Av Linn Herning
Innlegget stod på trykk i Morgenbladet 08.08.2014
Hvis noen fortsatt lurer på hvorfor det offentlige Norge oversvømmes av konsulenter, og hvorfor fagfolk opplever stadig større avmakt i sin arbeidshverdag, lytt til argumentet fra Knut Patrick Hanevik, topplederen for fakultetet for lærerutdanning ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA):
— Det har vært en tøff omlegging instituttledelsen har skullet gjennomføre og ledelsen har møtt sterk faglig motstand. Derfor har vi valgt å bruke konsulenter utenfra for å gi ledelsen på instituttet drahjelp til å løse utfordringene. Konsulentene har både jobbet opp mot vitenskapelig ansatte og ledergruppa på instituttet, forteller han til Khrono 4. august 2014.
Etter å ha studert og fulgt offentlige omstillinger på jernbanen, i sykehusene, ved universitetene og høyskolene, i barnehagene, i telesektoren, på sykehjemmene, i kommunene, i NAV, i elektrisitetssektoren og et par andre sektorer, tror jeg snart jeg kan si: Vis meg din omstilling, og jeg skal vise deg konsulentene som har laget ”kunnskapsgrunnlaget”.
La det ikke være tvil: Når toppledelsen leier inn konsulenter handler det om å kjøpe seg makt. Makt over den vikelighetsbeskrivelsen som skal legges til grunn for endringer, i tråd med ledelsens (oppdragsvisers) bestilling. Konsulentenes rolle er å stryke ledelsen og svekke den faglige innflytelsen over arbeidets organisering. Slik forrykkes maktbalansen i offentlig sektors forhandlingsdemokrati. Resultatet er fagfolkenes avmakt.