Nyhetsbrev 6/2013

av | jun 14, 2013 | Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet inneholder saker om målstyring i skolen, valgfrihet i velferden, LOs arbeid om konkurranseutsetting, globalt tjenestedirektiv, Manifest for et annet Europa, regional velferdskonferanse og filmer fra Velferdskonferansen 2013.

INNHOLD:

  1. Målstyring i skolen: Mellom målforskyvning og økte lojalitetskrav
  2. Valgfrihet for velferden: Valg for hvem? Frihet for hvem?
  3. LO: Konkurranseutsetting er ikke effektivt
  4. Globalt tenestedirektiv i valtider
  5. Nær 200 organisasjoner bak Manifest for et annet Europa
  6. Regional velferdskonferanse i Bergen
  7. Velferdskonferansen 2013 – nå i filmversjon

 

1. MÅLSTYRING I SKOLEN: MELLOM MÅLFORSKYVNING OG ØKTE LOJALITETSKRAV

De nylig offentliggjorte rektorkontraktene i Oslo-skolen er et eksempel på individuell målstyring, der den enkelte rektors måloppnåelse på 42 ulike mål danner grunnlag for en karakter fra 1 til 5 og der gode karakterer gir individuell økonomisk bonus. Dessverre er debatten om rektorkontraktene i Oslo, og Aftenpostens publisering av resultatene, i stor grad blitt en debatt bare om offentliggjøringen – og ikke om hvordan slike lederkontrakter endrer styring og ledelse i skolen (les mer om rektorkontraktene her.)

Utdanningsforbundet har nylig utgitt et temanotat om målstyring (Temanotat 4/2013Målstyring eller styring etter mål? – utfordringer og muligheter), der de også omtaler rektorkontraktene i Oslo.

”Slik målstyring på individnivå er et element i det som ofte kalles hard HR (Human Resources), og forbindes med amerikanske ledelsesformer. Konsekvensene av innføring av målstyring på individnivå – eller hard HR som ledelsesprisnipp – er blant annet at kravene om lojalitet til ledelsen og de mål som er satt, flytter makt oppover i organisasjonen og begrenser det profesjonelle handlingsrommet fordi det reduserer ansattes mulighet til å bruke sin kompetanse.” (s.18.) ”Vi må blant annet være i stand til å kjenne igjen og kjempe mot alle former for målstyring på individnivå. Dette er basert på styringsprinsipper som ikke er egnet for det oppdraget vår profesjon skal løse.” (s.31.)

Notatet fra Utdanningsforbundet problematiserer også den generelle mål- og resultatstyringens effekt og funksjon i norsk offentlig sektor med eksempler fra utdanningsfeltet: Målforskyvning, målefeil, byråkratisering, manglende medbestemmelse og sterke lojalitetskrav. Slik er notatet viktig både i beskrivelsen av utfordringene i skolen og som et bidrag til den generelle debatten om styring i offentlig sektor.

 

2. VALGFRIHET FOR VELFERDEN: VALG FOR HVEM? FRIHET FOR HVEM?

De siste tre årene er mytene om den kommersielle velferdens velsignelser systematisk blitt plukket fra hverandre. De kommersielle selskapene, som driver velferd med offentlig finansiering, er verken bedre eller mer effektive enn om det offentlige driver i egenregi. De kommersielle kan være billigere, men i så fall skyldes det at ansatte får dårligere lønns-, arbeids- og pensjonsbetingelser (se sak 4 nedenfor om LOs utredning om konkurranseutsetting).

Den forskningsmessige dokumentasjonen har imidlertid ingen virkning på NHO Service, de kommersielle aktørene eller deres politiske støttespillere, som fortsetter sitt korstog mot offentlige tjenester. De bare endrer argumentasjon. Nå er det først og fremst ”valgfrihet” som brukes som begrunnelse for å kommersialisere velferden. Henvisningen til at det har blitt billigere, har blitt neddempet. Les Helene Banks analyse av hvilket valg og hvilken frihet valgfriheten dreier seg om.

 

3. LO: KONKURRANSEUTSETTING ER IKKE EFFEKTIVT

LO lanserte 24. juni et omfattende dokumentasjonsarbeid om konsekvensene av konkurranseutsetting i Norge og Norden. Konklusjonene var tydelige:

– Konkurranseutsetting er ikke mer økonomisk effektivt.
– Resultatene i skolevesenet blir ikke bedre, men fører til karakterinflasjon og segregering.
– Internasjonale investeringsselskaper dominerer markedene, på tross av løfter om å ”slippe alle gode krefter til”.
– Konkurranseutsetting gir dårligere lønns-, pensjons og arbeidsvilkår til lavlønnsgrupper, og omfordeler inntekt fra lavlønnsgrupper til høytlønnede og finanskapital.
– Tilsynelatende innsparing for det offentlige gir i realiteten økonomiske tap gjennom omfattende transaksjons- og omstillingskostnader, lavere skatteinntekter, privat fløteskumming og problemer med et inkluderende arbeidsliv.

”Samfunnsdokumentasjon nr 1/13: Konkurranseutsetting – Norge i nordisk sammenheng” vil bli lagt ut på arbeidslivet.no sine sider om konkurranseutsetting. Der finnes også LOs gjennomgang av partienes holdning til konkurranseutsetting, som ble lansert samtidig.

 

4. GLOBALT TENESTEDIREKTIV I VALTIDER

– Den raudgrøne regjeringa markerte seg positivt på den internasjonale solidaritetsarenaen då dei trakk tilbake krav til utviklingsland om frislepp av private aktørar innan vatn og utdanning i 2005. Det er trist om dei rundar av Soria Moria 2-perioden med å gjere det motsette. Dette skriv leiar i Handelskampanjen, Heidi Lundeberg, i ein kronikk i Klassekampen (7. juni 2013). I all hemmelegheit vart Really Good Friends of Services (20 land inkludert Noreg, EU og USA) tidleg i 2012 einige om å forhandle ei ny tenesteavtale. Forhandlingane siktar mot å kome meir eller mindre i mål innan ministermøtet i Verdas handelsorganisasjon (WTO) i desember 2013.

– Er du blant dei som bekymra seg for at politisk handlingsrom i Noreg skulle svekkast av GATS og tenestedirektivet, bør dei pågåande tenesteforhandlingane gjere deg stressa. Dei som lobbar for avtale snakkar om marknadstilgang ute, men lite om at globale aktørar får tilgang til offentlege tenester i Noreg, eller at handlingsrommet for regulering av miljø, klima og arbeidsmiljø svekkast. – Fleire av dei kjempegode tenestevennene (deriblant Australia) har lagt på forhandlingsbordet tenestesektorar som utgjer grunnlaget i den norske velferdsstaten.

– Var du med og kjempa mot postdirektiva? Vel no får du hovudbry igjen, for posttenester er eit av EU sine største interessefelt i tenesteavtala, skriv Lundeberg. I etterkant av kronikken har fleire engasjert seg i debatten. Utanriksdepartementet har prøvd å svare, utan å greie å overtyde kritikarane. Sjå debatten her.

 

5. NÆR 200 ORGANISASJONER BAK MANIFEST FOR ET ANNET EUROPA

7.-8. juni møttes representanter fra fagorganisasjoner, sosiale bevegelser og andre interesseorganisasjoner fra hele Europa på Alter Summit (alternativt toppmøte) i Aten for å lansere Manifest for et annet Europa. Daglig leder i For velferdsstaten var en av fire representanter som var valgt ut til å presentere Manifestet (Norges Sosiale Forum har laget et kort filminnslag om presentasjonen her). Pr. dato har nesten 200 organisasjoner tilsluttet seg manifestet (se medlemslisten her), som tar et grundig oppgjør med den nedskjæringspolitikken, de massive angrepene på velferdsstaten og på fagbevegelsen som nå foregår innen EU. Dette skjer i et sterkt kriseramma Europa, der fagbevegelsen er på defensiven, der den politiske venstresida er i krise, og der det strides om hva alternativene skal være.

Disse problemene avspeilte seg også i arrangementene i Aten, der den greske deltakelsen ble langt svakere enn forventet. Noe skyldes at opposisjonen er avkreftet og til dels demoralisert etter flere år med omfattende mobiliseringer i gatene – uten at dette har gitt resultater. Den dramatiske nedskjæringspolitikken bare fortsetter etter Troikaens (EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefond) befalinger. Interne motsetninger innen opposisjonen bidrog nok også til den manglende deltakelsen i Aten.

Representasjonen fra det øvrige Europa innfridde imidlertid forventningene, og det ble en sterk manifestasjon av enhet i kampen mot den rådende arbeidsløshets- og nedskjæringspolitikken. Omkring 80-90 deltakere fra Norge satte også sitt preg på demonstrasjonen med sine røde t-skjorter (donert av LO), medbrakte faner og en parole som slo fast at ”Norwegian Unions say: Solidarity against Austerity” (Norsk fagbevegelse sier: Solidaritet mot nedskjæringspolitikken).

Nå dreier det seg om å mobilisere ytterligere støtte til Manifestet, styrke solidariteten på tvers av grensene i Europa, samt å utvikle felles aksjoner som kan begynne å demme opp for markedsliberalisme og nedskjæringspolitikk i Europa. For velferdsstaten oppfordrer fagorganisasjoner og andre til å slutte seg til Alter Summit-initiativet, samt å følge med i utviklingen på deres hjemmesider.

 

6. REGIONAL VELFERDSKONFERANSE I HORDALAND

Onsdag 19. juni ble den regionale Velferdskonferansen Hordaland avholdt i Bergen med full sal. Temaet var offentlig sektor, og konferansen ble arrangert av Hordalandsavdelingene i LO, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og NTL i samarbeid med For velferdsstaten. Se presentasjoner og program her.

 

7. VELFERDSKONFERANSEN 2013 – NÅ I FILMVERSJON

Årets velferdskonferanse – Slik vil vi styre offentlig sektor! – var full av innsiktsfulle og engasjerende presentasjoner som løftet fram utfordringene knyttet til markedsorientering og New Public Management (NPM). For velferdsstaten har med hjelp fra NTL Vegdirektoratet publisert en rekke filmer av innledningene på Velferdskonferansen på YouTube. En samlet oversikt finner du her.

 

GOD SOMMER TIL ALLE VÅRE LESERE!

———————————————————————-

———————————————————————-

 

Med hilsen

For velferdsstaten

Postboks 7003, St. Olavsplass

0130 Oslo

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

 

Asbjørn Wahl, daglig leder

E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no

Mobil: 91611312

 

Linn Herning, rådgiver og nestleder

E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no

Mobil: 93082714

 

Atle Forfang Rostad, rådgiver

E-post: atle.rostad(at)velferdsstaten.no

Mobil: 90194336

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.