Blant de mer spesielle påstandene fra NHO Service er at
det blir kortere transporttid i hjemmetjenestene når private
kjører(!), samt at private som vinner anbud på renhold
skal bruke underleverandører. For velferdsstaten har
gått igjennom rapportene og noe av årets debatt, til
hjelp for kommende budsjettbehandlinger i kommunene.
I år har lokalmediene vært mer tilbakeholdne enn i
fjor med ukritiske oppslag om de angivelige innsparingene. For
eksempel konstaterte redaktøren i Altaposten 8.7.2011 under
tittelen ”Privatisering”
følgende: ”Høyre og varaordførerkandidat
Laila Davidsen har imidlertid slukt åtet fra NHO
Service.” Selv hadde avisa vært ”på leting
etter millionbesparelser, og knapt klart å finne en
brøkdel av det NHO mener vil bli gevinsten for Alta kommune
om de inviterer private til å drive renhold, pleie eldre og
drive barnehager.” Redaktøren i Altaposten tror ikke
rådmannen i Alta er prinsipiell motstander av privatisering
og konkurranseutsetting. Desto større grunn er det til
”å merke seg at rådmannen, rett nok omskrevet i
pene ordelag, sier at konklusjonen til NHO Service ikke er verdt
papiret den er skrevet på”, konstaterer
redaktøren. NHO Service har for øvrig drevet
omfattende skolering av høyresidas lokalpolitikere, noe For
velferdsstaten påpekte
allerede i februar i år.
NHO-service ”forutsetter at produktivitetsgevinster ikke
gir dårligere tjenester eller arbeidsvilkår”.
Produktivitetsgevinster i arbeidsintensive virksomheter, som det
her gjelder, dreier seg i all hovedsak om å redusere
arbeidskostnader. Adecco-skandalene
og beviselig lavere lønn i private barnehager og sykehjem er
da også klare eksempler på at forutsetningene til NHO
Service ikke holder mål – og de vet
det.
NHO Service anslår freidig at det kan frigjøres
millionbeløp, ja opp mot en milliard kroner i for eksempel
kommunene i nedre Buskerud, 25 millioner i Songdalen, 59 millioner
i Voss, bare ved å bruke private. 20-30 % av dagens
produksjonskostnader kan altså kuttes bare private slipper
til. På side 11 i alle dokumentene kan du sjekke hvor mye
nettopp din
kommune kan spare med NHO-velferden. Fagforbundet analyserte
påstandene og tallbruken og ga ut publikasjonen
”Tenk
på et tall”. Kritikken gjelder fortsatt.
Det kan være greit å ta for seg noen
kuriositeter fra NHO Service sine rapporter:
- NHOs sjablongmessige beregninger innen hjemmetjenestene blir
helt meningsløse når vi vet hvordan kostnader varierer
med geografi og brukernes behov. Det er nettopp det som er
ressurskrevende. ”Mindre tid til reising”, lover NHO.
Transportavstander er en av de store kostnadene for hjemmetjenesten
for eksempel i Voss og helt ulik en bydel i Oslo. Det kan man ikke
privatisere seg ut av. En kommune som lar de eldre bo hjemme
så lenge som mulig, vil ha andre behov enn en kommune som har
samlet de fleste på sykehjem. Innskuddsbasert pensjon lover
NHO (side 16 i notatene). For en hjelpepleier kan det
medføre tap
på over 1 million kroner. - Renhold skal gjøres mer effektivt ved at de private
bruker eksterne leverandører, mener NHO Service. Hvorfor
kommunen skal spare penger på å bruke et ekstra
mellomledd når den kjøper tjenester, kan vi bare
gjette. Men det er innen renholdsbransjen vi har opplevd noen av de
groveste tilfeller av sosial dumping. Fafo har nylig laget
rapporten ”Til renholdets
pris”, som viser at konkurranseutsetting presser ned
renholdernes lønn. NHO Service skal også sørge
for rett dimensjonering av renholdet, sies det. Erfarne renholdere
i kommunen vet at et annet ord for ”rett
dimensjonering” er det tøyelige begrepet ”passe
rent”. - Innen drift og vedlikehold skal NHOs medlemsbedrifter komme med
spesialiserte løsninger, heter det. Fordeler med de private
er ifølge NHO Service også at de kan bidra med
pakkeløsninger. Kommunen må imidlertid beholde
spisskompetansen, mener NHO Service. Da rådmannen i
Kragerø ble bedt om å vurdere innsparinger på
2011 budsjettet, etter mal av NHO Service sine
”Rapporter”, svarte han tilbake til kommunestyret at
han allerede hadde en svært effektiv drift, med nye maskiner
som mange var opplært til å betjene. Dermed var
kommunen sikret kapasitet også til mer spesielle situasjoner,
som uvanlig mye snø. Denne kommunen har altså
spisskompetanse, spesialiserte løsninger og
pakkeløsninger, uten å måtte gå via dyre
anbudsrunder, ekstratjenester og store kommersielle aktører
som bare søker overskudd.
Da NHO Service kom med sin propaganda i 2010, ble det voldsomme
oppslag i mange lokalmedier. Partiene Høyre og FrP brukte
tallene i sine budsjettforslag. Kommunenes Sentralforbund advarte i
Aftenposten 22. mars 2011. KS mente tallene ikke holdt mål.
Likevel har NHO Service fortsatt med samme type beregninger.
Forskjellen er at det i teksten legges inn noen forbehold. Igjen
har imidlertid KS advart. Denne gangen med
brev til kommunene. KS kritiserer materialet som presenteres
fra NHO Service. ”Sammenligninger i utgifter mellom kommuner
og eventuell ’beste praksis’ baserer seg på en
lang rekke kjennetegn og indikatorer for hele pleie- og
omsorgstjenesten under ett. Dette kan normalt bare foretas ved
konkret innhenting av data fra de enkelte kommunene som en vil
sammenligne”, skriver KS.
Da administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service
under et møte på Litteraturhuset i Oslo 23. mai i
år ble konfrontert med at deres beregninger var ikke helt
riktige, svarte han: ”Det er mulig det, men det som skiller
er at vi har beregninger.” (Se video av Petter
Furulund, NHO Service her.)
”Våre medlemsbedrifter har et veldig sterkt
ønske om å få slippe til”, fastslo NHOs
næringsdirektør Petter Brubakk (Dagsavisen 5.5.2011).
At de på denne måten kjemper for sine kommersielle
næringsinteresser, skjønner vi. At norske kommuner
skal danse etter deres pipe, er noe annet. Eller for å sitere
Altapostens redaktør nok en gang: ”Vårt
utgangspunkt er at NHO Service representerer sterke
partsinteresser. Analysen deres er derfor ikke et objektivt
innspill i debatten. Derfor må den underlegges ekstra sterk
kildekritikk. Det er nettopp kildekritikk vi har bedrevet og har
derfor tatt analysens egne forbehold på alvor.”
