I denne saken har kommunen helt åpenbart ikke gjort den nødvendige jobben med kontroll og oppfølging av sin leverandør av omsorgstjenester. Likevel kan det ikke unnskylde at konsernet fortsatte å sende faktura for en oppgave de ikke lenger utførte – i 3,5 år.
Dette kunne vært en sak om en uheldig hendelse fra selskapets side, eller en lemfeldig omgang med timelister og hvilke oppgaver ansatte utfører for kommunen, men for Vitalegruppens del er dette langt ifra et enkeltstående tilfelle.
Vitalegruppen har nemlig lurt flere kommuner med overfakturering og bemanningskutt. Selskapet har blant annet blitt anmeldt til politiet av Bærum kommune for en rekke lovbrudd, kontraktsbrudd og det som vi som ikke er jurister vil kalle svindel. Etter en svært avslørende revisjonsrapport om disse forholdene sa Bærum kommune umiddelbart opp kontrakten med selskapet. For velferdsstaten har omtalt denne saken tidligere.
Også Nesodden kommune har undersøkt selskapets leveranser og faktureringer. Noe som resulterte i at også den kommunen anmeldte Vitalegruppen til politiet i mai 2017. Nesodden valgte likevel å fortsette kontrakten fram for å ta oppgavene tilbake i offentlig regi, blant annet fordi de mente at ny eier hadde vist stor vilje til å rydde opp.
For som så ofte før når ulovligheter og kontraktsbrudd skjer hos kommersielle aktører har Vitalegruppen og selskapets kontrakter blitt solgt videre til en ny eier. Vitalegruppen ble i november 2016 en del av det svenske omsorgskonsernet Ambea AB. Dette selskapet ble børsnotert i mars 2017. Den største eieren i Ambea (41,46% per september 2017) er selskapet ACTR Holding AB som igjen eies av de tidligere eierne oppkjøpsfondene Triton og KKR. For oversikt over eierskapet i Ambea se selskapets svenske hjemmesider.
Anmeldelsene ligger foreløpig relativt uberørt hos politiet. Når det gjelder Nesodden-saken er etterforskning ennå ikke påbegynt (per 27.9.17), og faren for henleggelse er overhengende. For hvem skal straffes? Har den nye eieren kjøpt det juridiske ansvaret? Her er det stor usikkerhet.
Hvis tidligere eier får bot eller straff, vil det kunne være avskrekkende, men det vil ikke hindre tilsvarende saker som ligger og venter, eller nye som kommer.
Det er også et åpent spørsmål om loven gir anledning til en slik straff. Uansett, hvis selskapet får bot, må boten betales av inntekter fra eksisterende kontrakter som er knyttet til andre brukere som har omfattende behov for omsorg. Hvis henleggelse blir resultatet, vil det i realiteten bety at det er vanskelig å stille velferdsprofitørene til ansvar.
Det enkle svaret for framtiden er at kommunene tar ansvaret for drift selv. Utkontraktering gir ingen sikkerhet for at innbyggerne får tjenestene de trenger innafor bevilgingen fra kommunen, og ansvar pulveriseres selv om det til syvende og sist ligger på kommunen.