Av Annika Sander, rådgiver i For velferdsstaten og tidligere student ved Westerdals
Westerdals-skandalen startet høsten 2015 med overskriften «Slik hentet skolebaronene ut 100 Mill. tross utbytteforbud» som sto på trykk i DN Magasinet (30.10.2015). I artikkelen ble det beskrevet hvordan en stor sum penger hadde blitt flyttet fra skolekassen i 2014 da de kreative høyskolene Westerdals School of Communication, Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) ble fusjonert sammen til en skole: Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology.
Alle tre skolene var på den tiden eid av konsernet Anthon B Nilsen Utdanning AS, som styres av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold. Det var disse «skolebaronene» som gjennom en komplisert transaksjon hadde klart å trosse høyskoleloven, der forbudet mot å ta ut privat profitt fra skattefinansierte skoler står tydelig formulert slik: «Institusjoner som mottar statstilskudd, kan ikke gi økonomisk utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eier eller dens nærstående.» Med andre ord: alle pengene skal gå til studentene og undervisningen deres. Isteden hadde skolene blitt drevet med store overskudd som gjennom fusjonen omgikk norsk lovverk.
Eierne insisterte på at pengene ikke var ment å ende opp på deres private konti. Likevel hadde pengene ved en operasjon, som av DN beskrives som «så fantasifullt ulogisk at den knapt lar seg forklare», blitt flyttet til en del av konsernet som ikke var underlagt forbudet mot privat profitt. Professor i finans ved NHH, Thore Johnsen, uttalte i DN-artikkelen at han «ikke kan se at Westerdals-transaksjonen hadde noen annen hensikt enn å hente ut penger til eierne.»
Som om skandalen omkring de 100 millionene ikke hadde vært nok, avslørte også DN-artikkelen hvordan Westerdals hadde fått statsstøtte i årevis for en linje som ikke var godkjent. For å skjule det hele hadde studentene som studerte på den ikke-godkjente Film og TV-linjen blitt bedt om å oppgi at de gikk på Tekst og Skribent-linjen, som hadde en godkjent studieplan og dermed var berettiget støtte fra staten. Det samme hadde skjedd på skolen NISS som også var eid av ABN-konsernet.
Etter massivt trykk fra media, politikere og skolens egne studenter ble de 100 millionene tilbakebetalte til skolen. Eierne håpet kanskje at det ville få dem vekk fra søkelyset, men de første avsløringene var kun toppen av isfjellet og i ettertid har en rekke andre skandaler dukket opp under den kreative overflaten.
Studentene betalte for mye i ti år
Allerede våren 2016 sto overskriften «Krevde for mye i ti år» å lese i DN. Saken handlet om hvordan 1300 tidligere studenter, som gikk på Westerdals mellom år 2002 og 2012, hadde betalt ulovlig høye skolepenger under hele studietiden. Privatskoleloven, som Westerdals var underlagt fram til 2012, begrenset skolepengene til maks 25 prosent av statens tilskuddssats. Ifølge DN hadde imidlertid studentene betalt i snitt 20.000-30.000 kroner for mye i året, nesten det dobbelte av hva som var lovlig.
Etter at saken ble kjent, gikk studentene til søksmål mot skolen for å få pengene tilbake. Søksmålet endte med at to tredjedeler av de saksøkende inngikk et forlik med skolen, hvor de fikk tilbakebetalt totalt 28,5 millioner kroner. En sum langt under de over 110 millionene som hadde blitt krevd.
De resterende studentene godtok ikke forliket og gikk derfor til gruppesøksmål mot skolen. I en uttalelse i DN i august 2017 sa gruppens talsperson og tidligere student Erling Løken Anderson til DN at «Westerdals taler med to tunger. Først sier de at de ikke har gjort noe galt, så tilbyr de penger tilbake. De to tingene kan ikke være sanne. Er noe ulovlig overfakturert, så er det ulovlig overfakturert.» Og de 474 studentene vant fram. I september 2017 ble Westerdals dømt i Oslo tingrett til å betale totalt 29 millioner kroner inklusive renter og saksomkostninger. Totalsummen endte på over 40 millioner kroner og studentene fikk i gjennomsnitt 60.000 kroner hver tilbakebetalt.
Saken er henlagt
Våren 2017 solgte Anthon B. Nilsen Utdanning AS skolen til Høyskolen Krisitania. «Skolebaronene» Peder og Nicolai Løvenskiold hadde dermed kvittet seg med både Westerdals Oslo ACT og det rettslige ansvaret.
Siden de første skandalene ble kjent har skolen både blitt anmeldt av Kunnskapsdepartementet og siktet av Økokrim. Kunnskapsdepartementets krav på tilbakebetaling av totalt 84 millioner kroner i uberettiget statsstøtte endte opp med at partene inngikk et forlik hvor Westerdals kun måtte betalte tilbake halvparten, 42 millioner kroner.
Økokrims siktelse for grovt bedrageri ble henlagt i juni 2017 «grunnet bevisets stilling» og motivert med at «foretaksstraff i denne saken ikke anses hensiktsmessig». Beslutningen kom etter at de tidligere eierne hadde solgt seg ut. Selv om de nye eierne uttalte at de var beredt til å ta over Westerdals juridiske forpliktelser, er det lett å anta at henleggelsen har med eierskiftet å gjøre. En eventuell dom ville ikke rammet de skyldige, men de nye eierne, de nye studentene og de ansatte på høyskolen.
At eierne av skolebedriften kan frasi seg ansvar ved å selge seg ut, er et åpenbart problem ved dagens lovverk. Et annet problem med å slippe kommersielle aktører til i skolesektoren er profittjaget. Eksemplet med Westerdals illustrerer godt hvordan eiernes, i dette tilfellet konsernet Anthon B Nilsen, ønske om å tjene penger betyr mer enn både den norske stats lover og studentenes fremtid.
Westerdals er blitt solgt, men det er ingen grunn til å tro at skandalene er over. I disse sakene har det også blitt kjent hvordan skolen har fått studenter til å skrive under avtaler med klausuler som har presset dem til taushet og trusler om erstatningsplikt hvis avtalen blir brutt. Senest høsten 2017 ble det avdekket hvordan studenter ved skolen NISS hadde blitt betalt av skolen for være tause om hvor misfornøyde de var med utdanningen sin.
Rektor Tine Widerø repliserte med å kalle studentene «uetiske» fordi de hadde brutt avtalen om taushetsplikt ved å stå fram i media. Slike reaksjoner kaster dårlig lys også over den nye ledelsen, som etter den offisielle fusjonen mellom Westerdals og Høyskolen Kristiania fra høstsemesteret 2018 håper på å bli «Norges første private universitet.»