I høst er det valg i Sverige. Den 9. september stemmer svenskene både over sammensetningen i parlamentet (Sveriges Riksdag) også i kommune og fylke (kommun- og landstingsfullmäktige.) Svenske medier er enige om at spørsmålet om «vinster i välfärden» (profitt i velferden) blir et av de store temaene i valgkampen. En grunn til det er at regjeringen, som består av Socialdemokraterna og Miljöpartiet, med støtte fra Vänsterpartiet nylig la fram et nytt lovforslag for å begrense profitt fra skattefinansierte velferdstjenester.
Det nye lovforslaget har tatt utgangspunkt i den offentlige utredningen «Ordning och reda i välfärden» av Ilmar Reepalu, som ble lagt fram i november 2016. Utredningen beskriver fremveksten av private utførere i de «myke» velferdstjenestene; helse, utdanning og omsorg og har fokus på kommersialisering og profitt i de private velferdsselskapene. I den 850 sider lange utredningen blir konsekvensene av kommersialiseringen av svensk velferd grundig dokumentert. (Se vår norske oppsummering av denne utredningen her.)
Det svenske velferdsmarkedet reguleres ikke av lovverk i samme utstrekning som det norske, derfor har den kommersielle utviklingen gått mye lenger der. Sverige er for eksempel det eneste landet i verden som tillater kommersielle selskaper i grunnskolen uten noen profitt-begrensninger.
Regjeringen og Vänsterpartiets lovforslag «Proposition om att begränsa vinsterna i välfärden» ble lagt fram til behandling i riksdagen den 20. mars 2018. I forslaget står det at profitten skal begrenses gjennom et øvre tak på syv prosent av investert kapital plus statsrenten.
Begrensingen gjelder de sektorene som omfattes av lovene «socialtjänstlagen» (barnevern og eldreomsorg) «lagen om stöd och service till vissa funktionshindrade» (hjelp og støtte for funksjonshemmede) og «skollagen» (barnehage og skole). I Sverige gjøres inndelingen av de ulike sektorene i velferden litt annerledes enn i Norge, men i praksis betyr dette at forslaget gjelder alle sektorer unntatt helsesektoren, hvor det fortsatt foregår et utredningsarbeid som vil være ferdig i juni 2018. Hvis de rødgrønne fortsetter i regjering også etter valget vil det komme et forslag om profittbegrensing også innen helse.
Avstemmingen vil bli holdt i juni, men siden regjeringen sammen med Vänsterpartiet ikke har egen majoritet i Riksdagen vil forslaget med største sannsynlighet ikke bli vedtatt.
Dette kan virke rart, men det er flere grunner til at forslaget blir lagt fram nå, til tross for at det ikke vil få flertall. Socialdemokraterna må selvfølgelig vise at de agerer etter at resultatene fra den omfattende Reepalu-utredningen ble lagt fram. Det kan også være en del i en bevisst valg-strategi, siden majoriteten av den svenske befolkningen, akkurat som den norske ønsker velferd uten profitt. I tillegg har det vært et krav fra Vänsterpartiet at et slikt lovforslag blir lagt fram for at de skal støtte regjeringen i budsjettforhandlinger. Lovforslaget om profittbegrensning innebærer imidlertid en kompromiss for Vänsterpartiet som aller helst helt vil at skattefinansierte velferdstjenester kun skal drives av det offentlige eller i selskapsformer som ikke tillater profitt.
Også høyresiden i Sverige, gjennom den såkalte «Alliansen» som består av partiene Centerpartiet, Liberalerna, Kristdemokraterna og Moderaterna, har erkjent at noe må gjøres med situasjonen for private aktører i velferden. Men de snakker heller, i likhet med den norske blåblåblå regjeringen, om å begrense muligheten for «altfor stor profitt» gjennom «økt kvalitet», «mer innsyn» og «bedre tilsyn». Eksakt hvordan dette skal fungere i praksis og hvilke resurser dette vil kreve snakkes det mindre om.
Det store problemet i dette spørsmålet staves, kanskje ikke helt overraskende, Sverigedemokratene (SD). Partiet ble for første gang valgt inn i Sveriges Riksdag i valget 2010 og har på kort tid vokset seg store. Selv om meningsmålinger viser at de i dag er sveriges tredje største parti, har de blitt holdt utenfor regjeringsmakt. Den nazistiske og høyreekstreme fortiden til partiet har gjort at ingen andre partier, fram til nå, har ønsket å samarbeide med dem.
Sverigedemokraterna har lenge vært et parti som har hatt alt fokus på kun et politikkområde, nemlig innvandring. I takt med at de har fått flere velgere og har de også prøvd å gjøre politikken sin mer stueren og de har blitt nødt til å lage politikk også på andre områder. Derfor har de nok også vært spesielt mottakelige for påvirkning. SD var tidligere for en profittbegrensnig i svensk velferd, men ifølge en ny rapport har de snudd etter intensiv lobbying fra svenskt nærlingsliv.
«Eftersom de privata, vinstdrivna bolagen har haft problem med att vinna allmänt opinionsstöd för sin vinstjakt, har lobbyverksamheten först och främst varit inriktad mot att förhindra riksdagsmajoritet för vinstbegränsning. Ett viktigt steg har varit att påverka Sverigedemokraterna (SD), som inför valet 2014 signalerade att partiet ville ha en begränsning av vinsterna i välfärden. Dagens Industriavslöjade den 14 september 2015 att tunga lobbyorganisationer under våren 2015 drev en intensiv uppvaktning av SD för att påverka partiets politik, speciellt i vinstfrågan. Några av dem, som Vårdföretagarna, gjorde det direkt, andra hade assistans av PR-byrån Kreab. Eftersom SD kämpat hårt för att komma in i den politiska värmen, gav flirten raskt ett positivt resultat. Kreabs grundare och störste ägare, Peje Emilsson, har dessutom egna intressen direkt knutna till denna typ av lobbyism; hans familjeföretag Magnora äger Sveriges största kommersiella friskola, Kunskapsskolan.» (23.2.2018. Katalys. Svängdörrarnas förlovade land: Lobbyismens betydelse för klassamhällets eliter.)
Situasjonen med Sverigedemokratene som, selv om de blir holdt utenfor regjering, får mye makt og innflytelse over svensk politikk og debatt gjør det særdeles vanskelig å danne en sterk flertallsregjering. Uansett valgresultat blir det spennende å følge med på både valgkampen med debatten om «vinster i välfärden» og på forhandlingene i etterkant.