I årets første nyhetsbrev kan du lese om at mennesket underlegges markedet i den nye Granavollplattformen og om at Oslo kommune får en ny tillitsreform innen helse og omsorg. Og så kan du høre på For velferdsstatens aller første podcast!
Innholdsfortegnelse:
- Granavolden-plattforman: Menneske underordnes marked
- Rettssaken mot Aleris har startet
- Enorm velferdsprofitt ved salg av Aleris omsorg
- Barnehagedebatt på feil premisser
- For Velferdsstaten legger ut lydfiler som podcast
- Tillitsreform innen helse og omsorg i Oslo kommune
- Trondheimsresolusjonen 2019
- Manifestkonferansen 5. mars: Fremtidsvisjoner
1. Granavolden-plattformen: Menneske underordnes marked
Menneskene underordnes markedene i den nye Granavolden-plattformen. Solberg-regjeringen har et tydelig politisk prosjekt og med kommersialisering av velferden, konkurransetvang og sentralisering av stat, fylker og kommuner er den i ferd med å endre Norge dramatisk. Kristelig Folkeparti (KrF) har nå for alvor gått om bord i Regjeringens kommersialiseringsprosjekt og den harde arbeidslinja i sosialpolitikken. Solberg-regjeringen har siden Stortingsvalget 2013 sikret kommersielle interesser stadig større innpass i velferden. Med Krf på laget skrus det enda hardere til og det skjer samtidig som Norge igjen har fått en flertallsregjering.
Behovene for alternativer til vekst- og konkurransepolitikk og en solidarisk arbeidslivs- og sosialpolitikk, er større enn noen gang. På vegne av felleskapet må det i kommunevalget fremmes krav om at tjenestene tas tilbake i offentlig regi. For velferdsstatens Cathrine Strindin Amundsen har skrevet en oppsummering og analyse av den nye plattformen.
2. Rettssaken mot Aleris har startet
– Aleris-saken er en av de største og viktigste arbeidslivssakene i norsk rett på årevis, uttalte Mette Nord, leder i Fagforbundet, da rettssaken mot Aleris startet i Oslo tingrett 14. september 2019. Rettssaken har fått mye oppmerksomhet i media, med lederartikler og kommentarer i blant annet Dagsavisen, Nationen og Klassekampen. Mandag 28. januar ble det kjent at enda et helse- og omsorgsselskap – Heimta Vitale AS (datterselskap til Aleris) – også saksøkes.
Kjernen i Aleris-saken er at konsernet har hatt store økonomiske fordeler av å organisere medarbeidere som selvstendig næringsdrivende konsulenter, fram for faste ansettelser. Selskapet har på den måten spart utgifter til overtid, sykelønn og pensjon – og sluppet å betale arbeidsgiveravgift, samtidig som det har unndratt seg Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Dette innebærer en kraftig svekking av arbeidsgiveransvaret var også et av budskapene til prosessfullmektig Kjetil Edvardsen, som representerer de 24 konsulentene som saksøker Aleris. – Med sin form for virksomhet har selskapet rykket 100 år tilbake til en tid da arbeidere sto med lua i hånden, sa han i innledningsforedraget.
At kommersielle selskaper vil undra seg arbeidsgiveransvar er en dyster trend i norsk arbeidsliv. I det private næringslivet har dette vært kjent lenge. I følge Klassekampen viser statistikk fra SSB at enkeltpersonsforetak i antall nå er størst i helsesektoren.
3. Enorm velferdsprofitt ved salg av Aleris omsorg
Om noen fortsatt var i tvil om at Aleris sin virksomhet har vært svært lønnsom og gitt eierne betydelig fortjeneste, bør salget av Aleris omsorg til det svenske storkonsernet Ambea feie all tvil til side: salget reduserer selskapets gjeld med 2,6 milliarder. Selskapet som eier Ambea har adresse i skatteparadiset Luxembourg og eies igjen av oppkjøpsfondet KKR (eid av amerikanske multimilliardærer) sammen med Triton Partners (et av Europas mest suksessfulle oppkjøpsfond). Aleris omsorg, som nå sliter med omdømmet, skifter navn til Stendi.
I følge Fagbladet kontrollerer Stendi i dag 25 prosent av all privat omsorg i Norge. Salget fikk Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til å uttale at «Slik var velferdsstaten rett og slett ikke ment å fungere», mens helseminister Bent Høie hevdet at det ikke har noen betydning om eieren er norsk eller amerikansk. Siste tilgjengelige regnskap for morselskapet – som viser et driftsoverskudd på mer enn to milliarder, mens kun 22.000 svenske kroner ble betalt i skatt – tyder på at eierskapet, tvert imot, har veldig stor betydning.
De tjenestene Aleris omsorg har solgt i Norge er ifølge deres egen hjemmeside: omsorgstjenester for eldre og seniorer, hjemmetjenester, sykehjem, omsorgsbolig og seniorbolig, barnevern, psykisk omsorg og Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Alle disse tjenestene er del av fellesgodene våre som er finansiert av felleskapet gjennom skatt.
4. Barnehagedebatt på feil premisser
Foreldreundersøkelsen i barnehage publiseres hvert år av Utdanningsdirektoratet (Udir). Hvert år hevder også de kommersielle aktørene i barnehagesektoren, med Private barnehagers landsforbund (PBL) i spissen, og politikere på høyresiden at resultatene i viser at foreldre er mest fornøyd med de private barnehagene. Denne grundige gjennomgangen av Utdanningsnytt fra 2018, forklarer imidlertid hva som skjuler seg bak tallene i undersøkelsen. For velferdsstaten har skrevet en oppsummering av saken.
5. For Velferdsstaten legger ut lydfiler som podcast
Hvem eier morgendagen? Var overskriften på Asbjørn Wahls sterke avslutningsinnlegg på Wahl-konferansen 28. november 2018, med den avsluttende oppfordringen: «Det er tid for å gå på offensiven, for å konfrontere de maktstrukturene som skaper problemene. Derfor sier jeg med Kjersti Ericsson: By oss ikke noe smått!» Lydfilen fra talen på Soundcloud, er nå tilgjengelig når du trenger inspirasjon for videre kamp.
Hele Wahl-konferansen ble tatt opp som lyd og For velferdsstaten vil etter hvert legge ut flere taler, innlegg og debatter som podcast-episoder. Lydfilene vil også bli tilgjengelige på både Itunes og Spotify. Andre arrangementer og debatter i regi av For velferdsstaten vil også bli lagt ut på våre nyopprettede podcast-kontoer. Vi vil gi lyd fortløpende, både i nyhetsbrev og på Facebooksiden, når nye episoder blir lagt ut.
6. Tillitsreform innen helse og omsorg i Oslo kommune
Å bytte ut den markedsstyrte bestiller- og utførermodellen i hjemmetjenestene mot en tillitsreform med egen aktivitetstid for brukerne ligger i det rødgrønne byrådet i Oslo sitt program fra 2015. I forberedelsene til pilotprosjektet reiste politikere, ansatte og tillitsvalgte på studietur til det nederlandske nabolagsprosjektet og til tillitsprosjektet i København. Etter at de fire bydelene Gamle Oslo, Østensjø, Grorud og Ullern har gjennomført pilotprosjekt med små tverrfaglige team, videreføres organiseringen i alle bydelene. Ansatte og brukere opplevde både bedre kontakt, bedre tjenester og besøk av færre ansatte i det enkelte hjem. Prosjektet fortsetter nå som varig driftsform og andre bydeler er i gang med implementeringen.
Forskerne bak prosjektet konkluderer i evalueringen med at «Tillitsmodellen [er] ønsket velkommen av både brukere og medarbeidere. Endringene kan ses på som et paradigmeskifte i hjemmetjenesten og vil ha behov for kontinuerlig fokus, øvelse og engasjement». Det sentrale i den omfangsrike rapporten kan fort forstås ved å lese de fire sidene om bydelenes erfaringer (side 23-26). Evalueringsrapporten kan inspirere andre kommuner til å utvikle tjenestene i samarbeid med de ansatte i førstelinja.
«Oslo kommune som arbeidsgiver» var temaet på Politisk Pub 30.1.2019. Debatten fra puben, der både byråd og ansatte diskuterte erfaringer og ideer om hvordan kommunen kan ta sitt arbeidsgiveransvar alvorlig, ble tatt opp som podcast og vil innen kort tid bli publisert på For velferdsstatens nyoppstartede podcast-kontoer.
7. Trondheimsresolusjonen 2019
Den tradisjonelle Trondheimskonferansen 2019, i regi av LO i Trondheim, samlet også i år mer enn 600 faglige aktivister fra hele landet. Både arbeidskjøperorganisasjoner og høyresida i norsk politikk hyller et organisert arbeidsliv og partssamarbeid, men til tross for det nektes stadig oftere fagforeninger tariffavtale eller betingelsene svekkes. Derfor fokuserer Trondheimsresolusjonen 2019 (Trondheimsresolusjonen 2019 på nynorsk) på arbeiderkollektivet som fellesskap og metode, – og behovet for økt bruk av faglige kampmidler. Kampen for hele og faste ansettelser, arbeidstidsreduksjon og EØS svekkelse av fagbevegelsen og deres rettigheter – sist med verftsdommen som fikk Fellesforbundet avd. 5 til skifte standpunkt imot EØS-avtalen var sentrale i uttalelsen. Også andre uttalelser ble vedtatt som grunnlag for faglige kamper, i tillegg til at solidaritet med flyktninger, folk og arbeidere i Palestina, Marokko og Venezuela ble satt på dagsorden. Tilleggsuttalelsene og alle innledningene finner du på Trondheimskonferansen 2019.
8. Manifestkonferansen 5. mars: Fremtidsvisjoner
Digitaliseringen treffer arbeidslivet. Den endrer barnas oppvekst, dine medievaner og partienes valgkamp. Vil ny teknologi sikre frihet for de mange, eller samles makten hos noen få? Dette er blant temaene som skal opp på Manifestkonferansen 2019. Konferansen heter Fremtidsvisjoner og holdes 5. mars i Oslo. Les mer og meld deg på her.