Profittbaserte høyskoler bruker mer på reklame enn undervisning

Rapporten er utarbeidet for den amerikanske senatskomiteen for
helse, utdanning, arbeid og pensjon som har laget rapporten under
ledelse av den demokratiske senatoren Tom Harkin. Det tok 2
år å utarbeide rapporten som viser alvorlige svikt
i måten profitthøyskolene utfører
oppgavene sine. Rapporten konkluderer med at den amerikanske
Kongressen ikke har laget et godt nok regelverk for å sikre
at ”kravene fra aksjeeierne og investorene ikke
overkjører interessene til skattebetalerne og
studentene”. Det er ingen overdrivelse.

Her er noen av de oppsiktsvekkende funnene som ble gjort:

  • Studenttallet i profitthøyskolene har mangedoblet
    seg i løpet av 10 år. Fra 550.000 i 1998 til 1,8
    millioner i 2008, med påfølgende økning i
    overføringer fra det offentlige. 76 prosent av disse
    studentene går på en skole eid fra Wall Street.
  • For å sikre seg høye studenttall, bruker disse
    høyskolene stadig mer på markedsføring.
    De femten største skolene i undersøkelsen brukte 13
    milliarder (!) amerikanske dollar (tilsvarende 78 milliarder norske
    kroner) hvert år til formålet.
  • Det ble avslørt systematisk juks og tilbakeholding av
    informasjon i høyskolenes arbeid med å rekruttere
    studenter. Profitthøyskolene hadde egne programmer hvor
    deres agenter ble opplært i teknikker for å holde
    tilbake så mye informasjon som mulig. Reelle studiekostnader,
    karrieremuligheter, hvor mange som fullfører og begrensede
    muligheter til å overføre studiepoeng til andre
    institusjoner, ble systematisk holdt tilbake.
  • Profitthøyskoler er mange ganger dyrere
    enn offentlige alternativer. Dette fører til at 95 prosent
    av studentene ved profitthøyskolene måtte ta opp
    lån, i motsetning til 12 prosent av studentene ved de
    offentlige alternativene. I tillegg fant rapporten ingen sammenheng
    mellom studiekostnader og kvalitet. Tvert i mot ble økninger
    i studieavgifter brukt utelukkende for å få inn mer
    penger. Gjennomsnittlig avgift ved en profitthøyskole er 6
    ganger høyere enn det offentlige alternativet.
  • Man skulle tro at det ville vært viktig for de
    profittorienterte høyskolene å sikre at så mange
    som mulig fullførte studiene, men dette skjer ikke.
    Gjennomsnittlig frafallsprosent
    var 54 prosent etter to år. Den høyeste
    frafallsprosenten var på hele 86 prosent. Årsaken er at
    de profittorienterte skolene ikke har støtteapparat
    tilgjengelig for studentene. De fleste av disse studentene sitter
    igjen uten vitnemål og med høy gjeld.
  • De profittorienterte skolene brukte lite penger per student. De
    offentlige og ideelle alternativene brukte over dobbelt så
    mye på undervisning per student. Karriererådgivning er
    så godt som fraværende. Det trekkes fram et eksempel
    der én person skal tilby karriererådgivning for 78.000
    studenter. Til sammenligning hadde samme skole 1703 personer som
    jobbet med studentrekruttering. Høyskolen har planer om
    å ansette ytterligere flere hundre rekrutteringsagenter i
    nærmeste framtid.
  • En fjerdedel av studentene som går ut av en
    profitthøyskole vil ha misligholdt
    lånet sitt innen 3 år etter avsluttet studie.
    Profitthøyskoler underviser omtrent 10 prosent av
    amerikanske studenter, men står for halvparten av alle
    misligholdte studielån. I et forsøk på å
    unngå straffereaksjoner fra amerikanske myndigheter leier
    høyskolene inn eksterne konsulenter som
    ”hjelper” studentene til å unngå konkurs
    innenfor en viss tidsramme etter at de har gått ut av skolen.
    Mange av studentene som mottar denne typen hjelp sitter igjen med
    økt gjeldsbelastning etter at ”hjelpen” er
    avsluttet.
  • Til tross for elendige resultater sitter eierne av
    profitthøyskolene igjen med en pen sum. De 16 største
    selskapene tok ut 2,7 milliarder amerikanske dollar i profitt i
    2009.

Funnene i denne rapporten er enda en påminnelse om at
profittbaserte selskap har ett mål, nemlig å maksimere
profitten til sine eiere. I følge tradisjonell
markedsfundamentalisme skal det ikke være mulig å drive
en høyskole med skyhøye avgifter og dårlig
undervisning. En slik skole ville, i følge teorien, blitt
valgt bort til fordel for et bedre alternativ. I praksis fungerer
det selvsagt ikke på den måten. Med enorme
markedsføringsbudsjetter og bevisst villedende informasjon,
har disse høyskolene mangedoblet studenttallet i
løpet av det siste tiåret. Hvorvidt rapporten
får praktiske konsekvenser gjenstår å se.
Republikanske politikere har så langt avvist rapporten som et
partsinnlegg i debatten om de amerikanske profittbaserte
høyskolene.

Du kan lese mer om rapporten her:


Huffington Post
har laget en oppsummering av rapporten.

Senator Tom
Harkins nettside
inneholder mer informasjon og grafikk.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.