I dette nyhetsbrevet skriver vi om hvordan fagbevegelsen blir utfordret gjennom en nylig avsagt dom i EFTA. Dette er veldig relevant når debatten nå raser om vikarbyrådirektivet. Vi har også sett på aktivitetsbasert finansiering i Bergen, definisjonen av privatisering og en WTO-avtale om offentlige innkjøp. Du finner også Trondheimsresolusjonen av 2011 her. Og endelig slipper vi det første navnet til Velferdskonferansen 2012.
Innhold:
- EU/EØS, velferd og arbeidsliv til debatt
- Aktivitetsbasert finansiering i Bergen
- Er konkurranseutsetting og privatisering det samme?
- Velferdskonferansen 2012 – 21.-22. mai
- WTO-avtale om offentlige innkjøp
- Trondheimsresolusjonen av 2011
- Manifests årskonferanse 13. mars
1. EU/EØS, velferd og arbeidsliv til debatt
Den 22. januar i år avsa EFTA-domstolen en dom som gir NHO delvis medhold i en strid om allmenngjøring av tariffavtaler. ”Med dette har vi fått vårt første eksempel i Norge på hvordan dommer i EU-domstolen kan slå seg inn i norsk arbeidsrett”, skriver Dag Seierstad her. Dette er spesielt aktuelt nå som debatten om vikarbyrådirektivet har fått en ny vending etter LOs enstemmige nei.
Dag Seierstad er en av landets fremste EU/EØS-eksperter. Han var den klareste, kritiske stemmen i Europautvalget, som nylig la fram sin blytunge utredning. I en ny rapport fra De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte har Seierstad samlet de tekster, vurderinger og fakta som ikke ble tatt inn i Europautredningen (saken vil bli publisert på De Factos nettsider i løpet av den første uken i februar). Her beskrives blant annet hvordan regelverket forsterker makta til de store konsernene, samt øker sosiale forskjeller og fattigdom. Seierstad har laget en kort oppsummering av de deler av kritikken som er sentrale i For velferdsstatens arbeid: Demokrati, privatisering, sosial utjevning, maktforhold i arbeidslivet. Dokumentet finner du her (PDF).
Prosjektet ”Alternativer til dagens EØS-avtale” har tatt mål av seg til å reise debatten om det finnes alternativer til den EØS-avtalen vi har i dag, om det fins en handlefrihet vi utnytter for dårlig, om EØS-avtalen kan reduseres i omfang der hvor den rammer norske interesser klarest – eller om den bør erstattes av en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU. De fleste større fagforbund og mange andre organisasjoner står bak prosjektet. Det varsles at hovedutredningen fra prosjektet er ferdig 6. mars 2012.
2. Aktivitetsbasert finansiering i Bergen
Bergen bystyre behandlet denne uken evalueringen av såkalt ”aktivitetsbasert finansiering” (ABF) i hjemmetjenestene. Det er en modell som inneholder både stykkprisfinansiering og bestiller-utførerprinsippet der både bruker, hjemmehjelp og hjemmesykepleier har blitt forvandlet til formler, tall og antakelser. Evalueringen som bystyret har fått forelagt til behandling er et lærestykke i New Public Management-inspirerte ideer. Vi har evaluert evalueringen.
3. Er konkurranseutsetting og privatisering det samme?
Kampen om språket er en sentral del av politikken. Fordi det er stor motstand mot privatisering av offentlige tjenester, har private aktører og tilhengerne av konkurranse finjustert sin argumentasjon. Blant annet har de snevret inn privatiseringsbegrepet så sterkt at det knapt nok foregår privatisering noen steder, uansett hvor mange kommersielle selskaper som kommer inn i den offentlige velferden. For velferdsstaten har sett nærmere på hvordan begrepet brukes i offisielle og andre kilder. NHO Service er blant dem som definerer det svært snevert: ” Privatisering fritar kommunen fra alt ansvar og overlater tilbud og etterspørsel til markedet alene”. Samme argumentasjon brukes av høyresida i norsk politikk. Flere offentlige utredninger har en mer balansert definisjon. Et eksempel er NOU 2000:19, som påpeker at ”å overlate ansvaret for en tjeneste til det private kan innebære ulike grader av privatisering”.
Næringslivets egen web-portal for offentlig-privat samarbeid (OPS) er langt mer presis enn NHO: ”Det er fem former for privatisering:
- Salg av offentlig virksomhet.
- Etablering av offentlige foretak/aksjeselskap (deleid av private)
- Anbudsutsetting (ordinær konkurranseutsetting)
- Konsesjoner
- Offentlig Privat Samarbeid (OPS)”
Denne definisjonen har vi i For velferdsstaten stor sans for, og her begrunner vi hvorfor.
4. Velferdskonferansen 2012 – 21.-22. mai
For velferdsstatens årlige velferdskonferanse nærmer seg, og i nyhetsbrevene framover vil du bli kjent med flere av temaene og innlederne våre. Første person ut er Dean Hubbard, seniorrådgiver i det amerikanske transportarbeiderforbundet (TWU). Hubbard har vært med i Occupy Wall Street-bevegelsen (OWS), hvor han har vært en aktiv deltaker både i mobiliseringsarbeidet og i debattene som har fulgt. På Velferdskonferansen 2012 vil han ta for seg utviklingen av bevegelsen, samt hvordan viktige deler av fagbevegelsen har utviklet samarbeidet med OWS-bevegelsen. Hva kan vi lære av dette samarbeidet? Hvilke tendenser finner vi i den nye bevegelsen, og hva er perspektivene og mulighetene framover?
Du kan lese mer om konferansen og Dean Hubbard her. Vi åpner for påmelding til konferansen i løpet av februar, men vil oppfordre deg til å sette av datoene allerede nå – altså 21.-22. mai i Oslo Kongressenter (Folkets Hus).
5. WTO-avtale om offentlige innkjøp
(Dette punktet finner du som egen sak her.)
På ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i desember 2011 sluttet utenriksminister Støre seg til en sterkt utvidet versjon av den flernasjonale avtalen om offentlige anskaffelser (GPA). Den nye avtalen forplikter Norge til å la private selskaper fra de foreløpig 41 landene som er tilsluttet, konkurrere om de ca. 350 milliarder kr som norske kommuner, fylker og statlige virksomheter handler for, på samme vilkår som selskaper fra EU. Norske kommuner vil dermed måtte inkludere en rekke nye land i de omfattende konkurranserutiner som de allerede møter gjennom EØS-avtalen og lov om offentlige anskaffelser. Forhandlingene har foregått stort sett utenfor offentlighetens søkelys i forkant av ministermøtet i WTO. Den tidligere GPA-avtalen var betydelig mindre omfattende.
Norge har altså tilbudt seg å åpne for nye varer og tjenester, men hvilke områder som tilbys åpnet, er ikke offentlig. Norge innfrir dermed krav fra næringslivsorganisasjoner både i Norge og EU – deriblant NHO, deres søsterorganisasjon i Tyskland og Businesseurope, som i september 2010 gikk ut og krevde denne utvidelsen av WTOs avtale om offentlige innkjøp. WTO mener at om lag 10-15 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP) er offentlige anskaffelser. I OECD-landene utgjør de ca. 16 prosent av BNP. Støre kaller den nye avtalen ”brukervennlig og fleksibel” for både leverandører og oppdragsgivere. Han har derimot ikke sagt noe om hvordan den nye avtalen påvirker arbeidstakere og kommuner. Åpne markeder mot offentlige budsjetter ses tydeligvis på som et uforbeholdent gode.
Sommeren 2011 gjennomførte EU-kommisjonen en høring om den nye avtalen. EU ønsker et regelverk som gir dets selskaper markedsadgang i tredjeland, mot at de selv åpner sitt marked på 14 000 milliarder kr for selskaper utenom EU/EØS-området. Når Norge forplikter seg til økt konkurranse innen offentlige anskaffelser, er dette også et svar på de norske selskapenes krav om markedsadgang i andre land.
I Norge har det ikke vært noen høring om avtalen. Kjennskap til de norske tilbudene vil vi først få når Norge formelt tilslutter seg i mars 2012. Det er ennå ikke klart om regjeringen vil legge den nye avtalen fram for godkjenning (ratifisering) i Stortinget. Siden departementene har hatt tett kontakt med NHO og norske leverandører, kan det virke som om de ikke ser noe behov for offentlig høring. Stortinget er, etter det For velferdsstaten erfarer, kun orientert gjennom noen setninger i statsbudsjettet (St.prop.1 S (2011-2012). I ”Kontaktutvalget for offentlige anskaffelser”, der også KS og arbeidstakerorganisasjonene er representert, har det ikke vært noe møte siden mars 2011. Orienteringen ble gitt i etterkant. Med denne avtalen binder nå regjeringen regelverket fra EØS-avtalen til WTO og de av WTOs medlemsland som har tilsluttet eller som tilslutter seg avtalen. I en tid da stadig flere kommuner og fagorganisasjoner ber om mer handlingsrom innen offentlige anskaffelser, binder regjeringen altså Norge til masta.
6. Trondheimsresolusjonen av 2011
I helga samlet nesten 600 deltakere seg på Trondheimskonferansen 2012 i regi av LO i Trondheim. 100 år etter Martin Tranmæls Trondheimsresolusjon av 1911 ble ”Trondheimsresolusjonen av 2011” vedtatt på konferansen. Denne vektlegger viktigheten av en sterk fagbevegelse og stiller en rekke krav om en ny politikk. Resolusjonen kan leses her (PDF). En samleside med ulike foredrag og tekster fra konferansen finner du her.
7. Manifests årskonferanse 13. mars
Programmet for Manifests årskonferanse er klart. Hovedtemaet for konferansen er utdanningspolitikk, og på programmet står tema som verdighet, verdiskapning, likhet, yrkesfagopplæring, Kunnskapsløftet og privatskoler. Manifest har blant annet invitert norske politikere, tillitsvalgte og forskere fra inn- og utland. Du finner hele programmet her.