Kommuneparlamentarisme: Folkestyre eller konsernstyre?

Kronikk: Pengeflukt fra barnehagene

Av Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdsstaten
Publisert i Kommunal Rapport 22.11.2012

Oslo kommune har hatt en byrådsmodell – byparlamentarisme – siden 1986, i begynnelsen som forsøk. Da Kommuneloven ble vedtatt i 1992, kunne kommuner og fylkeskommuner velge å organisere seg parlamentarisk etter modell av regjering og Storting. Den uttrykte intensjonen var å gi rom for å utvikle lokaldemokratiet. I 2000 innførte Bergen parlamentarisme, og flere fylkeskommuner har gjort det samme. Det nye H/Frp-flertallet i Tromsø vedtok byparlamentarisme etter lokalvalget i 2011.

Med lokal parlamentarisme erstattes formannskapet av et kommunalråd/fylkesråd. Rådmannsstillingen avvikles. Kommunalrådslederen blir også administrativ leder. Etter Kommuneloven med forskrifter må nesten bare endelig vedtak om budsjett gjøres i kommunestyret. Flertallet kan delegere det meste av kommunens drift til kommunalrådet. Bystyret blir nærmest redusert til generalforsamling, med byrådet som konsernstyre.

Fullmakter til storprivatisering
I Oslo og Bergen var delegasjonen først begrenset. Bystyret skulle fatte ”prinsipielle vedtak” om for eksempel konkurranseutsetting, bestiller/utfører-modeller og privatisering. Det gav mulighet for åpen debatt og motforestillinger, og behandling i kommunestyrets partssammensatte utvalg, der også ansatte kunne fremme sine synspunkt.

I 2011 vedtok bystyret i Bergen et nytt delegasjonsreglement: ”Byrådet kan selv innføre ulike former for konkurranse, herunder konkurranseutsetting og fritt brukervalg. Dette gjelder på alle områder som er underlagt byrådet (vedtaket B.sak. 260/11)”. Men først da Tromsø kommune innførte byrådsmodell, ble det klart at den kunne brukes til å avvikle sentrale demokratiske prinsipper.

I Tromsø vedtok det nye flertallet – mot opposisjonens stemmer – å gi byrådet fullmakt til omfattende utsalg og privatisering av offentlige tjenester og eiendom, og avvikling av stillinger i administrasjonen. Tidligere vedtak om at faglige råd fra kommuneadministrasjonen skulle følge saksframlegg til bystyret, ble fjernet. Samme vei gikk det med fagkomiteenes innstillingsmyndighet til bystyret. Byrådet i Tromsø har dessuten nå alle fullmakter til å utnevne styremedlemmer i aksjeselskaper og kommunale foretak. Fra 2012 har også byrådet i Oslo fått liknende fullmakter. Etter klage om lovlighet av slike vedtak, fra opposisjonen i Tromsø, har fylkesmannen i Troms allerede i juli 2012 konkludert at det er lovlig.

Et demokrati kjennetegnes ved hvordan det behandler sine mindretall. Parlamentarismemodellen sentraliserer ikke bare makt til byrådet. Den åpner også for mer lukkede vedtaksprosesser. Mens formannskapets saklister, sakspapirer og møter er offentlige, bestemmer byrådet selv om deres møter skal være åpne, og om administrasjonens vurderinger og anbefalinger skal videre til bystyret. Muligheten til å mobilisere innbyggerne for å påvirke konkrete saker blir betydelig svekket.

Dagens regelverk er i så måte ikke ideologisk nøytralt. Det er åpenbart innen privatisering og konkurranseutsetting at de høyreorienterte byrådene har størst interesse av å svekke de demokratiske beslutningsprosesser og opposisjonens mulighet til innsigelse.

Nødvendige endringer
Parlamentarisme tydeliggjør politiske forskjeller. Med denne modellen kan det dermed bli hyppige omorganiseringer og i verste fall kan sentral kompetanse i kommunen raseres.

Kommunal- og regionaldepartementet har varslet revisjon av kommuneloven, kanskje innen valget 2013. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, leder av arbeidet med dagens kommunelov, tilrår en offentlig utredning (NOU) om saken (Kommunal rapport 11.9.2012). Departementet nøyer seg med innspill via en nettportal som ble stengt 5.11. Men byrådene i Oslo, Bergen og Tromsø er invitert til et felles innspill – de har varslet at de har problemer med offentlighetsloven. I realiteten er altså bare H, Frp og V formelt bedt om å uttale seg om kommunelovens del om parlamentarisme.

Nåværende modell for kommunal parlamentarisme må endres slik at i alle fall følgende punkt lovfestes:

  • Bystyrets komiteer må ha rett til å innstille i saker til bystyret.
  • Faglige råd fra administrasjonen skal følge saken helt til bystyret.
  • Sakspapirer fra avdelingene til byrådet må være offentlige.
  • Sakslister til forberedende byrådsmøter må være offentlige.
  • Viktige og prinsipielle saker (som f.eks. konkurranseutsetting og utsalg av eiendom) må avgjøres av bystyret som øverste folkevalgte organ.
  • Det direkte demokratiet må styrkes, jamfør Kommuneloven om innbyggerinitiativ og lokale folkeavstemninger.

Redaktøren i avisa Tromsø anbefalte mer bruk av innbyggerdemokrati og lokale folkeavstemninger som et virkemiddel mot den ideologiske knuten som Tromsø-byrådet har viklet seg inn i om bompenger (27.10.2012). Det er ingen grunn til å vente med å engasjere seg lokalt i påvente av lovendringer som kan redde folkestyret – virkemidlene finnes.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.