle barnehager og interesseorganisasjonen PBL.
Tidligere AP-statsråd Bjarne Håkon Hansen ble leiet inn
av barnehagekonsernet Espira for å bidra til å
nedkjempe regjeringens forslag. Det førte fram ifølge

Ukeavisen Ledelse
.

Også fra faglig hold ble forslaget kritisert. Professor
ved Norges Handelshøyskole, Terje Hansen, begrunnet i Dagens
Næringsliv (18.8.2010) hvorfor forslaget ikke ville fungere
som forespeilet. Han nevnte seks måter barnehagene kunne
omgå utbyttebegrensningen på – altså skape
skjult utbytte (se For velferdsstatens hefte
Private sugerør i fellesskapets kasser
, side 33). For
velferdsstaten har undersøkt i bedriftsdatabasen www.proff.no,
Brønnøysundregistrene og skattelistene. Resultatene
herfra tyder på at Terje Hansen har rett. Svært
få tar ut ordinært utbytte. Verdioverføring, og
mer eller mindre skjulte utbytter har imidlertid skapt en rekke
mangemillionærer blant barnehageeierne, og kanskje en og
annen milliardær.

Kritikken mot den voldsomme verdioppbygging som har skjedd i
mange av de kommersielle barnehagene, har økt i styrke det
siste året. Regjeringens høringsnotat berører
da også dette i den generelle teksten, blant annet ved
å påpeke at nå skal pengene komme barnehagebarna
til gode. Problemet er at virkemidlene som skal sørge for at
det skjer, ikke finnes i lovteksten. Selv om kommunen gis anledning
til å kontrollere tilskuddene bedre enn eksisterende lovverk,
har regjeringen ikke begrenset barnehagenes mulighet til å
lage kompliserte konsernstrukturer med mangfoldige selskaper. Slike
strukturer brukes til å overføre skjult utbytte og
eiendomsverdier. Bakenforliggende selskap kan selge godt betalte
tjenester til barnehageeiernes andre selskaper. Å hevde at
dette skal skje til markedspris, er et alt for upresist virkemiddel
til at det kan hindre den massive verdioverføringen til de
private eierne.

Forrige lovutkast hadde særlig to formål. For det
første skulle det begrense muligheten til å ta utbytte
fra kommersiell drift av barnehager. For det andre skulle man
gjennom en hjemfallsrett hindre at eiendom som var bygget opp ved
hjelp av offentlige investeringstilskudd, skulle kunne tas ut av
barnehagedrift. Det nye høringsutkastet oppfyller ingen av
de to formålene.

Ved flere anledninger har vi kritisert representanter for
regjeringen for at de bøyde av for presset fra de
kommersielle aktørene høsten 2010. Da fikk vi til
svar at forslaget ikke ble trukket på grunn av press, men
fordi regjeringen innså at forslaget ikke var godt nok.
Kunnskapsdepartementet ville derfor komme tilbake med et bedre
forslag, ble det sagt. Dette har nå ingen troverdighet,
ettersom det nye forslaget faktisk er langt svakere enn det
forrige. Det sier mye når PBL og de store kommersielle
barnehageselskapene, som mobiliserte så massivt mot
fjorårets forslag, denne gangen sier seg svært
tilfreds. PBL kaller det ”symbolpolitikk
som ikke medfører noen endringer i deres måte å
drive barnehager på. Espira erklærer seg svært
positiv til det nye forslaget (Klassekampen 26.10.2011).

Mye av argumentasjonen i det nye høringsutkastet dekker
mange av de bekymringene som blant annet For velferdsstaten har
uttrykt gjennom sitt arbeid med barnehagereformen (se blant annet
”Private sugerør i fellesskapets kasser” og
vår
ressursside
om dette tema). Det er når vi kommer til
selve lov- og forskriftteksten at det nye forslaget svikter.

For velferdsstaten har tatt til orde for at alle offentlige
midler og foreldrebetaling skal komme barna til gode – i
tråd med tilsvarende formuleringer i Privatskoleloven av
2006, og at det ikke skal være lov å ”ta utbytte
eller overføre verdier gjennom andre måter”.
Ingenting av dette finner vi i den nye lovteksten.

Privatskoleloven gjør blant annet at det ikke er
hensiktsmessig å dele driften av skoler opp i kompliserte
konsernstrukturer, slik vi ser det har skjedd i
barnehagesektoren. I det nye lovforslaget finnes bare delvis
noe av teksten fra Privatskoleloven, men ikke det som er mest
konkret og avgjørende. Et grep som kunne vært
innført, var at offentlig tilskudd betinget at mottaker var
organisert i et rettssubjekt. Det kunne i det minste ha bedret
kontrollen og hindret intern overprising mellom selskaper med samme
eier.

Lovforslaget legitimerer altså at det skal kunne tas
utbytte fra kommersielle barnehager, men sier at dette skal
begrenses til ”rimelig utbytte”. Dette er imidlertid
ikke kvantifisert. Utbytte skal godtas så lenge
lønnsnivået ikke er ”vesentlig lavere enn i
offentlig sektor”, og at det ikke er foretatt ”urimelig
overprising” av tjenester kjøpt innen samme konsern.
 Det godtas altså lavere lønn, bare den ikke er
”vesentlig lavere” og overprising bare den ikke er
”urimelig”. Ingen av disse begrensningene er
altså kvantifiserte, og de setter dermed kommunene som
kontrollinstans i en meget svak posisjon.

I tillegg er det selvfølgelig et problem at
”utbytte” bare er en post i regnskapet. Konsernbidrag,
som blant annet barnehagekonsernet Espira har tatt ut i stort monn,
er ikke nevnt, heller ikke overføring av eiendomsverdier til
egne selskaper. Det er ikke minst akkumulering av slike
eiendomsverdier, i stor grad finansiert av det offentlige, som har
skapt mange barnehagemillionærer. Å betale markedsleie
til slike selskaper, som er bygd med offentlige midler, blir
nærmest som at det offentlige må betale det hele en
gang til.

Regjeringen vil kreve revisorattest fra de private barnehagene.
Privat revisjon innebærer imidlertid også at
barnehagene kan bruke såkalt ”begrenset
revisjon”. Dette er en revisjon som i det store og hele ikke
er egnet til å sikre verken innsyn eller kontroll med
transaksjoner.

Hva kan gjøres?
Hvis en skal
følge opp det opprinnelige formålet med ny
barnehagelov og forskrift, og følge opp argumentasjonen i
lovteksten, er det tre grep som bør tas. Det betyr endring i
både lov- og forskriftsteksten:

1) Barnehager som mottar offentlige tilskudd skal ikke ha
anledning til å ta utbytte eller overføre verdier
gjennom andre måter. Departementet kan løpende lage
forskrifter som hindrer omgåelse (tekst som i
Privatskoleloven).

2) Stadfeste at kommunene skal ha full kontroll med
forvaltningen av de offentlige tilskuddene, såkalt
”tilskuddsforvaltning”, som også gjelder innenfor
staten, og i tråd med kommunenes
økonomireglement. Dette vil gjøre at barnehagene
sparer privat revisjon, og dermed reduserer kostnadene sine.

3) Regjeringen skriver i høringsbrevet at den skal
fortsette med å se på eiendomsstrukturene i de private
barnehager. Det er åpenbart at dette er identifisert som et
problem, men at regjeringen ikke turde utfordre de etter hvert
så sterke kommersielle aktørene og PBL. Dette kan
løses på to måter:
– Barnehager som mottar offentlige tilskudd bør innen
år 2013 være organisert som ett rettssubjekt.
– Krav om at alle nyetableringer må organiseres som ett
rettssubjekt, samt at offentlige investeringstilskudd og tilskudd
til kapitalkostnader betinger kontrakt med kommunen. Denne
kontrakten skal stadfeste at dersom barnehagen driver uforsvarlig,
eller driften opphører, skal eiendommen tilfalle det
offentlige.

Dersom kommersielle barnehager stenger på grunn av
manglende utbytte, må kommunen få overført
tilstrekkelige midler til at de kan kjøpe opp. – Spist er
spist, sa barnehageminister Halvorsen i Dagsnytt 18, den
25.oktober. Det har hun antakelig rett i. Det kan koste penger
å rette opp feilene fra i fjor. 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.