Nyhetsbrev 2/2012

av | feb 14, 2012 | Nyhetsbrev

I dette nyhetsbrevet har vi viet mye av vår oppmerksomhet til private barnehager og finansieringen av disse. Vi har også laget en oversikt over forskning på privatisering fra det siste året. Videre kan du lese om privatiseringsprosjektet «Nært og kjært». Og vi nevner selvfølgelig vår egen velferdskonferanse og Manifests årskonferanse.

INNHOLD:

  1. NY FORSKNING OM PRIVATE BARNEHAGER
  2. VELFERDSKONFERANSEN 2012, 21.-22. MAI
  3. NY LOV OM FINANSIERING AV BARNEHAGENE
  4. NÆRT OG KJÆRT: PRIVATISERINGENS MANGE FORMER
  5. OPPSUMMERING AV NY FORSKNING PÅ PRIVATISERING AV VELFERD
  6. MANIFESTS ÅRSKONFERANSE 13. MARS

 

1. NY FORSKNING OM PRIVATE BARNEHAGER

Debatten om private barnehager har blusset opp etter at Telemarksforskning nettopp lanserte to rapporter der de, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, går gjennom kostnader og inntekter i private og kommunale barnehager. Bildet som tegnes opp av de to rapportene bør føre til en bred debatt når regjeringen nå reviderer reglene for finansiering av barnehagene.

Det er i hovedsak to forhold som kan leses ut av rapportene. For det første har private kommersielle barnehager gjennomgående lavere kostnadsnivå enn kommunale. Forskjellen skyldes for det meste forskjeller i lønn og pensjon til de ansatte. For det andre har private barnehager mange muligheter til å ta ut utbytte uten at dette nødvendigvis må føres i regnskapet som utbytte.

Dette er alvorlige signaler. I løpet av perioden barnehageløftet har fungert, har det vokst fram en rekke mangemillionærer i barnehagesektoren. Den økte kommersialiseringa har også ført til økt aksept for at private aktører skal kunne melke fellesskapets kasser. Under forrige valgkamp brukte høyresida barnehageløftet som et eksempel på hvordan eldreomsorgen bør se ut.

For å stå rustet til en ny diskusjon om hvordan vi ønsker at fellesskapets midler skal bli brukt, har vi laget et sammendrag av de to rapportene. Den kan du lese her.

 

2. VELFERDSKONFERANSEN 2012, 21.-22. MAI

Velferdskonferansen 2012 arrangeres på Oslo kongressenter, Folkets hus, 21.-22. mai. Framover vil vi presentere noen av våre innledere og tema.

Boligpolitikk er fordelingspolitikk. Samtidig kan det for mange framstå som et komplisert og uoversiktlig tema. Hva menes egentlig når det hevdes at Norge mangler en boligpolitikk? Hvorfor er bolig så dyrt? Hvilke reguleringer var det som gjaldt tidligere, og hva kan gjøres i framtida?

Den siste tida har det også dukket opp flere advarsler fra ulikt hold om at vi i Norge kan være vitne til en boligboble. Blant annet har IMF kommet med advarsler om dette. Et av forholdene som har blitt trukket fram i debatten, er at boligprisene stiger langt mer enn byggekostnadene. (Klikk deg inn på våre sider for å grafisk framstilling.)

For å diskutere disse temaene har vi blant annet invitert forskeren Jardar Sørvoll fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Han ga i 2011 ut en rapport med navnet ”Norsk boligpolitikk i forandring 1970-2010”, hvor han går gjennom norsk boligpolitikk i denne perioden. På Velferdskonferansen vil han innlede om det samme temaet, hvor han spesielt tar for seg offentlig boligfinansiering, bostøtte, boligbeskatning og markedsreguleringer. På nittitallet inntraff det Sørvoll kaller ”den boligsosiale vendingen”, der boligpolitikken gikk fra å handle om generelle ordninger til behovsprøving og politikk for de vanskeligstilte.

Den andre personen vi ønsker å presentere i denne omgangen er Inge Axelsson, professor og overlege ved Østersunds sykehus. Han skapte oppsikt med sin sammenstilling av forskning på privatisering av helsetjenester, der en av konklusjonene var at privatisering av helsetjenester øker dødeligheten. Du kan lese mer om Axelssons forskning her.

 

3. NY LOV OM FINANSIERING AV BARNEHAGENE

I siste høringsrunde på ny barnehagelov tar flere instanser til orde for å innføre utbytteforbud. I stedet for å løse problemene som har oppstått på grunn av kommersialiseringen innen barnehagesektoren, dytter imidlertid regjeringen ansvaret over på kommunene. Mange kommuner har åpenbart gjennomskuet dette og krever tydeligere regler, bevilgning til kontroll og juridisk bistand. Regler knyttet til at barnehageeier selger eller legger ned barnehager blir også etterspurt. Videre har det kommet forslag om at Utdanningsdirektoratet skal bygge opp kompetanse og kapasitet til å hjelpe kommunene.

Det forslaget som nå har vært på høring, er regjeringens andre forslag til finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det første forsøket endte som kjent med at regjeringen høsten 2010 trakk sitt forslag om forbud mot utbytte. Regjeringen ga med andre opp å sikre at alle pengene skulle komme barna til gode (se Helene Banks kronikk om dette her). Høringsfristen på det nye lovforslaget gikk ut 1. februar. Noen elementer går igjen i mange av høringssvarene, spesielt fra en del kommuner og fylkeskommuner som allerede har erfaringer med de nye, sterke og velorganiserte kommersielle aktørene innen barnehagesektoren. Det er verdt å merke seg at kommuner med høyst ulike politiske flertall uttrykker skepsis til regjeringens forslag.

Du kan lese vår gjennomgang av høringssvarene her.

 

4. NÆRT OG KJÆRT: PRIVATISERINGENS MANGE FORMER

Privatisering og konkurranseutsetting tar mange former. I et nytt offentlig-privat samarbeid (OPS), med det besnærende navnet ”Nært og Kjært”, har private aktører vært særdeles kreative i å bruke kommunenes usikkerhet om samhandlingsreformen for å lansere private tjenester for det offentliges regning. Med innovative metoder og en svært kreativ prosjektutforming, har Tromsø private omsorgstjeneste (TPO) laget et opplegg for å unngå anbudsutsetting og konkurranse, låne legitimitet fra ikke-kommersielle aktører, og bruke frivillig arbeid for å øke lønnsomheten for dem innen eldreomsorgen.

Rent retorisk framstår prosjektet som nyskapende. Formålet er imidlertid å øke innslaget av private tjenester og profitt i eldreomsorgen, samtidig som det er planlagt at naboer, familie og frivillighetssentralen skal bidra med ulønnete omsorgstjenester. Det står da også i klartekst i prosjektbeskrivelsen, som sier at det er nødvendig å ”finne modeller der omsorgstrappas nederste trinn forlenges slik at folk kan bo i eget hjem lengst mulig og ikke bruke mer kommunale tjenester enn nødvendig. For å få dette til kan man blant annet ta i bruk og utvikle teknologi, samt flytte oppgaver nederst på omsorgstrappa over til private og frivillige organisasjoner (…).”

Du kan lese mer om Nært og kjært på vår nettside.

 

5. OPPSUMMERING AV NY FORSKNING PÅ PRIVATISERING AV VELFERD

Det verserer mange påstander om hvilke effekter privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester har. NHO og den politiske høyresida legger få begrensninger på seg selv når de framhever hvor mye mer effektivt det er og hvor mye bedre kvalitet vi får dersom vi innfører konkurranse og slipper kommersielle aktører inn i velferdstjenestene våre. De har imidlertid veldig lite dokumentasjon på at det er slik. Noen overflatiske meningsmålinger kan de nok i ny og ne finne som mer eller mindre støtter opp om deres syn, men i mer omfattende forskningsprosjekter finnes det lite som bekrefter deres påstander. De siste par årene har det kommet en rekke forskningsrapporter som er ganske entydige i sine konklusjoner, nemlig at privatisering og konkurranseutsetting ikke har de positive effekter som tilhengerne hevder. Videre finnes det også bred dokumentasjon av at i den grad kommersialisering av tjenestene gir lavere kostnader for det offentlige, ja, så er det de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår det går ut over.

Det kan være nyttig å kjenne til disse forskningsresultatene. Vi har derfor laget en samlet oversikt over en del av de viktigste rapportene som har kommet det siste året, samt lenke til et par viktige forskningsprogrammer og noen aktuelle artikler.

 

6. MANIFESTS ÅRSKONFERANSE 13. MARS

”Flere bør lære ute i bedriftene.” Det er konklusjonen fra utdanningsforsker Håkon Høst fra NIFU STEP. Han har fulgt 51 yrkesfagelever som har deltatt i forsøk med praksisbrevordning. Praksisbrevordningen går ut på at elevene spesialiserer seg i ett fag gjennom å jobbe i bedrift i to år, i stedet for å følge ordinær yrkesfagopplæring på skolen.

Høst er en av flere innledere på Manifests årskonferanse, som i år har utdanning som hovedtema. I tillegg kommer blant annet Patrick Lie Andersen (sosiolog ved UiO), Rolf Jørn Karlsen (leder for samarbeidsrådet for yrkesopplæring), Hadia Tajik (stortingsrepresentant for AP) og Kristin Halvorsen (utdanningsminister, SV). Du kan lese mer om Håkon Høst og resten av konferansen på hjemmesiden til Manifest analyse.

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.