Nyhetsbrev 4/2017

av | mai 15, 2017 | Nyhetsbrev

For velferdsstatens nyhetsbrev 4/2014 handler om kampanjen Velferd uten profitt, 1.mai, handlingsrom for ideelle aktører i velferden, barnehagemillioner, fritt behandlingsvalg m.m.

Innholdsfortegnelse:
1. Velferd uten profitt – hva mener stortingskandidatene?
2. En 1. mai-tale
3. Handlingsrom for å bruke ideelle i velferden
4. PBL-leder: 18 millioner barnehage-kroner på tre år
5. Fritt behandlingsvalg – privatisering som kan avvikles
6. Nye rapporter og politisk pub om EØS og arbeidslivet
7. Selvsagt kan fellesskapet drive velferd
8. Bør aksjeselskaper drive offentlig velferd?

 

1. Velferd uten profitt – hva mener stortingskandidatene?

Kampanjen «Velferd uten profitt» er nå i gang med nettsiden www.velferd-uten-profitt.no og tilhørende facebookside. Responsen så langt har vært god. Lanseringskronikken fra aksjonsgruppa Stans velferdsprofitørene var blant Dagsavisens mest leste kronikker i april og vi har allerede fått 2500 følgere på facebook. Bli med på kampanjen her.

På nettsiden kan du også bidra til å påvirke politikere og finne ut hva de mener om prinsippet «våre skattepenger til barnehage, barnevern, skole, sykehus og omsorgstjenester skal gå til felles velferd, ikke privat profitt». Det gjør du ved å sende en ferdig utfylt epost via kampanjesiden.

Vi har alle aktuelle stortingskandidater i vår database. Per 25. april har 227 av stortingskandidatene svart at de støtter kampanjens prinsipp, mens 34 kandidater, i all hovedsak fra Høyre og Frp, har sagt at de ikke støtter dette prinsippet. 507 kandidater har foreløpig ikke svart. Nå gjelder det å få svar fra de som ikke har tatt stilling. For hver som sender en påminnelse, øker antallet underskrifter på påminnelseseposten som kampanjen sender til kandidatene en gang i uka. Bli med og krev et svar her.

 

2. En 1. mai-tale

Vi nærmer oss 1. mai. Denne dagen som ble besluttet gjort til arbeiderklassens internasjonale kampdag på Den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Årets 1. mai markeres i en situasjon der utrygghet, kriser, politiske rystelser og økende krigsfare utgjør vesentlige ingredienser.

Arbeidsfolks kamp har vært en kamp for bedre livs- og arbeidsvilkår, for økt innflytelse i arbeids- og samfunnsliv, for demokrati, utjevning, solidaritet og samhold. Framgang på disse områdene har vært resultater av den organiserte arbeiderklassens kamp. Kampen har sprunget ut av den grunnleggende erkjennelse at ulike interesser har ulike mål for hvordan våre samfunn skal utvikle seg. Kampen er dermed en kamp om makt, økonomisk og politisk makt til å forme samfunns- og arbeidsliv.

Asbjørn Wahl, spesialrådgiver i For velferdsstaten, har skrevet en 1. mai-tale for vårt nyhetsbrev – en slags status for den tida vi lever i og de kampene vi står oppe i – internasjonalt og i Norge. Om noen finner poenger de kan tenke seg å bruke i sine 1. mai-taler, så er de hjertelig velkommen til å stjele. Les talen her.

 

3. Handlingsrom for å bruke ideelle i velferden

Etter at EUs nye direktiv om offentlige innkjøp trådte i kraft i Norge, har muligheten for det offentlige til å velge ideelle aktører i velferden blitt begrenset og endret. Men opposisjonen i Stortinget er bekymret fordi kommersielle aktører skviser de ideelle i anbudskonkurranser og i fjor ble det reist krav om at regjeringen måtte komme tilbake og rapportere hvordan andelen ideelle leverandører innen helse- og omsorgstjenestene kunne øke til 25 prosent.

Regjeringen ble bedt om å innhente ekstern utredning av dette saksområdet, og denne utredningen har nå kommet – utarbeidet av Karen Fløistad i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS. Utredningen bekreftet at det finnes ulike muligheter til å bruke ideelle aktører, slik det for øvrig er enkelt beskrevet i pamfletten «Profittfri velferd» fra Forlaget Manifest/For velferdsstaten. Les mer her.

 

4. PBL-leder: 18 millioner barnehage-kroner på tre år

Bladet  Utdanning har kartlagt at 25 barnehageeiere tok ut 50 millioner kroner i utbytte bare i 2015. Blant disse finner vi styreleder i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Eirik Husby. Han og makkeren Egil Nicolaysen tok i de tre årene 2013-2015 ut 7,75 millioner kroner i utbytte fra driften. I tillegg har de tatt ut nærmere ti millioner kroner i lønn i samme periode. –Vi burde heller diskutert kvalitet enn utbytte, er Husebys kommentar til Utdanning. PBL holder sitt landsmøte 29. og 30. mai.

I saken intervjuer Utdanning Trond Erik Lunder, som er forsker ved Telemarksforskning og «det nærmeste man kan kalle et barnehageorakel i økonomiske aspekter ved sektoren». Han påpeker at bare noen av de kommersielle barnehagene tar ut utbytte og at det finnes mange andre måter å bli rik på i barnehagesektoren. Han advarer også mot utviklingen i sektoren: «Basert på enkelte selskap i sektoren ser man at det er fullt mulig å tjene seg rik på barnehager. Da er det et spørsmål hvem som ender opp med å forbli i sektoren over tid. Kanskje vil de aktørene som er råest og ser muligheten til profitt, kjøpe opp de andre.» Les hele saken i Utdanning.

 

5. Fritt behandlingsvalg – privatisering som kan avvikles

I 2015 vedtok flertallet i Stortinget å innføre «fritt behandlingsvalg» i spesialisthelsetjenesten, på initiativ fra H/Frp-regjeringa. Regjeringa begynte med frislipp av noen diagnoser, og ønsker å utvide til stadig nye. Med reformen ble EUs pasientrettighetsdirektiv også gjeldende for spesialisthelsetjenestene i Norge.

Begrunnelsen var å redusere ventetider, på tross av at spesialisthelsetjenesten allerede var i god gang med å få ned disse ventetidene. Under Stortingets behandling var opposisjonen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, imot ordningen, og viser blant annet til at regjeringen ikke kan dokumentere kostnadskontroll.

Det kan nå bli mulig å avvikle denne markedsreformen dersom stortingsvalget til høsten gir regjeringsskifte. På Arbeiderpartiets nylig avsluttede landsmøte ble det nemlig vedtatt å «Avvikle privatiseringsreformen «Fritt behandlingsvalg» og bruke ressursene på tiltak vi vet reduserer ventetid og bidrar til behandling av flere pasienter». Sammen med et annet vedtak, nemlig å «avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene», legges det opp til en reell avvikling av H/FrP-regjeringas privatiseringsreformer på dette området. Se mer her.

 

6. Nye rapporter og politisk pub om EØS og arbeidslivet

EØS-avtalens krav om fri konkurranse øker presset på å markedsrette og outsource stadig nye områder, noe som vanskeliggjør arbeidet mot sosial dumping. I to nye rapporter dokumenterer De Facto hvordan EØS bestemmer over norsk arbeidslivslovgivning, ILO-konvensjoner og norske tariffavtaler – stikk i strid med kravene fra forrige LO-kongress, samt hvordan EUs forordninger bidrar til utrygg samferdsel. Makten over regelverk og kontroll flyttes ut av Norge, samtidig som lønns- og arbeidsvilkårene presses nedover.

Arbeidslivet under nye dommer er tema for neste politiske pub i Oslo som holdes den 4. mai. kl 18-20. Hvilket handlingsrom har norske politikere og norsk fagbevegelse innenfor EØS-avtalen? Om EØS-avtalen undergraver standardene i norsk arbeidsliv, vil årets LO-kongress ta konsekvensene av det? For mer informasjon se her.

 

7. Selvsagt kan fellesskapet drive velferd

Mangel på informasjon er politikk. Valg av hvilken informasjon som gis er også politikk. For velferdsstatens Helene Bank har skrevet kronikken «Selvsagt kan fellesskapet drive velferden» i Manifest tidsskrift. Hun skriver om behov for modige politikere som tør å utvikle offentlige tjenester i egen regi, og om kampen mot misforståelsene som tjener sterke økonomiske interesser.

Forvaltning av fellesskapets ressurser blir til stadighet innhyllet i en forestilling om at kommune og stat skal konsentrere seg om å bli god på innkjøp og anskaffelser, ikke på å levere dem. Stadig nye EU-direktiv blir brukt som begrunnelse.

På tross av massivt press for privatisering og markedsorientering av offentlige tjenester fra så vel EU som fra sterke økonomiske og politiske interesser, er det imidlertid fortsatt mulig for kommuner og stat å drive velferdstjenester med egne ansatte uten å gå via anbud og konkurranse. Se også Helene Banks ferske pamflett: «Profittfri velferd».

 

8. Bør aksjeselskaper drive offentlig velferd?

Dagsavisen trykket den 20. april et innlegg fra svenske Anne-Marie Pålsson, tidligere riksdagspolitiker for Moderaterna (Høyres søsterparti) og dosent i nasjonaløkonomi ved universitetet i Lund, med tittelen Bør aksjeselskap drive offentlig velferd? Pålsson gir her en grundig argumentasjon for hvorfor kommersielle aksjeselskap ikke bør få drive offentlige velferdstjenester. Hennes konklusjon er følgende: «Fordi offentlige velferdstjenester ikke har lønnsomhet som formål, er det formålstjenlig å holde aksjeselskapene unna offentlige velferdstjenester.»

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.