Handlingsrom for å bruke ideelle i velferden

Av Helene Bank

Etter at EUs nye direktiv om offentlige innkjøp trådte i kraft i Norge, har muligheten for det offentlige til å velge ideelle aktører i velferden blitt begrenset og endret. Men opposisjonen i Stortinget er bekymret fordi kommersielle aktører skviser de ideelle i anbudskonkurranser. Stortinget krevde derfor i 2016 at regjeringen måtte komme tilbake og rapportere hvordan Norge kunne øke andelen ideelle leverandører innen helse- og omsorgstjenestene til 25 prosent.

Regjeringen ble bedt om å innhente ekstern utredning av dette saksområdet. Den 8. mars 2017 ble «Utredning av handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester» av Karen Fløistad, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS, levert til Næringsdepartementet. Utredningen kom ikke med noe prinsipielt nytt. Den bekreftet at det finnes ulike muligheter til å bruke ideelle aktører, som for øvrig er enkelt beskrevet i pamfletten «Profittfri velferd» fra Forlaget Manifest/For velferdsstaten.

Det er i hovedsak tre måter ideelle kan få tilstrekkelig forutsigbare rammer til å bidra innen offentlig velferd:

  1. Utvidet egenregi. Her bekrefter Fløistad-rapporten det Eriksen-rapporten fra 2015, «Kommuner og egenregi», konkluderte med. Egenregi er forbeholdt offentlige og ikke-kommersielle aktører.
  2. Direkte anskaffelser. Ved offentlig myndighetsutøvelse kan direktekjøp skje innafor Lov om offentlige anskaffelser. Offentlig myndighetsutøvelse innebærer mulighet for bruk av tvang. Slike direkteanskaffelser kan skje fra både ideelle og kommersielle aktører – men det offentlige kan velge å bruke bare ideelle. Dette er bekreftet ved dom i Oslo byfogdembete (Saksnr. 16-126305TVI-OBYF) når det gjelder barnevern, og i utredning fra Virke Ideell når det gjelder sykehjem med demente. Handlingsrom for politikk er til stede.
  3. Statsstøttereglene. Denne delen er ikke dekket i Fløistad-utredningen, bare nevnt. Det dreier seg om når konkrete, statsfinansierte, varige oppgaver deles ut på løyve og etter godkjenning av det offentlige (eks. barnehager og skoler). Mulighet for å bruke statsstøtteregler var ikke innafor oppdraget fra regjeringen til Fløistad.

Skal det offentlige klare å ivareta ideelle aktører som et supplement innen velferdsordningene, må det tenkes utenfor boksen konkurranse. Mens tidligere Lov om offentlige anskaffelser ga anledning til begrenset anbud, gjør det nye EU-direktivet og den nye loven om offentlige innkjøp ikke det.

Når det gjelder «offentlig støtte» finnes det altså fremdeles ingen god utredning av handlingsrommet eller valg av ideelle. Her trengs en ny utredning.

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.