Regjeringa åpner for kommersialisering av skolen

Regjeringa åpner for kommersialisering av skolen

Privatskoleloven regulerer kriteriene for godkjenning og drift av private skoler med finansiering fra det offentlige. Omfanget av private skoler begrenses hovedsakelig gjennom lovens krav om særskilt formål til slike skoler, som for eksempel alternativ pedagogikk eller livssyn. Den mørkeblå regjeringen har en ambisjon om å fjerne slike formålskrav. Hvis den lykkes, vil offentlig finansiering bli en mulighet og en rettighet for alle typer private skoler så lenge de tilfredsstiller visse krav til læreplan og ”kvalitet”. Det vil lokke flere kommersielle aktører inn i den norske skolen, noe vi vet av erfaringene med Kristin Clemet og Bondevik II-regjeringens Friskolelov fra 2003. De nedslående erfaringene med den forrige friskoleloven og de kommersielle skolene som startet opp under denne loven er sammenfattet i vårt notat ”Kommersielle skoler i Norge”.

Snikinnføring av ny lov
På tross av de entydige erfaringene med Friskoleloven, har den sittende regjering ikke tid til å vente på en grundig og helhetlig lovendringsprosess. Den midlertidige dispensasjonsordningen fungerer derfor som en hastelov, og er i stor utstrekning tilstrekkelig for som grunnlag for et frislipp av kommersielle skoler.  Gjennom dispensasjonsordningen skaffer Høyre-Frp-regjeringen seg muligheten til å omgå Privatskolelovens formålskrav gjennom at Kunnskapsdepartementet skal kunne gi dispensasjoner fra dagens lovverk. Kunnskapsdepartementet skriver i høringsnotatet at dispensasjonsadgangen eksempelvis vil kunne gjelde ”enkelte private realfagsgymnas og yrkesfagsskoler”, at godkjenning kun vil bli gitt når disse bygger på ”et pedagogisk tilbud eller en organisering av undervisningen som er nyskapende”, og kun dersom dette ikke får ”negative konsekvenser for den offentlige skolestrukturen eller for allerede etablerte private skoler i det aktuelle området”.

Utdanningsdirektoratet, som i dag er godkjennings- og tilsynsorgan for offentlig finansierte private skoler, skriver derimot i sitt høringssvar at dispensasjonsordningen åpner for en helt ny politikk. Lovforslaget gir ikke direktoratet grunnlag for å forstå hvordan ny praksis skal forvaltes, verken når det gjelder hva som menes med ”nyskapende”, eller hvordan etablerte private skoler skal få mulighet til å uttale seg om nye søknader. Direktoratet finner heller ingen retningslinjer for hvor tungt hensynet til den eksisterende skolestrukturen skal veie i vurderingen av nye søknader. Lovforslaget kortslutter dermed forvaltningsorganet, og gir desto større makt til departementet. Derfor ser det ut til at dette lovforslaget alene vil langt på vei skape det handlingsrommet som regjeringen ønsker seg for et frislipp av nye skoler.

Tar ressurser fra fellesskolen
At flere private skoler ikke vil påvirke det allerede eksisterende skoletilbudet er tom retorikk. Som følge av finansieringsordningen der pengene i stor grad følger eleven, får kommunene automatisk reduserte bevilgninger som en konsekvens av flere privatskoler.

Det vil gå særlig hardt ut over skoletilbudet i distriktene, som ofte allerede er presset. Noen ganger kan det stå på så lite som 2-3 elver om et tilbud blir videreført. Under det erfaringsmessig store og varierende omfanget av søknader om private skoler, blir planlegging og budsjettering vanskeligere. Kommersielle skoleselskaper derimot, behøver verken å ta hensyn til slike problemstillinger eller til at skoledrift koster mer per elev i utkantstrøk enn i byer. De etablerer seg naturlig nok der hvor elevgrunnlaget er størst og kostnadene lavest, på bekostning av kommunenes kontroll med skoletilbudet.

Høringsfristen for denne saken var 13. mars og høringsuttalelsene er nå publisert på KDs nettsider. De brede, faglige organisasjonene har gitt lovforslaget det glatte lag. Utdanningsforbundet og LO har åpenbart gjennomskuet det tvilsomme innholdet i regjeringens framlegg. Samtidig gis det sterk kritikk for den hastepregede lovprosessen. LO publiserte nylig et samfunnsnotat, ”Gambling med fellesskolen”, hvor mange av de bekymringsverdige aspektene ved lovforslaget gjennomgås. Tidligere har Utdanningsforbundet publisert et temanotat om utdanningskvalitet og privatisering.

Naivt om utbytteforbud
Høringsnotatet for denne saken åpner med et sitat fra regjeringsplattformen:

”Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne.”

Den siste setningen gir inntrykk av at regjeringen ønsker å begrense kommersielle aktørers anledning til å tjene penger på offentlig skoledrift. Men slike formuleringer er meningsløse så lenge disse selskapene kan hente ut penger gjennom metoder som er langt vanskeligere å avdekke enn regnskapsposten ”utbytte”. Dagens Privatskolelov forbyr i prinsippet også andre måter å hente ut profitt på, selv om dette har vist seg vanskelig å håndheve. Regjeringens formulering om at det ikke skal kunne tas utbytte kan i realiteten være en åpning for andre metoder å ta penger ut av driften på.  

Etter de siste års debatter er det ingen grunn til verken tåkelegging eller naivitet på dette punktet. Kunnskapsministeren har tidligere har uttalt at han ”ikke ser noen prinsipiell forskjell mellom å tjene penger på drift av private barnehager og drift av privatskoler”. Heller ikke i barnehagesektoren, hvor utbytte er lov, er dette den vanligste måten å hente ut overskudd på. Røe Isaksen sier at han ”ønsker skoler som følger regelverket”, men innrømmet selv nylig at det vil bli økt behov for tilsynsbyråkrati. Det må bety at han erkjenner insentivene for selskaper som er ute etter profitt til å skjule pengestrømmene. Det skulle også bare mangle at ikke denne kunnskapen fester seg, da kommersielle strategier er et gjennomgående fenomen blant Clemet-skolene. For mer om dette se For velferdsstatens ressurssider om kommersielle skoler.

Slaget om skolen står i Stortinget
Regjeringen skriver i sin regjeringserklæring at ”produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester”, at ”det er helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet”, og at ”fri etableringsrett og stykkprisfinansiering[…]kan bidra til en slik utvikling”.  En ny friskolelov i kombinasjon med regjeringserklæringens ambisjon om å ”kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå” er som skreddersydd for å dreie utviklingen i norsk skole i akkurat samme retning. Skal vi nå kopiere det svenske skolemarerittet?

Det gjenstår å se om regjeringens støttepartier i Stortinget (Vestre og KrF) støtter opp om regjeringens ambisjoner for et frislipp av private skoler og den medfølgende kommersialiseringen.  Så lenge juksingen med offentlige midler er gjennomgående for de kommersielle skolene, er det åpenbart at behovet går i motsatt retning av et nytt frislipp. Vi trenger heller sterkere midler til å forsvare den norske skolen mot undergravende kommersialisering. For alle som er opptatt av at vi skal ha en fellesskole under offentlig styring, like muligheter for alle og at bevilgede ressurser skal komme elevene til gode, er den foreslåtte lovendringen et stort skritt i feil retning.

 

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.