Prinsippet om «likebehandling» av ideelle, kommersielle og offentlige barnehager har de senere årene blitt redusert til en rett til like mye tilskudd fra fellesskapet, uten at de private barnehagene underlegges like krav. Barnehageeiernes rett til finansiering har på den måten blitt prioritert høyere enn behovet for politisk styring av sektoren. Slik strupes de kommunale barnehagene, og fellesskapets skattepenger omgjøres til privat profitt.
Det er tre problemer med gjeldende finansieringssystem: 1) Den offentlige finansieringen av de private barnehagene baseres ikke på faktiske utgifter, men på utgiftsnivået i kommunale barnehager. Ettersom de private barnehagene har lavere personalkostnader enn de kommunale, har dette gitt større økonomisk handlingsrom i de private barnehagene og stor profitt for noen kommersielle barnehageaktører. 2) Kommunene har lite innsyn med hva de offentlige bevilgningene til de private barnehagene brukes til, og svært begrensede kontroll- og sanksjonsmuligheter overfor private barnehager. Dette påpekes i denne ferske rapporten Kommunen som barnehagemyndighet som Agenda Kaupang har gjort på oppdrag fra KS. 3) Finansieringssystemet fører til stort kostnadspress i kommunale barnehager, samt at det tilrettelegger for privatiseringer og konkurranseutsetting (se her for bakgrunnsinformasjon).
Forslaget til nytt finansieringssystem, som nå er på høring, viderefører i grove trekk feilene fra det gamle. Det foreslås at man enten viderefører dagens ordning for finansiering, basert på kommunens egne kostnader til sine barnehager, eller at man innfører en statlig minstesats. Det vil si at begge forslagene viderefører systemet med at private barnehagers inntekter ikke tar utgangspunkt i den enkelte barnehages utgifter, men at de heller får tilskudd basert på utgiftsnivået i de offentlige barnehagene, enten etter kommunal eller statlig «stykkpris».
Det dramatisk nye i forslaget er beregningen av pensjonsutgifter. Det foreslås at de private barnehagene skal få tilskudd ut ifra en fast sats for pensjonsutgifter på 14 % av lønn. Men de private barnehagenes reelle utgifter i dag ligger stort sett på 2-7 % av lønn, avhengig av om barnehagen har innskuddspensjon eller ytelsespensjon. Ettersom forslaget ikke følges av krav om at de ansatte gis like pensjonsrettigheter, er dette forslaget en ren ekstraoverføring av offentlige midler til de private barnehagene. Dette vil ytterligere øke avstanden mellom det økonomiske handlingsrommet i offentlige og private barnehager, samt i mange tilfeller være en ren overføring av skattepenger til privat profitt i de kommersielle barnehageselskapene. Alternativet til dagens finansieringssystem er at kommunene betaler tilskudd i form av kostnadsdekning i de private barnehagene. Det vil kreve en ordinær tilskuddskontroll fra kommunene som foreslått av For velferdsstaten i 2012, men er ellers en ubyråkratisk løsning som gir kommunal kontroll over de økonomiske tilskuddene. Samtidig må barnehageloven endres for å øke kontroll- og sanksjonsmulighetene overfor de private barnehagene.
