Omdømmesjekken: Fire tips til nye folkevalgte

Nytt notat: Konkurranseutsatte sykehjem i Norge

Konkurranseutsetting, privatisering, anbud, innleide vikarer, innkjøp osv. Det er kommunestyret som er arbeidsgiver og innkjøper, og som dermed har ansvar for at alt dette foregår på forskriftsmessig måte. Kommunene har ansvar for brukerne og innbyggerne, og for kommunens økonomi. Det er kommunestyret som må sikre at alle pengene går til det formålet som er vedtatt, at lønn utbetales og skatt betales, at arbeidstid og arbeidsbetingelser ikke strider med lovverket og at det ikke foregår sosial dumping eller drives arbeidsmiljøkriminalitet. Det er ikke uvanlig at et kommunestyre vedtar konkurranseutsetting eller kjøp av tjenester med begrunnelsen å spare penger. Da gir kommunestyret et signal til administrasjonen, om at pris skal være styrende faktor når det gjøres avtaler. Selv om gjennomføringen er delegert til byråd, administrasjon eller interkommunalt selskap, har imidlertid kommunestyret fortsatt det fulle ansvaret for sine avtaler.

De siste årene har kommunestyrets oppgaver på dette området blitt stadig mer krevende. EUs direktiver om offentlige anskaffelser, og om bruk av utenlandsk arbeidskraft og bemanningsbyråer, har endret og vanskeliggjort betingelsene for innkjøp av tjenester. Den blåblå regjeringens endring av Arbeidsmiljøloven har skapt ytterligere problemer, blant annet ved at risikoen for at kommunens innkjøp innebærer sosial dumping har økt.

Det virker imidlertid som om kommunale innkjøpere i liten grad sjekker hvilke aktører de inngår avtaler med. Derfor kan det anbefales å ta omdømmesjekken. Det vil si å sjekke de selskapene som kommunen inngår avtaler med. Hvordan har de organisert seg? Har de kjente eiere som kan stilles til ansvar? Kan man kreve at arbeidstakerne skal være ansatt hos kontraktspart (såkalt leddbegrensning)? Har andre kommuner erfaringer som kommunestyret bør kjenne til? I denne sammenhengen er ikke referansene som selskapet selv oppgir, tilstrekkelig.

Her er For velferdsstatens fire tips for å sikre at kommunestyret ikke mister kontroll. Ta omdømmesjekken!

Omdømmesjekken

1)     Hvem eier selskapet – og hvor mange datterselskaper, holdingselskaper og utenlandske oppkjøpsfond er del av eierstrukturen?

En første sjekk gjør du ved å søke opp den aktuelle bedriften på www.proff.no. Herfra kan du lete videre. Blant annet kan du finne ut om det finnes datterselskaper, og hvem som er største aksjonærer. Vær spesielt oppmerksom på eiere registrert i skatteparadis, og om de har datterselskaper med bemanningsformål i land med dårlige lønnsforhold og lav fagorganisering. Da må dere gjøre en ekstra sjekk. Trykker du på «roller» finner du ut hvem styreleder og andre aktører har hyppig samarbeid med. Se eksempel Hvem eier de private barnehagene i din kommune. Her finnes en oppskrift på hvordan en går fram. De store kommersielle aktørene er beskrevet i Linn Hernings bok «Velferdsprofitørene», som gir status per 2015.

2)     Finnes det annen offentlig informasjon om selskapet og dets eiere?

For å kunne sortere ut useriøse aktører, er det viktig å finne ut om foretaket har være involvert i ulovligheter eller andre negative forhold? Det samme gjelder personer i ledelsen (finnes det eksempler på gjentatte konkurser?). Sjekk med ulike søkemotorer som google.no og lignende. Med tilgang til «a-tekst» eller «retriever» er det et større tilfang av aviser og andre medier. Søk på selskapsnavn og aktørers navn for å se om det er tidligere tilfeller av spekulativ virksomhet, konkursrytterier, eller trusler og rettsaker mot kommuner. Som i tilfellet Orange Helse (se «Fritt brukervalg: Et risikofylt prosjekt») finnes det mange oppslag som kan tilsi ekstra aktsomhet for kommunen og kommunestyret før de inngår kontrakt. Bruk kommuner med erfaringer fra slike saker som referanse.

3)     Kontroll med og innsyn i lønns- og arbeidsvilkår

Kommunestyret må sørge for at det finnes rutiner for å sjekke arbeidskontrakt og tariffavtale, lønnsslipper og reelle timelister. Kommunestyret er også ansvarlig for at det ikke foregår ulovlig trekk av lønn for reise, opphold og kvalifikasjonsprogrammer, og at arbeidsgiver innbetaler skatt som trekkes av de ansattes lønn i selskap som kommunen har avtale med.

Kommuner tar i økende grad i bruk bemanningsselskaper for å skaffe vikarer og arbeidstakere innen områder med fritt brukervalg. Selv om disse arbeidstakerne ifølge vikarbyrådirektivet skal likebehandles med kommunenes egne ansatte, opplever vi at disse betingelsene brytes mange steder. Det samme gjelder avtaler om å unngå underleverandører (leddbegrensning). Ofte opereres det med flere versjoner av timelister, kontrakter og lønnslipper, og med tariffavtaler som ikke er reelle. I Telemark har kommuner, NHO og LO/Fellesforbundet tatt grep for å sikre ryddige forhold i byggeprosjekter (Telemarksmodellen). Den kan gjøres gjeldende også i andre kommuner og fylker.

4)     Fagforeningene er den beste kontrollør av lønns- og arbeidsvilkår
Dersom noen ønsker å holde noe skjult, holder det ikke med enkle kontrolltiltak. Arbeidstakere som risikerer å miste jobben dersom sannheten kommer frem, kan presses til å holde tilbake informasjon om lønns- og arbeidsvilkår. Slike forhold kan avdekkes, men krever mer omfattende kontroller og undersøkelser.

Fagforeningen er som oftest den beste kontrollør for å finne ut om det er ryddige arbeidsforhold i en bedrift. En husforening, gjerne opprettet av arbeidsgiver, er imidlertid sjelden til særlig hjelp. Husavtaler kan ofte både være fiktive og/eller undertegnet under tvangslignende forhold.

Det styrker selvfølgelig arbeidet mot useriøsitet og sosial dumping dersom fagforeninger og kommunen sammen kan jobbe for organiserte forhold i de aktuelle virksomhetene.

Veldig ofte opplever vi dessverre at lokale politikere ikke har oversikt over forholdene i de selskapene de inngår kontrakt med. Byråden for helse og omsorg i Bergen kunne eksempelvis svare hverken om hva innleide vikarer og helsearbeidere kostet kommunen per årsverk, eller om det var innleie av underleverandører. Dette var i strid med kommunens kontrakt, ifølge rapport utarbeidet av økonom Roar Eilertsen i De Facto, «Feilslått arbeidsgiverpolitikk i Bergen kommune».

At vi stadig opplever problemer på dette området, gjør en ting klart: Omdømmesjekken er viktig. Bemanningsbyråer med kompliserte konsernstrukturer bør erfaringsvis være et første varsel om å trå varsomt. I tillit til omdømmesjekken er det viktig å organisere seg bort fra fallgruvene. Alternativet er faktisk så enkelt som en bedre arbeidsgiverpolitikk og en utvikling av offentlige tjenester som er basert på egne ansatte. «Samarbeid lønner seg» heter en ny rapport av Paul Bjerke og Roar Eilertsen i De Facto. Den dokumenterer fordelene med å yte og utvikle kommunale tjenester i egen regi.

For det er mulig ta tilbake tjenester i offentlig egenregi etter at de har vært privatisert eller konkurranseutsatt. Det er i hovedsak tre muligheter: 1) Når kontrakten går ut. 2) Dersom leverandøren driver ulovlig eller på annen måte bryter kontrakten. 3) Ved å kjøpe seg ut av et kontraktsforhold. Det finnes stadig flere eksempler på at kommuner og stater tar ulike tjenester tilbake til offentlig drift og eierskap, og vi får stadig nye eksempler på at det gjøres både i inn- og utland. Nye og gamle eksempler finnes på For velferdsstatens ressurssider Ta tjenestene tilbake.

 

 

 

 

 

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.