For velferdsstatens nyhetsbrev 7/2017 inneholder flere saker om hvorfor profitt i velferden er en viktig sak, markering mot New Public Management, kronikk om hva vi kan lære av Corbyn, samt flere saker knyttet til debatten om velferdsprofitt.
Innholdsfortegnelse:
1. Hvorfor er profitt i velferden en viktig sak?
2. Markering mot New Public Management 26.august
3. Her finner du hjelp til debatter om velferd uten profitt
4. Skjulte kostnader og magiske sparetall
5. Mannlige velferdsprofitører eller kvinnelige gründere?
6. Faktasjekk om lønns- og arbeidsforhold i privat velferd
7. Velferdsprofitører – en definisjon
8. Hva kan vi lære av Corbyn?
1. Hvorfor er profitt i velferden en viktig sak?
Profitt i velferden er høyt på dagsordenen i valgkampen. Nesten daglig publiseres det saker, innlegg og lederartikler for og imot. I valgkampens hete og detaljorienterte saksfokus kan man lett glemme de overordnede spørsmålene. Kampen om profitt i velferden handler ikke kun om hvordan skattepengene skal brukes, eller om det er kvinner eller menn som skal eie. Det handler om hvem som skal styre velferdsstatens tjenester, og hvilke motiver de skal styres etter. Dette ble vi minnet på av en av Sveriges mest sentrale debattantar på dette området, leder av den svenske tankesmia Katalys, Daniel Suhonen:
«Til sjuende og sist er dagens politiske stridsspørsmål om profitt i velferden – som er så viktig i både Sverige og Norge – en direkte konsekvens av dette. De store kapitalistiske bedriftene vil ganske enkelt eie den framtidsbransjen (velferdsstaten) som alltid vil være der, uansett om betalingen skjer over skatteseddelen eller fra egen lommebok. Markus Wallenberg, Sveriges største kapitalist, skal en gang ha kalt [den tidligere svenske statsministeren Tage] Erlander for «direktør for offentlig sektor». I dag ser vi hvor det mektige Wallenberg-selskapet Investor målbevisst ekspanderer i skole, helse og omsorg. Det er jo der pengene er, ikke minst i stater med så stor offentlig sektor som de skandinaviske landene.» (Klassekampen 22.08.2017.)
Ingen bør la seg overraske over at finansielle investorer sikler etter å kjøpe seg opp i de skandinaviske velferdstjenestene, eller at de bruker store ressurser på politisk påvirkning nå i valgkampen for å få dette til. Det politiske spørsmålet dreier seg ikke om de er interessert eller om de er ute etter å tjene penger – begge deler er en selvfølge. Politikken ligger i om vi skal ønske dem velkommen. Det eneste som kan stanse velferdsprofitørene er massiv, folkelig mobilisering. De har penger, men vi har folk! Bli med på kampanjen «Velferd uten profitt» på nett og Facebook – og kast deg inn i debatten!
2. Markering mot New Public Management 26. august
Mål- og resultatstyring, «New Public Management», griper om seg i offentlig sektor. Resultatet er bl.a. tap av tillit mellom ledere og ansatte, viltvoksende byråkrati, ukontrollert utgiftsvekst og svekkelse av velferdsstaten. Politikerne må begynne å lytte til ekspertene på grasrota i stedet for konsulentene og styringseliten!
Helsetjenesteaksjonen og For velferdsstaten har derfor samlet fagfolk fra ulike samfunnssektorer til en markering foran Stortinget den 26. august. Se program for markeringen her eller på Facebook. Vi vil si tydelig fra før Stortingsvalget: Hvis våre offentlige fellesgoder skal bevares, må politikerne gripe roret og sørge for en kursendring. Bli med den 26. august! Paroler for markeringen: • Grasrota mot styringseliten! • La fagfolkene gjøre jobben sin! • Arbeid med mennesker er ikke industri! • Gjenreis tilliten mellom ansatte og ledelse!
3. Her finner du hjelp til debatter om velferd uten profitt
Debatten om velferdsprofitørene kan være forvirrende og mange påstander slenges rundt. Stemmer det for eksempel at de kommersielle bidrar med mer innovasjon i velferdstjenestene, eller at det er planøkonomi å forby profitt i velferden? Eller hva med påstanden om at velferdsprofitørene ikke tar utbytte, men reinvesterer i virksomheten? På kampanjen Velferd uten profitt sin nettside har vi laget en egen argumentsamling med en del av disse påstandene og våre svar. På nettsiden samler vi også inn svar fra stortingskandidatene om hva de mener om profitt i velferden (alle kan bidra – bare klikk deg inn og send en forhåndsutfylt epost til politikere som ikke har svart), og du finner grunnleggende argumenter, fakta og aktuelle saker.
I denne valgkampen skjer mye av den politiske dragkampen i sosiale medier. Derfor har også kampanjen «Velferd uten profitt» laget en egen Facebook-side. På Facebook deler vi relevante presseklipp, egenproduserte videoer, bilder og annet som skal skape engasjement og spre kunnskap. Her er det LIK og DEL som gjelder.
4. Skjulte kostnader og magiske sparetall
Flaut er det for den politiker som bruker tall som viser seg å være feil. Men interesseorganisasjonene for velferdsprofitørene, Virke og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har funnet en løsning. Deres fiktive sparetall og påstander brukes flittig av dem selv og høyrepartiene i valgkampen, uten at politikerne blir arrestert for det. Her er faktasjekken.
PBL påsto i mai 2017 at det offentlige har spart 2,15 milliarder kroner ved å bruke private barnehager. Økonom i De Facto, Roar Eilertsen, gikk gjennom rapporten og konkluderte at det var Magiske innsparingstall fra PBL. For velferdsstatens Helene Bank skrev også innlegget Å ha tall er ikke nok som et svar til PBL.
Hovedorganisasjonen Virke, som også organiserer ideelle aktører, har fått konsulentselskapet Oslo Economics til å lage et notat av om hvor mye det offentlige kan spare på å bruke private leverandører. Sparetallet ble cirka 4 milliarder kroner. Men dette tallet baserer seg på antakelser som verken er dokumentert eller sannsynliggjort. Helene Bank kritiserte også dette magiske sparetallet i kommentaren Sparer vi milliarder på private? Hun fikk tilsvar fra Virkes politiske direktør, Harald Andersen med «Ta av de ideologiske skylappene, Bank» (Klassekampen 19.7.). Bank svarte igjen 21.7. med hovedpoenget: intet i rapporten sannsynliggjør at kommersielle aktører bidrar til verken sparing eller mangfold i omsorgstjenestene. Det er ikke nok å påstå en innsparing.
Helene Bank har også påpekt i innlegget De skjulte kostnadene at i slike debatter om sparetall forsvinner ofte transaksjonskostnadene, som er kostnader som det offentlige har med gjennomføring av anbud, omstilling, kontroll, tilsyn med mer. Dette er relevante tall, men lite er gjort for å dokumentere dem.
5. Mannlige velferdsprofitører eller kvinnelige gründere?
En av sommerens debatter har vært om det først og fremst er mannlige velferdsprofitører eller kvinnelige gründere som vil bli rammet av et eventuelt forbud mot profitt i velferden. Våre bidrag i debatten har vært kampanjen «Velferd uten profitt» sin faktasjekk av påstanden om kvinnelige barnehagegründere, samt innleggene Velferdsprofitører er velferdsprofitører uansett kjønn og Kvinnelige gründere er en utrydningstruet art i velferden. Det siste innlegget oppsummerer debatten slik:
«Forslaget om profittfri velferd, der man ikke tillater kommersielle driftsformer og store private profitter, vil heller slå positivt ut for damene. Riktignok får heller ikke damer da mulighet til å tjene seg skikkelig rike på skattefinansierte velferdstjenester, men dersom man virkelig brenner for gode tjenester, burde det være til å leve med. Dessuten kan vi også snu en utvikling der de som jobber i disse sektorene, og det er her vi finner desidert flest damer, ikke taper dramatisk lønnsmessig. (…) Vi er et stort flertall i befolkningen som synes at velferdskroner skal gå til velferd og ikke til å skape flere velferdsprofitører, altså de som eier og henter ut profitt på skattefinansierte velferdstjenester – uavhengig av deres kjønn.»
6. Faktasjekk om lønns- og arbeidsforhold i privat velferd
SV-leder Audun Lysbakken og Venstre-leder Trine Skei Grande kranglet om lønnsnivået i privat velferd under valgkampens første partilederdebatt. Lønnsnivået hos private velferdsaktører er jevnt over lavere, påsto Lysbakken. Det er feil, mente Skei Grande. Aftenposten sjekket påstandene i sin faktasjekk-spalte, og konkluderer med at Lysbakken har rett. Lysbakken refererte til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene viser at ansatte i private selskaper som driver velferdstjenester som barnehager, hjemmehjelpstjenester, sykehjem og asylmottak i snitt tjener noe mindre enn kommuneansatte kolleger. Les også saken om SSB-tallene på frifagbevegelse.no.
7. Velferdsprofitører – en definisjon
Ordet velferdsprofitør nådde offentligheten med utgivelsen av boka Velferdsprofitørene. Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene av For velferdsstatens Linn Herning. Siden har selve begrepet blitt en sentral del av striden om profitt i velferden.
En velferdsprofitør er en aktør som skaffer seg profitt på skattefinansierte velferdstjenester. Begrepet er sammensatt av «velferd» og «profitør». En profitør er, ifølge Store norske leksikon, en som skaffer seg uberettiget profitt. Profitt er en økonomisk fordel som realiseres når inntekter fra en forretningsvirksomhet overstiger kostnadene. Profitt/kapitalavkastning er hovedformålet med all kommersiell virksomhet, slik det er nedfelt i aksjeloven. Profitt er et mer presist og omfattende begrep enn «utbytte» som gjerne brukes i debatten, men utbytte er kun en av flere måter å realisere profitten på. Motstanderne av velferdsprofitører mener profitt på skattefinansierte velferdstjenester er uberettiget og at kommersiell virksomhet bør forbys innen disse områdene.
8. Hva kan vi lære av Corbyn?
Mens sosialdemokratiske partier er i tilbakegang over hele Europa, noen opplever helt dramatiske tilbakeslag, så klarte det britiske Labour, under sin nye, radikale leder Jeremy Corbyn å løfte partiet fra 25 til 41 prosent i løpet av mindre enn to måneder ved årets parlamentsvalg. Har vi noe å lære av deres erfaringer? Les Asbjørn Wahls kronikk i Klassekampen 5.8.2017, Hva kan vi lære av Corbyn?
