For velferdsstatens nyhetsbrev nr 6 har en klar oppfordring om å støtte lærernes kamp, vi analyserer også den politiske situasjonen og oppsummerer med at regjeringen desverre ikke mangler handlekraft. Ellers anbefaler vi en rekke gode kronikker for sommeren og gode konferanser til høsten.
INNHOLD:
- Støtt lærernes kamp!
- Regjeringen mangler ikke handlekraft
- ”Tid for nytenking i jordbruket” av Svenn Arne Lie
- ”Blå salamitaktikk” av Knut Kjeldstadli
- ”Hva koster Høies helsepolitikk?” av Noralv Veggeland
- ”Landskap med motorsager” av Christian Grimsgaard
- ”Telling, tøv og tillit” av Tore Nyseter
- Konferanser å merke seg høsten 2014
- For velferdsstaten har flyttet
1. STØTT LÆRERNES KAMP!
Etter at Utdanningsforbundets medlemmer stemte ned det anbefalte forslaget til tariffavtale med overveldende flertall, er nå alle lærerorganisasjonene i konflikt. Råkjøret fra KS, der et av de viktigste målene har vært å skaffe seg økt detaljstyring av lærernes arbeidstid, er dermed avvist av dem som arbeider i skolen – og som vet hvor skoen trykker. Ettersom dette skoleåret er over, blir det imidlertid først ved skolestart til høsten at vi virkelig vil få oppleve effektene av denne konflikten.
Lærerkonflikten dreier seg om viktige prinsipper i arbeidslivet, prinsipper som angår arbeidstakere på en rekke områder. Overordnet dreier det seg om å endre maktforholdene i arbeidslivet. Konkret handler kampen om arbeidsgivernes styringsrett, om de ansattes medbestemmelse i organiseringen av arbeidet, om kompensasjon for ekstra pålagt arbeidsoppgaver, samt om tiltak for å holde seniorene lenger i skolen. Dette er prinsipper som er under press fra stadig mer aggressive arbeidsgivere i store deler av verden. I Danmark ble eksempelvis lærernes organisasjoner i fjor fullstendig nedkjempet av KS sin søsterorganisasjon og regjeringen i fellesskap, med et resultat KS sin forhandlingsleder har uttrykt ønske om å oppnå også her i landet. Derfor er dette en kamp som fortjener full støtte fra alle grupper av arbeidstakere.
Det eksisterer mange myter om lærernes arbeidstid. De bør vi bidra til å avlive. Konflikten dreier seg for eksempel ikke om hvorvidt lærerne skal arbeide 7,5 timer pr dag, som det helt meningsløst har blitt framstilt som i enkelte medier (inkludert NRK Dagsrevyen). Lærerne arbeider daglig mye mer enn det, og de har det samme årstimetallet å arbeide som andre arbeidstakere. På grunn av skoleårets organisering og arbeidets egenart arbeider de imidlertid lengre pr uke enn de fleste av oss de delene av året da elevene er på skolen – og så avspaserer de fornuftig nok de ekstra ukentlige timene på den tida av året da elevene har ferie.
I tillegg krever arbeidet deres, og dermed en kvalitativt god undervisning, at det brukes mye tid til for- og etterarbeid; retting av prøver, skriving av rapporter, utvikling av undervisningsopplegg m.m.m. Det er til beste for både skolen og elevene at lærerne har stor selvstendighet i å organisere dette arbeidet. Det oser mistillit til lærerne fra KS sin side, når de insisterer på at denne delen av arbeidet skal overvåkes gjennom et firkantet krav om økt tilstedeværelse på skolen – der mange knapt får den roen som er nødvendig eller arbeidsforhold som er tilfredsstillende. Derfor støtter vi lærernes kamp fullt ut. Deres kamp er vår kamp – ikke minst fordi det også er en kamp for en best mulig skole for våre barn, for reell medbestemmelse for de ansatte, og for at styring skal bestå av noe annet enn systematisk mistillit og økt detaljkontroll ovenfra.
2. REGJERINGEN MANGLER IKKE HANDLEKRAFT
For dem som hadde lyst på litt endring og nye ansikter i politikken, og som ikke trodde at en blåblå regjering ville undergrave den norske velferds- og arbeidslivsmodellen: Nå kommer det. Ikke som velforberedte reformer basert på faglige utredninger, offentlige høringer og dialog. Nei, regjeringen setter i gang grunnleggende reformer delvis som hastesaker. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen mener Frp har satt et tydelig stempel på regjeringens politikk, og hun har rett. Det er også verdt å merke seg at Jensen vektlegger at det er ”først om to-tre år at folk virkelig vil merke følgene av regjeringens politikk” (NTB 25.6.2014). Etter begynnelsen å dømme er det all grunn til å frykte nettopp det.
Regjeringens forslag om deregulering av arbeidslivet, privatisering av helse og skole, industrialisering av jordbruk, avregulering og kapitalisering av fiskeriene, salg av offentlige selskaper og nedbygging av lokaldemokratiet gjennom en storstilt kommunereform, representerer omfattende strukturreformer som endrer samfunnet helt grunnleggende.
Med taxfreekvoter, høyere hastighet på veiene, redningsvestpåbud og segwayfrislepp er både venstresida og sentrumspartiene beskjeftiget, og mediene kan fylles med saker som skaper høylydt engasjement.
Samtidig ommøbleres og privatiseres fundamentet for vårt samfunn med en tilslørende retorikk av typen ”forsiktige oppmykninger”, ”begrensete endringer”, ”økt valgfrihet”, ”privat innovasjon”, ”maktspredning” med mer. Det politiske kommentatorkorps i media er så fiksert på ”spillet” på Løvebakken at de knapt oppdager det. Slik omformes vårt samfunn i markedets, elitenes og sentraliseringens bilde. De i opposisjonen som har brukt regjeringens første halvår til en meningsløs kritikk av manglende handlekraft (altså for lite blåblå politikk), får nå svar: Regjeringen mangler ikke handlekraft. Les Helene Banks oppsummering.
3. ”TID FOR NYTENKING I JORDBRUKET” AV SVENN ARNE LIE
”Denne vårens hete debatt om norsk jordbruk, kan ha lært oss en ting: At løsninga for et kriseramma jordbruk verken finnes i det markedsideologiske tunnelsynet, ei heller gjennom blinde omfavnelser av et jordbruksavtalesystem som ikke virker. Tida er inne for å tenke nytt.
Matproduksjon er en samfunnssak. Jordbrukspolitikken hører til under Stortingets ansvarsområde. Da må de folkevalgte ha innsikt i realitetene, kunnskap om sammenhengene, og ta tilbake styringen med fellesskapets penger til jordbruket. Bare slik kan vi nå de målene vi ønsker med matproduksjonen. (…) Tida er inne for en real opprydding. Stortinget har det overordna ansvaret for matpolitikken. Også når politikken ikke fungerer.” Les resten av jordbruksaktivisten Svenn Arne Lie sin analyse av vårens jordbruksoppgjør her.
4. ”BLÅ SALAMITAKTIKK” AV KNUT KJELDSTADLI
”Regjeringens arbeidslivspolitikk er en del av en større, internasjonal bevegelse”, skrev historieprofessor Knut Kjeldstadli i en kronikk om endringene av Arbeidsmiljøloven som regjeringen la fram før sommeren. ”Forslagene selges inn under det ideologiske slagordet fleksibilitet (ingen vil vel være «rigide»). Og ved flere av forslagene er pillen forsøkt sukret. Forslagene er en del av det enorme omskiftet som foregår i kapitalismen også i Det globale nord. Regjeringen og arbeidsgiverne poengterer riktignok at endringene er begrenset. Og ei skive av pølsa er vel ikke så farlig? Men her er det salamitaktikk. Vi må forstå hva som skjer omkring oss. I Europa og USA foregår det en gigantisk fordelingskamp”, fastslår Kjeldstadli.
5. ”HVA KOSTER HØIES HELSEPOLITIKK?” AV NORALV VEGGELAND
”Kan helse- og omsorgssektoren betraktes som en industriell sektor, som baserer seg på omfattende privatisering, kapitalisering og sammenkopling av sykehustjenester og medisinsk teknologi for å øke konkurranseevnen?”, spør professor Noralv Veggeland i en større artikkel i Klassekampen (24.6.2014). ”Det kan den, med USA som et framtredende eksempel i den vestlige verden”, sier Veggeland, og påpeker samtidig at USA topper listen over land når det gjelder utgifter til helsetjenester. Den blåblå regjeringens antydning om at det vil være naturlig å anse helsesektoren som en framtidig industriell vekstnæring, kan derfor bli en kostbar affære. Les Veggelands kronikk her.
6. ”LANDSKAP MED MOTORSAG” AV CHRISTIAN GRIMSGAARD
Bruken av mål- og resultatstyring i offentlig sektor er som å klippe gress med motorsag, mener tillitsvalgt og overlege ved Oslo Universitetssykehus, Christian Grimsgaard. Og han advarer: – Men motorsaga er vanskelig å legge fra seg, og makt avgis ikke uten kamp. Les Christian Grimsgaards kronikk på Dagens Medisin.
7. ”TELLING, TØV ELLER TILLITT” AV TORE NYSETER
Det er kommet et virus inn i NAV-systemet, hvor måling, rapportering og avvik fjerner fokuset fra kontakten med brukerne, skrev Tore Nyseter, tidligere leder av FOU-avdelingen i KS, i Dagbladet 30. mai. Les Tore Nyseters kronikk på Dagbladet.no.
8. KONFERANSER Å MERKE SEG HØSTEN 2014
Høsten 2014 blir en viktig politisk høst. Det er tid for å ruste seg til et skarpere politisk klima. Den politiske konferansehøsten starter med Kommunalkonferansen 4. september, som varmer opp til kommunevalg 2015 med konferansetittel ”Flytte fjell? – Kommune-Norge i endring”. 20.-21. september holder Kvinner på tvers sin årlige konferanse og der er temaet ”Likestilling på glattisen – hva nå?”.
7. oktober er det tid for Velferdskonferansen 2014, der målet er å styrke alliansene for velferdsstaten, for levedyktige lokalsamfunn, for sterke fellesskapsløsninger i offentlig sektor og for et anstendig arbeidsliv. Årets Globaliseringskonferanse / Norges sosiale forum avholdes 30.oktober til 2. november. Hovedtema for konferansen er frihet.
9. FOR VELFERDSSTATEN HAR FLYTTET
For velferdsstaten flyttet i slutten av juni til Tøyen i Oslo. Der deler vi kontorer med DeFacto, Manifest Analyse og Manifest Forlag. Ny kontor- og postadresse er: Kolstadgata 1, 0652 Oslo.
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Kolstadgata 1
0652 Oslo
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no
Asbjørn Wahl, daglig leder
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Linn Herning, rådgiver og nestleder
E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no
Mobil: 93082714
Helene Bank, spesialrådgiver
E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no
Mobil: 92667518
