Nyhetsbrev 5/2018

av | mai 30, 2018 | Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet har saker om velferdsprofitørdebatt i barnevernet, høyrepopulisme i Norge, Oslo-skolen, foretaksorganisering i høyere utdanning og barnehage som spekulasjonsobjekt.

Innholdsfortegnelse:
1.    Stortinget om velferdsprofitører i barnevernet
2.    Barnevern er ikke marked
3.    Høyrepopulisme i Norge
4.    Hvem skal styre Oslo-skolen, og hvordan?
5.    Kampanje mot foretaksorganisering i høyere utdanning
6.    Barnehage som spekulasjonsobjekt

1. Stortinget om velferdsprofitører i barnevernet
Den 28. mai 2018 diskuterte Stortinget Arbeiderpartiets forslag om å fase ut kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet. Dette er en viktig sak der det nå er tydelige politiske forskjeller på regjeringspartiene og opposisjonen. Krf var på vippen og ikke helt klar til å stemme Aps forslag selv om de støttet intensjonen i forslaget.

Det ble likevel flertall for et alternativt forslag fra AP, SP og SV: «Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Dette er et framskritt, men svarer ikke på barnevernsbarnas, fagmiljøenes og Ideelt Barnevernforums krav om å avvikle anbud og markedslogikk i barnevernet (se sak under). For velferdsstatens Helene Bank har skrevet denne analysen av debatten.

2. Barnevern er ikke marked
Barnevernstjenester egner seg ikke for markedsmekanismer som konkurranseutsetting og anbud, skriver Vilde Adolfsen, leder for Landsforeningen for barnevernsbarn, Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen, Mette Nord, leder i Fagforbundet, Asbjørn Sagstad, Ideelt Barnevernsforum, og Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten i felleskronikken Barnevern er ikke marked.

Kronikken ble flittig sitert i stortingsdebatten om å fase ut kjøp av institusjonsplasser hos kommersielle barnevernsaktører (se sak over). Kronikkforfatterne støtter forslaget fra Arbeiderpartiet som et tiltak for å hindre at penger forsvinner ut av tjenestene, og at barnevernsbarn reduseres til spekulasjonsobjekter for finansfolk.

3. Høyrepopulismen i Norge
Det ekstreme høyre og høyrepopulistiske partier var raske til å utnytte den kapitalistiske krisen fra den oppsto på 1970-tallet og senere, mens sosialdemokratiet og venstrekreftene åpenbart har problemer med å forstå krisen og håndtere den til fordel for arbeiderklasse og omfordeling i samfunnet. Dette har ført til en dramatisk svekking av forholdet mellom arbeid og kapital med påfølgende usikkerhet, frykt og utilfredshet.

For velferdsstatens Asbjørn Wahl beskriver i denne artikkelen framveksten og utviklingen av høyrepopulismen i Norge i lys av utviklingen i den globale økonomien. Artikkelen er modifisert etter artikkel i «The Far Right in Government in Europe», Ethan Earle (red), Rosa Luxemburg-Stiftelsen, New York 2018).

4. Hvem skal styre Oslo-skolen, og hvordan?
Kampen om Oslo-skolen er ikke et spørsmål om Søgnen og Malkenes, men om hvilken skole og hvilket skolesystem vi skal ha – og om hvem som skal bestemme. Tross varsler fra lærere i mange år, var det først etter spissformuleringene til Malkenes i Dagsnytt 18 at fryktkulturen til Søgnen og de rektorer som støtter henne, ble tvunget ut i åpent lende. Malkenes’ budskap er systemkritikk av en markedsorganisering som hindrer skolen, elevene og lærerne i å oppnå det som er selve formålet med opplæringsloven.

Utdanningsdirektør Søgnen har ledet Oslo-skolen til det tidligere Høyre-byrådets fulle tilfredsstillelse siden 2000. Det virker ikke som det rødgrønne byrådet ga ny instruks etter valget 2015. Nå hevder skolebyråd Inga Marte Thorkildsen at hun har tillit til at Søgnen tar signalene fra byrådet. Men det bør det ikke gå mange uker før det er synlige resultater for byrådets politiske linje med tillittsreform. Hvis ikke er maktforholdet mellom politikk og administrasjon snudd. Det er en farlig utvikling. Les Helene Banks kommentar her.

5. Kampanje mot foretaksorganisering i høyere utdanning

Har virkelig universiteter og høgskoler for lite autonomi, eller er det heller ønske om mer markedsstyring som er drivkraften for regjeringen? Regjeringen har sendt ut et brev til universiteter og høyskoler der de følger opp Jeløya-erklæringens formulering om «en mulighetsstudie for å se på̊ ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen».

Mens Kunnskapsministeren i et innlegg hevder at regjeringen holder åpent for alle typer tilknytningsformer, fremhever kritikerne i sitt svar at det ikke finnes andre alternativer til dagens forvaltningsform enn stiftelser eller ulike former for foretaksorganisering – og at foretaksorganisering allerede er både godt utredet og velbegrunnet forkastet. I innlegget Kunnskapsforetak – nei takk!, underskrevet av 84 akademikere, fremheves de overordnede argumentene mot foretaksorganisering:

«Formålet med å organisere offentlig virksomhet som foretak er å få de forretningsmessige hensyn klarere frem. Friheten som foretaksmodellen gir er en frihet til å tilpasse seg markedet; dets spilleregler, incentiver og organisasjonskulturelle forutsetninger. (…) Det kan virke besnærende å slippe statlig regulering. Men folkevalgt kontroll er faktisk et gode.»

Også Norsk studentunion har sluttet seg til motstanden mot foretaksorganisering. De begrunner sitt standpunkt og utfordrer rektorene i kronikken Hva vil rektorene ved landets universiteter og høgskoler?

Underskriftskampanjen Nei til foretaksmodellen forsøker nå å samle motstanden mot foretaksorganisering av universiteter og høyskoler. Vi oppfordrer alle til å signere!

6. Barnehage som spekulasjonsobjekt
Midt i kampen om bemanningsnorm i barnehagene, viser fakta at det er penger nok i systemet til bemanningsnorm i kommersielle barnehager. Fortjenesten er mer enn tre ganger så høy som på Oslo Børs, skrev Aftenposten den 28. mai med grunnlag i en ny rapport fra revisjonsselskapet BDO. Rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at eiernes oppsamlede fortjeneste i kommersielle barnehager steg fra 250 mill. kroner i 2007 til 4 milliarder kroner i 2016.

Samtidig viser det svenskbaserte oppkjøpsfondet Altor at de tror på en lukrativ finansiell framtid innen norsk barnehagedrift. Altor kjøpte i begynnelsen av mai 2018 de 17 Gnist-barnehagene og ønsker nå å ekspandere, skriver Dagens Næringsliv. Det er ekteparet Kjersti og Bjørn Grønmyr som selger Gnist-aksjene til Altor, og som i mange andre salg, er kjøpssummen hemmelig.

Dette understerker et annet viktig poeng fra BDO-rapporten, nemlig at det er gjennom kjøp og salg av barnehager de største verdiene realiseres. Konkurransen om oppkjøp er for lengst i gang. Nå er det opp til politikken å stanse at barnehagebarns skal være spekulasjonsobjekt.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.