De siste par årene har Kunnskapsdepartementet hatt to
forslag til finansiering av barnehager ute på høring.
Det første forslaget prøvde å forby utbytte
samt sikre offentlig kontroll av barnehagenes bygningsmasse
(hjemfall). Forslaget ble imidlertid trukket, blant annet på
grunn av at Private barnehagers landsforbund (PBL) og kommersielle
barnehagekonserner kjørte en voldsom offensiv mot det. Det
andre forslaget, som nettopp har vært ute på
høring, slår helt kontra og lovfester rett til
utbytte. I tillegg åpner det for at private barnehager kan ha
dårligere vilkår for ansatte og dårligere
pedagogisk tilbud enn de kommunale, samt at subsidiering av den
privat eide bygningsmassen kan fortsette. Kontroll med kvalitet og
arbeidsbetingelser i barnehagene dyttes i praksis over på den
enkelte kommune (se For velferdsstatens kommentar her).
Mange av høringsinstansene protesterer mot
kommersialiseringen av barnehagesektoren. Utdanningsforbundet
skriver eksempelvis i sin høringsuttalelse
at ”[…] regelverket [legger] til rette for at
ikke-kommunale barnehageeiere kan drive en forretningsmessig drift
med rimelig fortjeneste av sin virksomhet (s. 7). For
Utdanningsforbundet er dette ikke forenlig med formålet med
forslaget, at offentlige midler og foreldrebetaling skal benyttes
til formålet. Utdanningsforbundet mener at fellesskapets
midler uavkortet må brukes til
formålet.”
Regjeringens kapitulasjon overfor de kommersielle
barnehageinteressene er selvfølgelig ikke nødvendig.
Det finnes enkle og tilgjengelige alternativer, om man
ønsker det. Forslaget er også i strid med regjeringas
eget grunnlag. Både i Soria Moria-erklæring I og II
heter det at: ”Regjeringa er imot konkurranseutsetting og
privatisering innenfor viktige velferdsområder som helse,
utdanning og omsorg.” Den omfattende kommersialiseringen
som nå foregår innen barnehagesektoren, med
påfølgende tap av demokratisk kontroll over
fellesskapets utgifter, er åpenbart i strid med dette.
Kommuner og kommersielle selskaper tilpasser seg de til en hver
tid gjeldende reglene. Det er derfor helt nødvendig at
regjeringen tar grep så fort som mulig for snu den negative
utviklingen. Det blir ikke lettere på et senere tidspunkt.
Dagens regelverk medfører at kommunene blir utsatt for stor
risiko om barnehager legges ned eller går konkurs. I det
siste har vi også erfart at det i nåværende
modell ligger en drivkraft for full privatisering av barnehager i
kommuner med barnehagekostnader over de statlige satsene, slik det
nettopp er
vedtatt i Sauherad kommune. Med grunnlag i den siste
høringsrunden har departementet nå muligheten til
å komme med tiltak som løser de største
problemene i sektoren. Det er fortsatt mulig å oppfylle
prinsippet om at alle pengene skal komme barna til gode. Nedenfor
skisserer vi hvordan det kan gjøres.
Tilskuddskontroll er avgjørende for kommunal
styring
Når kommunene bevilger penger til private barnehager, er
det rimelig at kommunene også har kontroll med hvordan
pengene blir brukt. De fleste barnehageaksjeselskap er etablert med
100 000 kr som egenkapital, så eierne tar ingen stor
risiko. De forvalter imidlertid store verdier. De utgjør
nesten halvparten av landets barnehager, og i 2011 hadde private
barnehager rundt 20 milliarder kroner i omsetning.
Tilskuddskontroll må derfor lovfestes.
Høringsuttalelsene fra kommuner og organisasjoner peker
både på utfordringer og forslag til
løsninger.
Fagforbundet skriver i sin høringsuttalelse at det siste
forslaget til finansieringsregler fra Kunnskapsdepartementet
innebærer ”et opplegg som gir blankorettighet til
tilskudd fra kommunen, beregnet ut fra utgiftene i de kommunale
barnehager. Kommunene har ansvaret for at det er full
barnehagedekning. Samtidig har man fratatt kommunene muligheten til
å styre de offentlige tilskuddene til de private barnehagene.
En viktig årsak til mangelfull kontroll med de offentlige
tilskudd til barnehagesektoren er
selskapsstrukturering.” Videre påpeker
Fagforbundet at overskudd i de private (kommersielle) barnehagene
primært tas ut på andre måter enn utbytte. Dette
viser også rapportene
fra Telemarksforskning fra februar 2012.
Flere kommuner påpeker i sine høringsuttalelser at
det er dårligere pensjonsordninger i de private barnehagene
enn i de offentlige. Dette gjør at private eiere kan hente
ut enda større verdier fra driften av barnehager. Siden
ansatte ikke har de samme betingelsene i kommunale og private
barnehager, er det altså ikke snakk om likebehandling.
Også dette er omtalt i de nevnte rapportene fra
Telemarksforskning. Fagforbundet skisserer i sin
høringsuttalelse følgende alternative modell:
”Framfor standardsatser og blankorettigheter for
private barnehager kan man lage et opplegg bestående av fire
elementer:
- For å motta kommunalt tilskudd må det
inngås en avtale mellom kommunen og den private
barnehage. - I henhold til denne avtalen skal kommunen godkjenne
budsjettet til barnehagen. Videre skal regnskap leveres til
kommunen og det kan bli et etteroppgjør basert på
regnskapet. - For nye investeringer og tilskudd til kapitalutgifter i
barnehagene tas normalt med klausul om eierforhold til kommunen ved
eventuelt salg eller avvikling av barnehagen. - Ved avvikling eller opphør av virksomhet av annen
grunn, tilbakefaller eiendomsretten til kommunen.
I en slik modell bør det utformes veiledende
retningslinjer for hva en slik avtale skal inneholde, hva et
godkjent budsjett skal dekke, hvordan regnskapsoppfølgingen
skal være og hvilken rettighet allerede etablerte private
barnehager har.”
Kontroll med barnehagene
Det er altså mulig å skaffe seg styring over og
etablere kontroll med offentlige bevilgninger og kvaliteten i
barnehagene. Slik kan en innfasing foregå:
1. Sett endelig tidspunkt for når private uttak av
verdier skal opphøre. Et slikt grep kan føre
til kommersielt utsalg, og da trenger kommunene rom til å
tilpasse seg. Forsøk fra kommersielle interesser
på å overføre eksisterende verdier til
bakenforliggende selskaper, må forventes. Tilskudd etter det
gitte tidspunktet vil imidlertid bli fullt ut kontrollert, og
kommunale bevilgninger kan uavkortet komme barna til
gode.
2. Offentlig finansierte bygg må kontrolleres av
det offentlige. Da det i første høringsrunde
ble forsøkt satt krav om at eiendom skulle falle tilbake til
kommunen dersom barnehagenes drift opphørte, ble det
også bråk. PBL skjøv de ikke-kommersielle
private barnehagedriverne foran seg ut i krigen. De hevdet at det
var urimelig at ikke-kommersielle barnehager, bygget opp av
foreldre, menigheter og andre frivillige, skulle overlate bygninger
til det offentlige. De kommersielles interesse av å
gjøre penger på de offentlige tilskuddene ble mildt
sagt underkommunisert. Men hvorfor er det ikke rimelig at
barnehager som er bygd med offentlige midler, tilhører det
offentlige, eller faller tilbake til det offentlige dersom driften
opphører (hjemfallsrett)?
Utdanningsforbundet skriver i sin høringsuttalelse at
kommunene må sikres mulighet til å kunne følge
opp at finansieringen blir brukt til gode pedagogiske tilbud for
alle barnehagebarna. De skriver at ”dette også
må bety at dersom barnehagen legges ned eller selges, kan
ikke eier ta ut utbytte eller på annen måte
overføre overskudd til eiersiden eller deres
nærstående. Fellesskapets midler må i slike
tilfeller tilbakeføres det offentlige.” Flere
kommuner har i sine høringsuttalelser også tatt opp
problemet og krever forkjøpsrett med ulike metoder av
prissetting.
3. Alle nyetableringer og overdragelser får nye
regler. Det bør være et mål
å redusere kommunenes sårbarhet for eventuelle
aktivistiske, politisk eller økonomisk begrunnete
nedleggelser. Det er fullt mulig å regulere slik at alle, ved
nyetableringer og salg/overdragelser av barnehager, må
tilpasse seg nye regler om hjemfallsrett. Dette er det faktisk
allerede rettsutvikling på innenfor EU, eksempelvis fra
barnevernsinstitusjonen St. Georgsfonden i Danmark.
4. Finansiering av kapitalkostnader skal føre til
gradvis overføring til det offentlige. Den formen
for støtte til kapitalkostnader, som ligger i dagens
regelverk, bør avvikles (på samme måten som i
Privatskoleloven). Flere høringsinstanser går inn for
det. Slik kan det også skje en gradvis overføring av
eiendommene til kommunen.
5. Gjør konsernstrukturer irrelevante.
Gjennom dagens regelverk for barnehagene har vi sett en ekstremt
komplisert organisering av barnehager. Det omfatter
konsernstrukturer med eiendomsselskap, entreprenørselskap,
skattebetingete investeringsselskap, eiere registrert i
skatteparadiser og så videre. Med et tilsvarende regelverk
som i Privatskoleloven kan dette unngås. Årsaken til at
privatskoler ikke er organisert i slike kompliserte
konsernstrukturer, er nettopp at det ikke er lov å ta utbytte
eller på andre måter ta ut verdier. Med enklere
struktur blir også kontrollen enklere. Som for
Privatskoleloven er det Kunnskapsdepartementet som løpende
må lage nye forskrifter for å hindre
omgåelse.
6. Bruk arealplanlegging aktivt. Kommunene kan
også regulere områdene for dagens og framtidas
barnehager. I arealplanen kan området spesifiseres som
Offentlig institusjon – barnehage. Dermed legges det
føringer på bygget og arealet der det offentlige har
forestått finansieringen. Nesodden kommune har gjort det, og
vant en sak mot privat utbygger (her).
At kommuner selv tar grep er viktig, men enda viktigere er det
at regjering og departement sørger for at de har rammer i
lovverket som gjør deres oppgaver om full barnehagedekning
mulige uten å bli skviset av barnehagekonsernene. Det er ikke
for seint!