Nyhetsbrev 1/2014

av | jan 14, 2014 | Nyhetsbrev

For velferdsstatens nyhetsbrev nr 1 – 2014 inneholder saker om kommersielle skoler i Norge, lærerlockout i Danmark, kommunereform, systemforsvar på autopilot m.m.

INNHOLD:

1. Nytt notat: Kommersielle skoler i Norge
2. Lærerlockouten i Danmark: Se opp for urent spill også i Norge
3. Ny kommunereform: Demokrati eller statlig tvang?
4. Offentlig styring: Systemforsvar på autopilot
5. Opprør mot kontrollveldet i Sandefjordskolen
6. 30 milliarder til velferdsprofitt i Sverige
7. Velferdskonferansen 2014 – Sett av 7.oktober!

 

1. NYTT NOTAT: KOMMERSIELLE SKOLER I NORGE

For velferdsstaten publiserer i dag Notat nr. 1/2014: Kommersielle skoler i Norge. I dette notatet har vi studert de videregående skolene som ble godkjent som følge av Bondevik II-regjeringens friskolelov fra 2003, da Kristin Clemet var kunnskapsminister for Høyre. De nye godkjenningene var et resultat av at kravet til religiøst eller pedagogisk formål ble opphevet. Skoler uten slike formål fikk da tilgang til offentlige tilskudd. Den rødgrønne regjeringen strammet inn loven etter at den tok over i 2005, men de skolene som allerede var godkjent og startet opp, fikk fortsette. Det dreier seg i hovedsak om skoler i fire selskapsgrupper: John Bauer (konkurs), Akademiet, Noroff og Sonans.

Notatets viktigste konklusjoner er:

  • Alle de fire selskapsgruppene driver kommersielt.
  • Unndragelse av offentlige midler er hovedregelen ved de kommersielle skolene. Utdanningsdirektoratet har gjennomført tilsyn i tre av de fire selskapsgruppene, John Bauer, Akademiet og Noroff, og alle er tatt for ulovlig omgang med tilskudd, og dermed brudd på Privatskolelovens krav om at alle pengene skal komme elevene til gode. Det er ikke ført tilsyn med Sonans, men med den eierstrukturen som vi avdekker i dette notatet, er det all grunn til å gjennomføre tilsyn også her.
  • Clemets friskolelov var et historisk unntak, og erfaringene er nedslående. Likevel har Høyre/Frp-regjeringen kommet med et hasteforslag om en midlertidig dispensasjonsordning for skoler uten særskilt formål. En slik åpning er alene tilstrekkelig for å skape et større kommersielt skolemarked.
  • Kompleksiteten og ressursbruken i tilsynene viser at friskolelovens åpning for kommersielle interesser har skapt behov for et omfattende tilsynsbyråkrati. Dette behovet vil øke dersom regjeringen åpner for et større kommersielt skolemarked.
  • Skal vi hindre ytterlige kommersialisering av skolen, må kravet om alternativt formål for private skoler opprettholdes. I tillegg bør sanksjonene mot lovbrudd skjerpes, og loven bør gjennomgås med tanke på å begrense mulighetene til strategisk selskapsstrukturering og internhandel mellom nærstående selskaper.

Last ned notatet, og se våre samlesider om kommersielle skoler.

 

2. LÆRERLOCKOUTEN I DANMARK: SE OPP FOR URENT SPILL OGSÅ I NORGE

Lærerne i Danmark hadde våren 2013 forberedt seg på å forhandle med Kommunernes Landsforening (KL), men ble avvist og møtte lockout – uten begrunnelse. KLs offentlige retorikk var aggressiv og uttrykte mistillit til lærerne. I år virker det som om KS her i landet har latt seg inspirere av sin danske søsterorganisasjon.

Det ble en dramatisk kamp om lærernes arbeidsbetingelser i grunnskolen i Danmark, ledet av KL og i hemmelig dialog med den danske regjeringen. Konflikten med de danske lærerne var et avtalt spill og en uverdig kamp. KL og regjeringen hadde andre mål enn de som ble formidlet til lærerne og det danske folk. Det var styrking av styringsretten og offentlig innsparing det i realiteten dreide seg om.

– Måten lærerne ble behandlet på, kan være forvarslet for andre grupper i offentlig sektor, advarte lederen av de kommunalt ansattes fagforbund (FOA), Dennis Kristensen. For velferdsstaten vil i tida som kommer følge opp med mer informasjon om skolekampen i Danmark, og lærernes forhandlinger med KS i Norge. Se vår første oppsummering av konflikten i Danmark her.

 

3. NY KOMMUNEREFORM: DEMOKRATI ELLER STATLIG TVANG?

Mytene om kommune-Norge sto for fall på kunnskapskonferansen til Lokalsamfunnsforeningen og Fagforbundet den 22.-23. januar. Der fikk nær 200 ordførere, rådmenn, fagforeningsrepresentanter, forskere og sentrale politikere presentert regjeringens planer for kommunesammenslåinger av statssekretær Jardar Jensen (H) – men også flere doser solid faglig kritikk.

Den blåblå regjeringen har varslet kommunesammenslåinger. 14. januar presenterte kommunalminister Jan Tore Sanner framdrifta: Et ekspertutvalg uten deltakelse av lokalpolitikere eller representanter for fagorganisasjonene skal 24. mars 2014 legge fram kriterier for det regjeringen kaller robuste kommuner. Den ferdige rapporten skal foreligge 1. desember. Det vil ikke bli noen offentlig høring før resultatet legges fram for Stortinget.

Konferansen mønstret et faglig meget sterkt team, som foretok en grundig gjennomgang med utgangspunkt i regjeringens uttalte hovedmål: Å styrke lokaldemokratiet og utvikle robuste kommuner. Forskning viser klart at det ikke er størrelsen på kommunene, eller antall innbyggere, som er avgjørende for deres evne til både å levere gode offentlige tjenester, være næringsutviklere og en arena for demokratisk skolering og deltaking. Tvert imot er nærhet og lokalstyre det som gjør at geografisk store kommuner, med spredt bebyggelse, har størst innbyggertilfredshet med kommunale tjenester og viser størst tilpasning til nye utfordringer, både innen velferd og næringsutvikling.  For velferdsstaten har laget en kort rapport fra konferansen. Innledningene vil bli publisert som artikler i neste utgave av Fagbladet Samfunn og Økonomi (1/2014).

 

4. ANALYSE: SYSTEMFORSVAR PÅ AUTOPILOT

I debatten om det offentlige styringssystemet butter nå teoriene i stadig større grad mot praksis, og systemets forvaltere rykker ut med formalistiske, nedlatende eller direkte truende forsvarstaler. Å avskrive sitt eget livsverk er åpenbart ikke noen enkel foreteelse. Derfor kan systemkritikken heller ikke forventes å komme fra disse kretser. Men får de dominere virkelighetsbeskrivelsen, bærer det galt av sted, noe den rødgrønne regjeringsperioden er et bevis på. Les hele analysen på våre hjemmesider.

 

5. OPPRØR MOT KONTROLLVELDET I SANDEFJORDSKOLEN

De to grunnskolelærerne fra Sandefjord som i høst nektet å bruke en politisk vedtatt avkrysningsmodell, der de på en rekke områder skal skåre elevene på «under forventet, tilfredsstillende eller over forventet måloppnåelse», høster nå bred støtte lokalt og nasjonalt. For mer informasjon, se Utdanningsforbundets samleside om saken.

 

6. 30 MILLIARDER TIL VELFERDSPROFITT I SVERIGE

De ti største velferdskonsernene i Sverige hadde i perioden 2008 til 2012 en gevinst på 9.5 milliarder svenske kroner. Det viser en granskning gjennomført av Dagens ETC. Hele bransjen beregnes å ha tjent drøyt 30 milliarder siden Reinfeldt-regjeringen tiltrådte. Se oversikten og les artikkelen her.

 

7. VELFERDSKONFERANSEN 2014 – SETT AV 7. OKTOBER!

Velferdskonferansen 2014 arrangeres på Folkes hus i Oslo den 7. oktober. Konferansen skal brukes til å bygge allianser for demokrati, velferd og et trygt og regulert arbeidsliv. Viktige konfliktlinjer er i ferd med å skjerpes i det norske samfunn. Velferdskonferansen vil fokusere på tre av dem:

Sentralisering contra lokaldemokrati – Forholdet mellom sentrum og periferi, lokaldemokrati, det å ta hele landet i bruk, motstand mot tvangssammenslåing av kommuner, økt makt til sentraliserende markedskrefter og sentralisering av offentlige institusjoner som politi og beredskap.

Arbeidslivet – Sosial dumping, arbeidstidsregulering, jobbtrygghet, arbeidslinjepolitikkens brutale sider, amerikanisert personalpolitikk og forhandlingsinstituttets og tariffavtalenes rolle.

Offentlig organisering – Kommersialisering innen skole, helse, omsorg, barnevern og infrastruktur, utsalg av statlig eierskap, mer stykkprisfinansiering, stadig mer New Public Management, meningsløse kontroll- og mistillitsregimer.

Det er langs disse dominerende konfliktlinjene i samfunnet at alliansebygging og mobilisering må skje, og det er dette Velferdskonferansen 2014 skal brukes til. Det dreier seg om maktforholdene i samfunnet, om maktanalyse og folkelig organisering. Mer informasjon om program vil etter hvert komme i våre nyhetsbrev, samt på vår hjemmeside.

 

———————————————————————-

———————————————————————-

 

Med hilsen

For velferdsstaten

Postboks 7003, St. Olavsplass

0130 Oslo

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

 

Asbjørn Wahl, daglig leder

E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no

Mobil: 91611312

 

Linn Herning, rådgiver og nestleder

E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no

Mobil: 93082714

 

Helene Bank, spesialrådgiver

E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no

Mobil: 92667518

 

Atle Forfang Rostad, rådgiver

E-post: atle.rostad(at)velferdsstaten.no

Mobil: 90194336

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.