Å redusere antallet personer som står på ventelister til sykehusbehandling, har vært ett av flere mål som ledelsen i helseforetakene har styrt etter de siste årene. Men når statistikken viser nedgang i ventetid ved norske sykehus, så betyr det ikke nødvendigvis mindre venting eller bedre behandling for pasientene. Det gir imidlertid økonomiske resultater for helseforetaket.
Les saka om hvordan norske sykehus manipulerer med ventelister.
Manipulering av ventelister må ses i lys av en stadig mer intens debatt om styringen av det norske helsevesenet. Omdannelsen fra sykehus til helseforetak i 2001 innebar tre avgjørende endringer i måten det offentlige helsevesenet i Norge ble organisert, finansiert og styrt på. Den første var at eierskapet til sykehusene ble sentralisert fra fylkeskommunen til staten. Den andre endringen var at budsjettstyringen og kontantregnskapet ble byttet ut med forretningsregnskap. Det tredje elementet ved omorganiseringen til helseforetak, var at folkevalgt styring ble byttet ut med konsernstyrer.
Helsetjenesteaksjonen har utarbeidet en oversikt over helseforetaksloven på 1-2-3
Summen av disse tre endringene er at istedenfor at folkevalgte representanter demokratisk styrer, planlegger og prioriterer fellesskapets ressurser i tråd med befolkningens helsebehov og politiske målsettinger, gjør foretaksreformen at planlegging og prioritering av helsebehov skjer gjennom forretningsdrift og lønnsomhetsstyring. Prioriteringene foretas av ikke-valgte personer i konsernstyrene. Foretaksmodellen og helseforetaksloven er virkemidler for å snu pasientprioriteringen bort fra politisk styring og helsefaglige vurderinger, og over mot lønnsomhetskriterier.
«Det ligger i kortene at denne organisasjonsformen, der man går langt i å imitere lønnsomhetsfokuset i forretningslivet, produserer andre avgjørelser og prioriteringer enn det et folkestyrt sjukehusvesen ville gjort. Sagt på en annen måte: Foretaksmodellen egner seg for helt andre virksomheter enn til å forvalte fellesskapets skattemidler til å utføre sentrale samfunnsfunksjoner», skriver Svenn Arne Lie i denne kronikken fra 2015.
«Ventelisteavsløringen oppleves åpenbart som sjokkerende for mange. Men sett fra et faglig ståsted er saken slett ikke overraskende. Tvert imot er dette noe vi burde ha ventet, som et resultat av måten vi styrer helsevesenet på», skriver Sigrid Hagerup Melhuus, rådgiver i tankesmien Agenda i denne ferske kommentaren fra Dagens Medisin.
Endringen av sykehus til helseforetak innebar store endringer i måten sykehusene ble styrt, organisert og finansiert på. Spørsmålet er om helsevesenet blitt profittavhengig?
Regjeringen har nedsatt Kvinnsland-utvalget, ledet av tidligere administrerende direktør for Helse Bergen, Stener Kvinnsland. Utvalget skal se nærmere på nye modeller for organiseringen og styringen av helseforetakene.
Flere forslag diskuteres allerede. Blant annet har Senterpartiet lansert Folkets helsetjeneste med forslag om å skrote foretaksmodellen.
I Skottland var helsevesenet tidligere organisert som de norske helseforetakene. Da det skotske parlamentet fikk ansvaret for helsepolitikken i 1999 ble systemet reversert, og i 2004 ble hele foretaksmodellen avviklet i Skottland. Les mer om hvordan skottene avvikla forretningsmodellene og tok sjukehusene tilbake til forvaltningen.
Svenn Arne Lie
For velferdsstaten