Av Helene Bank
Panikkreaksjoner i finansmarkedene etter Storbritannias folkeavstemning om å trekke seg ut av EU, forteller om et uregulert system som fullstendig kan lamme politisk handling. Samtidig synliggjør det at behovet for politikk er større enn på lenge. På tross av signal om Brexit, erfaringer fra bankkrise på 1990-tallet, den pågående krise etter finanskollaps i 2007-2009, og avsløringene om Panamapapirene: I et hastevedtak bestemte Stortingsflertallet den 6.juni at EU skal styre norsk finanspolitikk.
Noen vil huske at under finanskollapsen 2007-2009, gjorde Norge og den rødgrønne regjeringen andre tiltak enn mange andre land. Ikke minst enn EU-landene. Sammen med en forholdsvis stor offentlig sektor, var disse tiltakene viktige for å skjerme innbyggere og arbeidere mot den råskap som siden har styrt i andre land – ikke minst i EU. En kan lure på om flertallet i Stortinget tror at finanskrisen er løst og behov for politikk ikke vil oppstå igjen.
I den nye boka «Svømme med haier» har den nederlandske journalisten Joris Luyendijk, beskrevet sine erfaringer etter å ha fått innpass i skatteparadiset City og London. Han fortalte Dagbladet at han ble vettskrem da han intervjuet den nådeløse finansbransjen. – Det viktigste er de amoralske selskapene. Så lenge du ikke bryter reglene, er du nødt til å gjøre alt du kan for å tjene så mye penger du kan.
Professor i offentlig administrasjon og planlegging, Noralv Veggland, skriver skarpt og enkelt om hvilke konsekvenser vedtaket om å knytte Norge til EUs finanstilsyn kan få. Det er en massiv avståelse av suverenitet, som ikke fikk den tid til debatt og konsekvensutredning som trengs. I og med at statsbudsjettet også er en lovproposisjon (St.prp. 1), vil vi under EØS-avtalen nå få vårt Finanstilsyn og vår finanslovgiving – inkludert vårt statsbudsjett – underkastet og overvåket av EU og klageorganet for EØS (ESA). Veggeland imøtegår dermed påstander om fortsatt kontroll med finanstilsynet som både er uttalt av finansminister Siv Jensen og den internasjonale direktøren i Finans Norge, Ellen Bramness.
Nestleder i Europabevegelsen, Irene Johansen fra Ap og representant i Finanskomiteen, var saksordfører i Stortingets behandling av saken. Krf ville ikke gi fra seg finansmakt. FrP-representanten Christian Tybring-Gjedde uttalte at det var emosjonelt vanskelig å stemme for suverenitetsoverføringen til EU. Kun en av tre Frp-velgere støttet finansminister Siv Jensen sitt forslag.
Saken fikk på kort tid stor oppmerksomhet fra mange hold i Norge. Hege Ullstein poengterte i kommentaren Adjø suverenitet at for bare små to år siden feiret Stortinget grunnloven. Nå undertegner det samme stortinget en massiv avståelse av suverenitet i rasende fart. Senterpartiets Liv Signe Narvarsete foreslo en utsettelse av hastevedtaket – til ingen nytte. Redaktør i ledelsesavisa Dagens perspektiv Magne Lerøy hadde samme holdning.
Hovedbegrunnelsen for regjeringens panikkforslag var å sikre norsk finansnærings markedsadgang i EU. Men så viser det seg at det bare er 1.6 prosent av norsk bankkapital som er i EU. Det er altså 1,6 prosent som begrunner avståelsen av norsk suverenitet.
Finansekspert Kennet Harr fra Corporate Europe Observatory (CEO) advarer mot at denne overføringen av finansmakt til EU åpner for spekulasjon mot norsk økonomi. Noe som igjen kan føre til finansangrep på Norge. Ifølge en CEO-rapport fra 2014 bruker finansindustrien årlig over 120 millioner på lobbyvirksomhet i Brussel. Over 1700 lobbyister i totalt rundt 700 lobbygrupper jobber på vegne av banker og andre finansinstitusjoner i Brussel.
Det ble et voldsomt opprør blant vanlige folk og i mange organisasjoner. På en demonstrasjon utenfor Stortinget 3. juni holdt en rekke organisasjoner og stortingspolitikere appell. SVs Audun Lysbakken spurte hvorfor nei-folket i AP ikke sa ifra i denne saken. Leder i Norsk bonde- og småbrukerlag, Merete Furuberg fastslo – Vi må slåss for retten for barn, unge og de ufødte til å velge en annen vei enn det kommersialiserte system! Et kynisk kommersialisert system som bare bekrefter sin makt, og avskaffer vårt folkestyre, sa hun til de frammøtte. Og hun spurte retorisk: Hva er det som haster? Handler det om at befolkningen ikke skal rekke å reagere? Les mer fra demonstrasjonen på abc nyheter.