Av Linn Herning
På trykk i Haugesunds avis 19.06.2015
I innlegget «ja eller nei til monopol på omsorg for barn og eldre» trekker Høyres gruppeleder i Karmøy opp et ideologisk fantasibilde av hvor flott det kan bli med konkurranseutsetting av Storesund bu- og behandlingsheim. Jeg kjenner ikke forholdene i Karmøy, men jeg har fult den nasjonale utviklingen av konkurranseutsatte sykehjem svært tett de siste årene. Disse erfaringene er oppsummert i boka Velferdsprofitørene som kom ut i starten av juni. Hvis Karmøy skal konkurranseutsette et sykehjem, bør debatten foregå med bakgrunn i konkrete fakta, ikke Høyres ideologisk markedsutopia der «alle gode krefter» konkurrerer om kvalitet på like vilkår.
For det første: 20 års erfaring med konkurranseutsetting av sykehjem viser at dette i realiteten er en konkurranse mellom de fire kommersielle selskapene Aleris, Attendo, Norlandia og Unicare. Kommunene og ideelle organisasjoner må gjerne bruke ressurser på å delta i konkurransen, men de kommer IKKE til å vinne. Dette er nemlig ikke en konkurranse på like vilkår ettersom de kommersielle selskapene har andre tariffavtaler og pensjonsavtaler enn de ideelle og kommunen. Det er billigere å drive et kommersielt sykehjem fordi pensjonene er dårligere og lønningene er lavere. Dessuten sparer de kommersielle selskapene inn på bemanningen.
For det andre: Aleris, Attendo, Norlandia og UniCare er selskap eid av velferdsprofitører – altså folk som har tjent seg rike på skattefinansierte velferdstjenester. Aleris eies av den svenske Wallenbergfamilien gjennom investeringsselskapet Investor, Attendo eies av oppkjøpsfondet IK Investment Partners som er registret på skatteparadiset Jersey, Norlandia er eid av fire norske velferdsmillionærer og Unicare eies ifølge Finansavisen av et knippe finanskjendiser. Ingen av disse eierne har interesse for sykehjem. De er rene finansielle investorer som er ute etter å tjene penger. Konkurranseutsetting av sykehjem i dagens markedssituasjon er ikke bare et spørsmål om ja eller nei til monopol. Det er også et spørsmål om ja eller nei til velferdsprofitørene.
For det tredje: Det er INGEN forskning som viser at kvaliteten blir bedre dersom man konkurranseutsetter et sykehjem. Tvert imot tyder forskningen på at resultatkvaliteten blir dårligere, blant annet som følge av lavere fagkompetanse og lavere bemanning. Og nei, det hjelper ikke at de kommersielle selskapenes interesseorganisasjon NHO Service har kjøpt en konsulentrapport som viser noen annet. Det er forskjell på forskning og kjøpte konklusjoner!
Det er mulig Karmøy kun har positive erfaringer med private barnehager. Dagens finansieringssystem for barnehager gjør at de private barnehagene har større økonomisk handlingsrom enn de kommunale. Finansieringssituasjonen for private barnehager helt annerledes enn for et anbudsutsatt sykehjem som konkurrerer på pris, så sammenlikningen er ikke særlig god. Dessuten: hvor mange millioner skattekroner har gått til kommersielle barnehageeiere i deres kommune? Vet dere i det hele tatt det? Eller er ikke skattepengene så viktige når de hentes fra barnehagedrift til privat profitt?
Vi kan godt være uenige om privatisering er en god eller en dårlig idé, men å konkurranseutsette et sykehjem uten å forholde seg til de faktiske erfaringene som finnes etter 20 år med sykehjem på anbud er ganske arrogant.
Svar fra NHO Service: Feil om privat drift av sykehjem
Svar fra Spekter: Sverdslag om private aktører
Linn Herning: Svar til NHO Service og Spekter