Nyhetsbrevet innholder saker om kampanjen Velferd uten profitt, pamfletten Profittfri velferd, Vitale-skandalen, norsk oppsummering av den svenske velferdsutredningen m.m.
Innholdsfortegnelse:
1. Kampanjen «Velferd uten profitt»
2. Profittfri velferd – pamflett i andre opplag
3. Bærum kommune kaster ut Vitalegruppen
4. Svensk profittutredning oppsummert
5. Lærer måtte slette kritikk av tester
6. Konsulentbonanza i offentlig sektor
7. Sverige: Trusselen mot demokratiet
1. Kampanjen «Velferd uten profitt»
I løpet av kort tid drar vi i gang kampanjen Velferd uten profitt. Formålet med kampanjen er å sette en stopper for velferdsprofitørene etter valget 2017. Dette er en partipolitisk uavhengig kampanje der hvem som helst kan delta. Et hovedpoeng med kampanjen er å samle folkelig motstand mot velferdsprofitørene. Vi vil skape en folkelig motmakt til velferdsprofitørenes lobbyisme. Sjekk kampanjens nettsider her og følg kampanjen på facebook her.
2. Profittfri velferd – pamflett i andre opplag
Pamfletten Profittfri velferd – ABC for folkevalgte, fagorganiserte og folk flest ble utsolgt på få uker. Første opplag på 5000 eksemplarer har allerede funnet veien ut til politikere, fagorganiserte og folk flest, over hele landet. Andre opplag er nå i salg.
Etter lokalvalget 2015 valgte mange kommuner å avvikle kontrakter med kommersielle aktører, og å utvikle offentlige tjenester i offentlig egenregi. I andre tilfeller har kommuner måttet tvinges til å overta tjenestene selv, fordi de kommersielle aktørene ikke leverer, eller slår seg konkurs, som tilfellet Veireno med renovasjonen i Oslo, Vestfold og på Romerike. Metoder for eventuelt å velge samarbeid med ikke-kommersielle aktører er også beskrevet i pamfletten.
Profittmotiv i velferden fungerer ikke. Derfor trenger vi folkevalgte som vil drive profittfri velferd. Pamfletten gir praktiske eksempler på hvordan få til dette samt hjelp til å stå i kampen når velferdsprofitørene tar til motmæle.
3. Bærum kommune kaster ut Vitalegruppen
Etter omfattende brudd på helsepersonellov, arbeidsmiljølov og kontrakt fikk Bærum kommune nok og sa opp kontrakten med Vitalegruppen AS. Selskapet selger tjenester til kommuner innen bolig og døgnbemannet personlig assistanse til psykisk utviklingshemmete og handikappede innbyggere. Les mer om saken her.
4. Svensk profittutredning oppsummert
I november 2016 ble det lagt fram et svensk, offentlig «betänkande» (Statens Offentliga Utredningar 2016:78) som beskriver framveksten av private aktører i de «myke» velferdstjenestene; helse, utdanning og omsorg. Utredningen heter «Ordning och reda i välfärden» og dokumenterer gjennom 850 sider kommersialiseringen i svensk velferd og konsekvensene av dette. De Facto har på oppdrag av For velferdsstaten og Fagforbundet Oslo laget en norsk oppsummering av rapporten. Det norske notatet, som også inneholder en to siders kortversjon av oppsummeringen, kan lastes ned her.
Noen hovedfunn fra den svenske rapporten:
- Det har vært en voldsom vekst i det offentliges bruk av private velferdsfirmaer, og denne veksten skyldes først og fremst økende bruk av kommersielle selskaper
- Eierne av kommersiell velferdsvirksomhet tar ut betydelige «övervinster», definert som profitt ut over det normale. Utredningen beregner at de private virksomhetene i velferdssektoren har en avkastning på drøyt 25 milliarder, av dette regnes hele 20 milliarder kroner som «övervinst».
- Det finnes ikke dokumentasjon på at de private bidrar til økt mangfold i feltet.
- Det finnes heller ikke dokumentasjon på økt kvalitet som følge av privatiseringen. Konkurranse og flere private utøvere har derimot negative effekter på kvaliteten på samfunnsnivå.
- Det er vanskelig å måle kvaliteten i velferdstilbudene. Derfor er det utilstrekkelig å stille kvalitets- og bemanningskrav til kommersielle utøvere i velferden.
Utredningen har to hovedforslag. Det ene er at det bør innføres en formell godkjenningsordning for private firmaer som vil motta offentlige overføringer til drift av velferdstjenester. Det andre forslaget er at virksomheter som vil motta offentlige overføringer, må akseptere et tak på hva som er tillatt av årlig overskudd, altså en form for begrensning av privat profitt. (Det maksimalt tillatte driftsresultatet foreslås beregnet som en avkastningsrente på operativ kapital på statslånsrenten pluss sju prosent.)
For velferdsstaten er skeptisk til det siste forslaget. Begrunnelsen er de store utfordringene vi har sett i Norge med å håndheve profittforbudet i den norske friskoleloven. En komplisert begrensning av overskudd vil være enda mer krevende å håndheve enn et totalforbud mot privat profitt.
5. Lærer måtte slette kritikk av tester
Da en lærer skrev et kritisk Facebook-innlegg om Oslo-skolens kartleggingsprøver, begynte ballen å rulle i utdanningsbyråkratiet. Utdanningsetaten i Oslo tok kontakt med skolen. Skolen tok kontakt med læreren, som ble skremt og valgte å slette innlegget. Les artikkelen, som også ser generelt på ytringsfrihet i arbeidslivet, her.
Les også Linn Hernings kommentarer om hvorfor byråkrater stopper systemkritikk og sammenhengen mellom ytringsfrihet i offentlig sektor og effektiviseringspress.
6. Konsulentbonanza i offentlig sektor
Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten ble nesten 12 milliarder kroner av fellesskapets skattepenger brukt til å kjøpe konsulenttjenester i 2015. Dette betyr at nesten hver fjerde lønnskrone som departementene bruker, går til å leie inn en konsulent. Riksrevisjonen mener konsulentbruken er lite gjennomtenkt.
Undersøkelsen fra Riksrevisjonen viser videre at det offentlige helsevesenet har blitt storforbruker av konsulenttjenester. Sykehusene skal i 2015 alene ha brukt 1,5 milliarder kroner til å kjøpe innleide konsulenter. Helse- og omsorgsdepartementet brukte tilsammen nær 2,5 milliarder kroner på konsulenter.
– Staten skal ikke være ei melkeku for private konsulentfirmaer. Det virker som det er litt for lett å kaste seg rundt og bestille en konsulent istedenfor å ta en skikkelig vurdering over hvordan man best løser oppgavene, uttaler leder i NTL, John Leirvaag. til Frifagbevegelse.
7. Sverige: Trusselen mot demokratiet
I Sverige har debatten om demokrati, velferdsstat og makt blitt aktualisert. Den nettbaserte avisen Dagens Arena skal hver onsdag i tiden framover publisere tekster under overskriften: Trusselen mot demokratiet.
Det er interessant at denne debatten nå kommer, og særlig i Sverige. Det er store bekymringer for de politiske endringene som har styrt svensk samfunnsliv de siste 30 årene. Resultatet har vært en stadig mer uregjerlig finanssektor, en sterk kommersialisering av velferdstjenester og et arbeidsliv som blir stadig mer brutalisert.
Tidligere undervisningsminister for Sosialdemokraterna, Carl Tham, tar i denne kronikken et kraftig oppgjør med den politiske utviklingen der hans eget parti har spilt en sentral rolle: «I 20 år eller mer har regering och riksdag systematiskt och medvetet försvagat den svenska demokratin. Genom de ekonomiska styrmodellerna (new public management) har det politiska ansvaret förtunnats och det professionella ansvaret nedvärderats. Det har blivit svårare att påverka de offentliga institutionerna genom demokratiska beslut».