I rapporten står det at «Elever fra kommunale videregående skoler har noe lavere karaktergjennomsnitt enn elever fra frittstående videregående skoler men viser til tross for det generelt høyere prestasjon under det første året i høyskolen. Disse forskjellene eksisterer uansett hvilket studieprogram studentene kommer fra eller på hvilket karakternivå de befinner seg.» Anna Ekström (S), gymnasie- og kunnskapslyftsminister i den svenske regjeringen, sier til avisen Aftonbladet at dette er «helt uakseptabelt» og mener at «Karakterer skal settes utifra elevenes kunnskaper, ikke utifra hvilken skole de går på».
Disse resultatene hviler på en solid grunn – over 14.000 elever som tok eksamen fra videregående utdanning i Sverige år 2014 og deretter begynte på høyere utdanning har blitt undersøkt. Det motsvarer en tredjedel av alle elever som tok eksamen det året. Rapporten bekrefter mistanken om at friskoler tenderer å gi høyere karakterer for å på den måten lokke til seg flere elever og mer offentlig støtte. Risikoen for slik «karakterinflasjon» er et godt argument for hvorfor skolevirksomhet ikke bør styres av et marked.
Foto: Joanna Kosinska | Unsplash