Nyhetsbrev 8/2018

av | okt 2, 2018 | Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet innholder saker om Wahl-konferansen, maktkampen i Oslo-skolen, nye tiltak mot sosial dumping, Veireno-dommen, innleiereguleringer og Globaliseringskonferansen

Innholdsfortegnelse:

  1. Velkommen til Wahl-konferansen 28. november
  2. Politisk maktkamp i Oslo-skolen
  3. Velferdsprofitør inn i maktkampen mot Oslo-byråd
  4. Oslo med nye tiltak mot sosial dumping i helse
  5. Veireno-dom: fengselsstraff og millionbot
  6. Innleiereguleringer omgås allerede – vi trenger forbud!
  7. LO med ny strategi mot sosial dumping
  8. For velferdsstaten på Globaliseringskonferansen

1. Velkommen til Wahl-konferansen 28. november
Den 28. november inviterer For velferdsstaten til en konferanse tilegnet Asbjørn Wahls politiske virke. Wahl-konferansen vil gå av stabelen i Oslo Kongressenter (Folkets Hus) fra kl. 9:00 til 16:00. Målet med konferansen, som har tittelen «Kriser og kamp i en utrygg verden», er å gjøre opp status for den økonomiske, sosiale og politiske situasjonen vi befinner oss i.

Programmet er nå i ferd med å ferdigstilles. Vi har vært heldige og fått fantastiske innledere fra både inn- og utland. Se presentasjon av hovedinnlederne her og oppdatert program her. Konferansen er gratis, og påmelding skjer via epost til aksjon@velferdsstaten.no.

 

2. Politisk maktkamp i Oslo-skolen
De siste ukene har konflikten mellom byrådet i Oslo og Utdanningsetatens ledelse utspilt seg for åpen scene. Dette er først og fremst en politisk maktkamp mellom et byråd som ønsker å innføre tillitsbasert ledelse og et skolebyråkrati som har nært eierskap til det Utdanningsforbundet i Oslo kaller «et utdatert målstyringsregime».

Et miljø ved Handelshøyskolen BI har vært med å utvikle dette «utdaterte regimet» i Oslo-skolen – gjennom en rektorutdanning der målstyring, kartlegging, testing og konkurranse har stått sentralt. I ren «bukken passer havresekken»-stil har det samme miljøet blitt gitt i oppdrag av etaten å kartlegge hvordan systemet virker. Skoleforsker Svein Sjøberg har kritisert dette i en artikkel i Morgenbladet. Hele BI-rapporten kan leses her.
Skolen i Norge skal utvikles gjennom demokratiske prosesser. Byråkratiet skal svare på bestillingen de får fra de folkevalgte. Det motsatte vil være en gjeninnføring av embetsmannsstaten, påpekte forvaltningseksperter til NRK.

21.september sto 266 lærere bak en anonym kronikk i VG, der de blant annet sier: «Vi ønsker byrådets arbeid med tillitsbasert ledelse og en kursendring av Utdanningsetaten velkommen. Vi ser fram til den dagen vi får faglig tillit som profesjonelle lærere og at vi blir rådført før beslutninger tas på vegne av vår undervisning. Vi ser fram til å bli spurt før virkelighetsbeskrivelser av Oslo-skolen konkluderes.»

Kampen om styring av skolen er politisk, og den skal stå mellom folkevalgte – ikke mellom folkevalgte og byråkratiet. Bare slik kan Oslos befolkning få innflytelse over utviklingen av sin skole. Les også Asbjørn Wahls kommentar Kampen om Oslo-skolen: Hva dreier den seg om?.

 

3. Velferdsprofitør inn i maktkampen mot Oslo-byråd
Det nåværende byrådet i Oslo har som et av sine politiske mål å hindre og redusere kommersialisering av vår felles velferdssektor. Byråd Inga Marte Thorkildsen har stått sentralt i dette arbeidet. Konsernsjefen i det kommersielle helseforetaket Unicare, Tom Tidemann, som tjente millioner på det tidligere høyrebyrådets kommersialisering av sykehjem, har nå valgt å gå til angrep på Thorkildsen – gjennom den maktkampen som foregår i Oslo-skolen.

Kanskje har Unicare fått med seg oppfordringene fra Høyre-politikere om at velferdsprofitørene må være tydeligere deltakere i det offentlige ordskiftet. Skal vi vinne den kampen er vi nødt til å komme oss opp på barrikadene, sa stortingsrepresentant og tidligere Høyre-ordfører i Moss, Tage Pettersen, under årets Arendalsuke. For velferdsstatens Linn Herning har tidligere beskrevet velferdsprofitørenes maktstrategier i kronikken Velferdsprofitører lobber, truer og lurer våre politikere.

 

4. Oslo med nye tiltak mot sosial dumping i helse
Lørdag 22. september kunne Klassekampen melde at landets strengeste praksis mot sosial dumping ikke lenger bare skal gjelde på byggeplassene. Oslos byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap), sier til avisa at Oslo-modellen, som er innført i bygg og anlegg, skal gjelde også i helsesektoren. Oslo-modellen krever bruk av fagarbeidere, faste ansettelser og lærlinger. Denne modellen skal nå tilpasses helsesektoren, der målet også er faste ansettelser, blant annet for å hindre utrygge forhold gjennom bruk av enkeltpersonsforettak og konsulenter engasjert som selvstendig næringsdrivende, slik vi blant annet har sett det i Aleris-saken.

Den nye helse-modellen inngår i en omfattende innsats fra Oslo-byrådet for å hindre kommersialisering av våre felles velferdstjenester. Fra før har kommunen blant annet besluttet å rekommunalisere driften av sykehjem, vaktmestertjenesten ved skolene og renovasjonen, samt å bygge opp de offentlige hjemmetjenestene på bekostning av kommersielle aktører. Oslo-byrådet har også fremskaffet juridiske avklaringer om handlingsrommet for prioritering av ideelle aktører. Incita-dommen, som vi omtalte i forrige nyhetsbrev, er et godt eksempel på dette.  Dommen gir en viktig avklaring på hvordan myndighetene og andre kan skille mellom hva som er en ideell aktør og hva som er en kommersiell aktør.

 

5. Veireno-dom: fengselsstraff og millionbot
Søppelskandalene i Oslo og Vestfold vinteren 2017 har nå fått rettslige konsekvenser. I Follo tingrett er det avsagt dom med den hittil lengste fengselstraff etter brudd på arbeidsmiljøloven. Ett år og tre måneders fengsel til Johnny Enger, og 4.5 millioner kroner i bot etter Veireno-skandalen. Dommen er tre måneder lenger enn hva påtalemyndigheten la ned påstand om.

Lagdommer Rune Bård Hansen i Agder Lagmannsrett har studert strafferammene for brudd på Arbeidsmiljøloven (AML) og vurderer Veireno-dommen mot Jonny Enger i som «en god og dekkende dom. Det er særlig positivt at retten tar opp den risiko den ekstreme overtidsbruken utsetter både arbeidstakere og andre for» (Fagbladet 21.9.2018). Hansen påpeker at brudd på AML er et økende samfunnsproblem og at det er nødvendig med skjerpet straffeutmåling. For tre år siden ble strafferammene for brudd på AML økt fra tre måneder til ett års fengsel og fra to til tre år ved særdeles skjerpende omstendigheter. Enger var tiltalt for totalt 1078 brudd på arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser. Dommen mot Jonny Enger er første lange dom etter at strafferammene ble økt. Likevel mener Lagdommer Hansen at Johnny Engers anke kan føre til skjerpet straff.

Likevel er straffen lav. Kostnadene for opprydding, og belastningene for arbeiderne bærer fellesskapet. Ved konkursen skyldte Veireno de ansatte om lag 5,6 millioner kroner i lønn, men selskapet hadde ikke penger til å betale. Johnny Engers mye omtalte leilighet verdt 45 millioner kroner på Tjuvholmen i Oslo og utbytte på om lag 8.7 millioner kroner rett før konkursen ser ut til å stå urørt. Enger går altså i pluss økonomisk. Johnny Enger mener at Oslo kommune burde bli tiltalt, fordi den krevde jobben gjort fra dag en. Dommerfullmektig Håvard Andreassen skriver i dommen at «Retten fester ingen lit til at Enger som en erfaren forretningsmann trodde at Veireno var forpliktet til å innhente forsinkelsene selv om dette ville innebære overtredelser av arbeidsmiljøloven.» Enger mener også at kommunen selv bryter Arbeidsmiljøloven. Renovasjonsdirektøren i Oslo viser gjennom statistikk at Oslo og Veireno ikke kan sammenlignes. Siden konkursen har Oslo kommune drevet renovasjon i egen regi og ryddet opp i arbeidsforhold og opplæring.

 

6. Innleiereguleringer omgås allerede – vi trenger forbud!
I juni vedtok Stortinget nye regler som skulle sikre ansatte i bemanningsbyråene fast og forutsigbar inntekt og arbeidstid. Det skulle bli slutt på 0-timerskontraktene med såkalt «fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag». Allerede 31. august kunne imidlertid Ukeavisen Ledelse melde at de nye reglene om innleie omgås. Avisen skrev: «Flere sentrale kilder i fagbevegelsen, særlig tilknyttet bygg- og anleggsbransjen og helsesektoren, opplyser om kjennskap til selskaper som på ulike måter har funnet smutthull i de nye bestemmelsene. Disse benytter de nå til å omorganisere og innføre nye typer kontrakter for å omgå regelverket. Så langt er hovedsakelig tre metoder registrert av ulike forbund:

● KALLER SEG NOE ANNET: Selskaper som ikke er tydelig definert og etablert som bemanningsbyråer, oppretter nye selskaper eller omregistrerer seg som underentreprenører – og blir dermed ikke omfattet av innleiereglementet. Dette er en taktikk som benyttes for å omgå det såkalte likebehandlingsprinsippet, som skal sørge for at fast ansatte og innleid arbeidskraft har like arbeids- og lønnsvilkår.
● ALLTID PÅ PRØVE: Faste ansettelser svekkes ved bruk av kort oppsigelsestid etter avtale med tillitsvalgte, eller ved å bruke folk kun i prøvetiden, noe som tillater hurtigere oppsigelse. Dermed fremstår det som at selskapet ansetter folk i faste stillinger, men i praksis har de dem i arbeid i korte perioder av gangen.
● MINSTELØNN-SMUTTHULL: Selskapet ansetter folk i heltidsstillinger med garantert årslønn basert på den allmenngjorte minstelønnen. Men hvis arbeidstakeren tjener mer enn garantilønnen, sier arbeidsavtalen at bedriften ikke har ansvar for betaling mellom oppdrag.»

Kreativiteten er med andre ord stor når det gjelder å omgå reguleringer på arbeidsmarkedet og tjene penger på sosial dumping. Eksemplene ovenfor representerer ikke bare en omgåelse av reglene, men også en tilsidesettelse av Stortingets intensjoner om å bekjempe sosial dumping. Mye tyder på at det kun er et forbud mot bemanningsbyråer eller mot innleie som kan bidra til en opprydding på dette området. Dette er allerede en del av den politiske debatten, og en til tider opphetet debatt mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet.

 

7. LO med ny strategi mot sosial dumping
Sosial dumping endrer Norge og kampen mot sosial dumping er interessekamp, slår LO fast i sin nye strategi mot sosial dumping. LO skriver at: «Kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er først og fremst en kamp for noe: For at alle skal ha et anstendig arbeidsliv og en lønn det går an å leve av. Det er en kamp om hva slags samfunn Norge skal være, en kamp for sosial trygghet. (…) Det angår stadig flere grupper i arbeidslivet, fra Nordsjøen og maritim sektor til luftfarten, på hoteller og restauranter, i transport og i renhold, via det offentlige helsevesenet til bransjer som bygg og anlegg, der faste ansettelser fortrenges av innleie fra bemanningsselskaper og andre former for løsarbeid.»

LO mener det overordnet sett er fem større grep som må gjøres for å gjenvinne den politiske kontrollen over arbeidsliv og samfunnsutvikling:

  1. Styrke det organiserte arbeidslivet.
  2. Sikre rettferdig konkurranse, gode fagutdanninger og seriøsitet gjennom offentlige innkjøp.
  3. Sikre et lønnsgulv i utsatte bransjer gjennom allmenngjøring.
  4. Sikre bedre og mer koordinerte tilsyn og kontroller, og at bakmennene og profitten tas.
  5. Styrke den «myke siden» av a-krimbekjempelse.

Hele strategien og utdyping av de fem større grepene mot sosial dumping kan leses her.

 

8. For velferdsstaten på Globaliseringskonferansen
Globaliseringskonferansen er det største møtestedet i Norge for alle som ønsker samfunnsmessige endringer og løsninger basert på demokrati og solidaritet. Konferansen arrangeres av Norges Sosiale Forum og mer enn 70 forskjellige organisasjoner bidrar til programmet. Årets konferanse holdes 12.-14. oktober i Oslo i Kulturkirken Jakob og DOGA, og byr på et bredt og spennende program med debatter, seminarer, foredrag, workshops, teater, film, konserter og mye mer! Les mer på www.globalisering.no. For velferdsstaten arrangerer to møter på årets konferanse.

Møtet «Pengemakt og lobbymakt» holdes fredag 12. oktober fra 10:00–11:30. Temaet for møtet er hvordan penger omformes til makt i politikken og hvordan lobbyismen påvirker demokratiske beslutninger? Sigurd Allern forteller om sitt pågående forskningsprosjekt på lobbyisme i Norge og Sverige, mens Linn Herning innleder om hvordan velferdsprofitørene omformer penger til makt og makt til penger.

Møtet «Profittfri velferd» holdes søndag 14. oktober fra 10:00 til 11:00. Roar Eilertsen fra De Facto forteller om oppryddingen i fem storbyer og hvordan de konkret har gått fram lokalt for å ta tjenestene tilbake. Helene Bank fra For velferdsstaten snakker om hvordan kampen mot velferdsprofitørene kan vinnes, hvordan vi avslører velferdsprofitørene, og hva som kan gjøres lokalt av innbyggere, fagforeninger og lokalpolitikere.

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.