Skatteparadisfrie kommuner

Franske og svenske kommuner bekjemper skatteparadis

I Skattedirektoratet jobber det mer enn 200 personer fulltid med
å overvåke skatteparadiser, aggressiv skatteplanlegging
og kontroll av internprising, ifølge Stavanger Aftenblad
13.7. 2012. Det førte til ekstra skattekrav på 16.6
milliarder kroner i 2011, mer enn en dobling fra året
før. Dette er penger som lures unna fellesskapet. Derfor har
norske kommuner og staten god grunn til å regulere sitt
forhold til selskaper som er registrert i skatteparadis.

 Ifølge den nye
rapporten
fra Tax Justice Network kan mer enn
130 000 milliarder kroner være gjemt bort i skatteparadis,
oftest for å lure seg unna skattlegging. Det er ingen
regnskaps- eller skatteplikt og det er fullt hemmelighold om eiere
og de transaksjoner selskapet gjennomfører. Statlige avtaler
om informasjonsutveksling hjelper lite, for disse omfatter nemlig
bare tilgjengelig informasjon. En del av hemmeligholdet dreier seg
nettopp om ikke å kreve inn informasjon fra selskaper som er
registrert i skatteparadiset.

Kamp mot skatteparadis og unnaluring av skatt kan føres
lokalt. Attac Norge har laget en veileder
om hva en kan gjøre i kommuner og fylker, og viser til
eksempler fra Sverige, Finland og Frankrike. Flere kommuner er
allerede gang.

For velferdsstaten har lenge jobbet med å dokumentere at
flere av de kommersielle aktørene som selger
velferdstjenester til stat og kommune, har eiere i skatteparadis.
 De seks kommersielle selskapene som driver sykehjem i Oslo,
og høsten 2012 er i konflikt med Fagforbundet om
likebehandling med det offentlige når det gjelder pensjon,
får ca en halv milliard kroner utbetalt fra Oslo kommune
hvert år. Alle har eller har hatt eiere i skatteparadis, og
kommunen har ikke innsyn i driftsbudsjettene. Ingen av selskapene
betaler skatt, ifølge avisa Klassekampen (25. august
2012).

Mange multinasjonale konsern registrerer datterselskaper i
skatteparadiser. Dermed kan de sikre stor grad av hemmelighold om
sine inntekter og utgifter, og de kan på forskjellige
måter sørge for at overskuddet i konsernet havner hos
datterselskapet i skatteparadiset. Dermed unndrar man seg skatt i
de land hvor inntektene oppstår. Resultatet er at det
offentlige mister viktige inntekter, og det blir vanskeligere
å etterspore transaksjoner knyttet til skatteunndragelser,
korrupsjon og andre forbrytelser. Politikere, diktatorer,
terrorister og andre som vil skjule sine transaksjoner, bruker
gjerne skatteparadiser. Attac har en liten film om hva skatteparadis
er.

I en globalisert verden er skatteparadisene, og den korrupsjonen
og kriminaliteten som er forbundet med dem, en av de mest alvorlige
trusler mot demokrati, velferd og forsvarlig
naturressursforvaltning. Arbeidet med internasjonalt regelverk mot
skatteparadis fikk noe oppsving etter terror­angrepene i 2001
og seinere etter finanskrisa, men arbeidet synes nå å
ha stoppet opp. Kampen mot skatteparadis kan føres
både lokalt, nasjonalt og globalt. Da Eva Joly fikk den
globale miljø- og utviklingsprisen, Sofieprisen 2012, var
det kampen for åpenhet og mot skatteparadis som ble
vektlagt.

Selskaper registrert i skatteparadis kan bidra til skatteflukt
også i kommunene. Derfor har Attac Norge satt i gang en
kampanje der kommunene anbefales å stille betingelser til
aktører de kjøper varer og tjenester fra. Attac gir
enkle råd om hva ansvarlige kommunepolitikere kan
gjøre for å hindre skatteflukt, og hvordan engasjerte
fagorganisasjoner og innbyggere kan bidra til politiske
beslutninger om å unnlate å benytte selskaper
registrert i skattparadis.

For velferdsstaten har tidligere påvist at en rekke
konserner, som leverer velferdstjenester til det offentlige, har
eiere i skatteparadis (Private
sugerør i fellesskapets kasser
). Selskapene endrer
imidlertid stadig eiere og karakter – derfor er det umulig
å gi et endelig bilde. Å pålegge selskapene plikt
til å rapportere tilknytning til skatteparadis, vil derfor
kunne være et viktig virkemiddel mot skatteflukt. For
velferdsstaten har også vist hvordan en kan hindre
skatteflukt og at overskudd blir skjult i skatteparadis, ved
å stille betingelser ved innkjøp av varer og tjenester
(Ta
tjenestene tilbake
, se blant annet side 29).

Attac viser nå til flere kommuner i Norden som har vedtatt
etiske retningslinjer for sine leverandører, der selskaper
som skal inngå avtaler med kommunen må forplikte seg
til ikke å bruke skatteparadiser. Eksempelvis har Kalmar
kommune i Sverige utarbeidet en prosedyre, og en
virksomhetshåndbok for innkjøp, som dekker et bredt
sett av sosiale og miljømessige standarder, som selskaper
har ansvar for å dokumentere. Betingelsene inkluderer at
selskapene som levere til kommunen, ikke skal ha noen kopling til
foretak basert i skatteparadis. I Helsinki har bystyret vedtatt at
byen ”innafor rammen av sitt globale ansvar, ikke samarbeider
med finansinstitusjoner som eier selskaper i såkalte
skatteparadis”. I Växsjö kommune har de vedtatt at
tilbydere skal forholde seg til at skattepliktige overskudd fra
virksomhet basert i Sverige, også skal beskattes i Sverige. I
Malmø er det fremmet et liknende forslag og
debatten
går høyt. Sytten fylkeskommuner i
Frankrike har vedtatt politiske erklæringer mot
skatteparadis.

Da er det bare å sette i gang også her hjemme!

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.