”Bekymring for den fremtidige omsorgstjenestens
langsiktige bærekraft tvinger frem et større fokus
på fremtidige behov og muligheter for å finne nye
modeller for privat-offentlig samarbeid med tanke på å
møte de utfordringer samhandlingsreformen stiller til det
kommunale tjenestetilbudet.”
Dette er hentet fra presentasjonen av forprosjektet til
”Nært og kjært”. Prosjektet er et samarbeid
mellom den kommersielle aktøren TPO, Stiftelsen
Elisabethsenteret (presentert som frivillig organisasjon i
prosjektet, men har kommersielle eiere og tett kopling til TPO) og
Nasjonaltsenter for samhandling og telemedisin (NST, som ligger
under Universitetssykehuset i Tromsø HF og er finansiert av
Helse- og omsorgsdepartementet). I tillegg er kommunene
Bodø, Målselv, Lenvik og Tromsø nevnt som
inviterte samarbeidskommuner. Harstad kommune har også
mottatt henvendelser og ga saken en foreløpig behandling i
januar.
Rent retorisk framstår prosjektet som nyskapende. Et
viktig formål er imidlertid å øke innslaget av
private/kommersielle tjenester i eldreomsorgen, samtidig som det er
planlagt at naboer, familie og frivillighetssentralen skal bidra
med ulønnete tjenester. Det står da også i
klartekst i prosjektbeskrivelsen, som sier at det er
nødvendig å ”finne modeller der
omsorgstrappas nederste trinn forlenges slik at folk kan bo i eget
hjem lengst mulig og ikke bruke mer kommunale tjenester enn
nødvendig. For å få dette til kan man blant
annet ta i bruk og utvikle teknologi, samt flytte oppgaver
nederst på omsorgstrappa over til private og frivillige
organisasjoner (…).”
Det stopper imidlertid ikke der: ”I samarbeid med
aktuelle kommuner ønsker partene å finne ut om det
å kunne få hjemmehjelp fra private, med de fordeler det
innebærer (eksempelvis samme hjelper, ingen ventetid, ingen
kanselleringer, forutsigbarhet og trygghet, se vedtak om
ernæring og renhold under ett med mer)
(…).” Dette er påstander som ikke
underbygges nærmere i prosjektbeskrivelsen, samtidig som
eventuelle ulemper ved privatisering overhodet ikke eksisterer.
Frivillige organisasjoner og samhandlingsreformen som
brekkstang
Det som likevel er mest slående med ”Nært og
kjært”, er hvordan frivillige organisasjoner blir brukt
som en brekkstang i argumentasjonen for å fremme økt
privat innslag i eldreomsorgen. I prosjektplanen fremstilles ideen
om ”Nært og kjært” som godt forankret i
nasjonale planer om samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor.
Dette er å tøye strikken. I de omtalte nasjonale
planene er det frivillige organisasjoner og teknologi som
vektlegges, ikke kommersialisering. Andre omtrentligheter i
prosjektbeskrivelsen, er at Elisabeth-stiftelsen blir omtalt som
”frivillig organisasjon”. Dette er ikke riktig. Det er
en stiftelse med private eiere.
Videre blir Samhandlingsreformen brukt som begrunnelse for
nødvendigheten av prosjektet: ”[K]ommunenes
øverste ledelse ønsker å prøve ut
modeller som gjør at deres egne ressurser kan brukes
på en bedre måte når samhandlingsreformen
nå settes ut i livet.”
Forskning
”Nært og kjært” blir lagt fram som et
forskningsprosjekt, som blant annet skal studere ”effekten av
å flytte ressurser”. Noe av konklusjonen er likevel
gitt på forhånd: Forskningen skal nemlig
undersøke ”gevinster i form av økt kvalitet
og brukertilfredshet, samt eventuelle økonomiske gevinster
ved mer effektiv samhandling.” At et forskningsprosjekt
i utgangspunktet forutsetter at det kun er snakk om gevinster av et
slikt samrøre og større privat/kommersielt innslag,
er i seg selv ganske oppsiktsvekkende. Hvilke forskere er det som
vil låne ut sine navn til dette? At det defineres som et
forskningsprosjekt, er imidlertid sikkert gunstig for de
kommersielle initiativtakerne. Det medfører nemlig at
”Nært og kjært” ikke trenger å settes
ut på anbud, i følge prosjektledelsen, som viser til
Forskrift om offentlige anskaffelser paragraf 1-3. Dette må
jo være en ønskesituasjon for det kommersielle TPO,
som på denne måten kan styrke sin markedsposisjon helt
uten konkurranse.
Protester fra tillitsvalgte
I praksis skal TPO i dette prosjektet overta ansvaret ”for
et gitt antall vedtak hjemmehjelp innenfor kommunen”. Her
skal brukerne betale sin egenandel direkte til TPO, og så
skal kommunen dekke resten av TPOs timepris. Kommunens egne ansatte
i hjemmehjelpstjenesten skal altså erstattes av privat
ansatte.
I forkant av Harstad kommunes behandling av saken i januar i
år, kom det en rekke innsigelser fra de ansatte. I et notat
til kommunestyret tar hovedtillitsvalgt Eva Granås opp en
rekke kritikkverdige forhold rundt prosjektet, blant annet
manglende konsekvensutredning.
Direktør Trude Wester i Tromsø Private
Omsorgstjeneste AS (som for øvrig også er
driftsansvarlig i Elisabethsenteret) kom raskt med et tilsvar til
Granås’ notat. Her argumenteres det friskt mot den
hovedtillitsvalgte. ”Dersom Granås hadde satt seg
inn i hva prosjektet går ut på så hadde hun fort
sett at dette ikke er konkurranseutsetting”, skriver
Wester. Dette til tross for at Granås overhodet ikke bruker
begrepet konkurranseutsetting i sine notater.
Det er nødvendig og positivt med nye ideer og prosjekter
for å utvikle offentlige tjenester til beste for
befolkningen. Ny teknologi åpner også opp for mange nye
muligheter. Men da er det av avgjørende betydning at de
ansatte og brukerne tar aktivt del i utviklingen av tjenestene
– uten å være styrt av kommersielle interesser.
”Nært og kjært” innebærer at det
velges en organisasjonsform uten at de ansatte får
innflytelse før etter at prosjektet er etablert.
Prosjektledelsens hastverk gjør selvsagt ikke saken lettere.
I en e-post til Harstads folkevalgte skriver Wester at TPO må
få snarlig tilbakemelding dersom kommunen vil delta:
”Hvis ikke, vil tilbudet gå til en annen
kommune.”
”Nært og kjært” representerer
altså nok et eksempel på hvordan private aktører
for tida jobber for å få sugerør i fellesskapets
kasser. At dette prosjektet har som et formål å fremme
private aktørers innpass i offentlig sektor, er slått
fast i selve prosjektbeskrivelsen. At helseforetak og departement
går inn som eiere og finansieringskilder for et slikt
prosjekt, er derfor ganske oppsiktsvekkende. Når
samhandlingsreformen og stram kommuneøkonomi blir brukt som
argument for å fremme private omsorgstjenester på denne
måten, er vi langt inne på det politisk-ideologiske
feltet. Det mest forlokkende med prosjektet ”Nært og
kjært” så langt, er derfor navnet.
Lenker og dokumenter
- Du kan last ned orginaldokumenter, deriblant
prosjektbeskrivelsen, ved å velge fra linkene på
høyre side av skjermen. - Du kan lese mer om
Nært og kjært på NHOs nettsider.