Av Atle Forfang Rostad og Linn Herning
På trykk i Morgenbladet 24.01.2013, som innlegg i debatten mellom Gudmund Hernes og kommunikasjonsdirektør i Sonans, Arne Moe.
Kommunikasjonsdirektør i Sonans, Arne Moe, gjemmer seg bak de ideelle skolene i sitt forsøk på å skjule sitt selskaps kommersielle ambisjoner i skolen. Han kaller Gudmund Hernes’ treffende kommentar om private skoler for ”lettvint”, og beskylder ham samtidig for å ”blande sammen private skoler og privatistundervisning”. Men selv blander han sammen de tradisjonelle private skolene som har fått offentlig tilskudd på grunnlag av pedagogisk eller religiøst formål, med de kommersielle skoleselskapene han selv representerer. Sistnevnte skoler fikk innpass og offentlig tilskudd som følge av at Kristin Clemets Friskolelov av 2003 fjernet kravet til særskilt formål.
Sammenblandingen er trolig gjort med overlegg fordi det da gir inntrykk av at Sonans ikke skiller seg fra Steinerskolen eller en Montesorri-drevet grendeskole. Vi tror heller ikke at grendeskoler eller enkeltstående Steiner-skoler trikser med offentlige tilskudd. Virkeligheten er derimot en helt annen i de kommersielle skoleselskapene. Der er det regelen, heller enn unntaket, at pengene brukes på ulovlig måte og overføres til eierne gjennom tvilsomme transaksjoner i strategisk utformede selskapsstrukturer.
Av de fire kommersielle gruppene i Norge er tre, Akademiet, John Bauer og Noroff, tatt for slike ulovlige pengetransaksjoner gjennom tilsyn utført av Utdanningsdirektoratet. Etter hva vi kjenner til har ikke Sonans, som er det fjerde, vært gjenstand for et slikt tilsyn. Det kunne det likevel være god grunn til, blant annet fordi hovedeier(ne) skjuler seg bak et investeringsfond registrert i skatteparadiset Guernsey. Dette fremkommer i en studie For velferdsstaten er i ferd med å gjennomføre av det kommersielle skolemarkedet.
Privatskoleloven slår fast at det ikke er lov å drive skoler med statstilskudd etter kommersielle formål, og loven har et klart definert utbytteforbud. Likevel ser vi altså at flertallet av de kommersielle skoleselskapene spekulativt omgår loven.
Når Sonans-direktøren sier at ”heller ikke privatskoler drives utelukkende av profittjag”, kan det høres ut som en freudiansk glipp av dimensjoner. Hvorfor skulle investeringsfondet PCI IV Gp Limited på Guernsey være interesserte i norsk skoledrift, om det ikke også fantes muligheter for å tjene penger? Erfaringene i Norge er gjennomgående; Friskoleloven skapte et marked for spekulative, kommersielle aktører. Regjeringen og skolekonsernene trenger ikke mer enn den nå foreslåtte dispensasjonsordningen for et nytt frislipp.