Last ned rapporten: Veien til profittfri velferd. Erfaring fra fem storbyer.
Rapporten kan også bestilles ved å sende epost til post(at)velferdsstaten.no.
Innledning
Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter kommunevalget i 2015. I fem av de største bykommunene, Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen / kommersialiseringen av offentlige velferdstjenester. Tilsvarende har skjedd i mange andre kommuner rundt om i landet. I flere av kommunene foregår det nå en re-kommunalisering av tjenester. Det skjer selvsagt til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjonene NHO, PBL, m.fl. De opplever at en viktig kilde til profitt blir redusert eller stengt. Vi får blant annet høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.
I denne rapporten skal vi se nærmere på erfaringene som er høstet i de nevnte, fem storbyene. Hvilke vedtak ble gjort etter valget i 2015, hvilke hindringer har man møtt, og hva har man fått gjennomført? På bakgrunn av disse erfaringene vil vi så se på hvordan de kan påvirke politikken og prioriteringene på nasjonalt nivå, hvor kamp mot velferdsprofitørene ligger an til å bli en sentral sak de nærmeste årene også.
Innledningsvis er det viktig å minne om at det innenfor velferdssektorene er et avgjørende skille mellom kommersielle og ideelle organisasjoner. De kommersielle er organisert som aksjeselskaper, og det forventes at de skal gi avkastning til eierne. Selv om ikke alle eiere i aksjeselskapene (i alle fall tidvis) henter ut utbytte
fra selskapene sine, er det ingen tvil om at verdiene i dem er aksjonærenes eiendom. Og det finnes mange andre måter å overføre verdier på enn som utbytte (f.eks. gjennom overføringer til andre selskaper man kontrollerer, konsernbidrag, lån, salg, mm.).
De ideelle har en lang historie innenfor velferdssamfunnet, og var i noen sammenhenger en forløper til offentlige velferdstjenester. De ideelle preges av at det ikke er noe profittmotiv for aktiviteten, og at alle midler som kommer inn (offentlige bevilgninger, egenandeler, gaver, o.a.) i sin helhet brukes til formålet. Ingen private kan hente ut overskudd eller utbytte fra denne virksomheten, og det skal heller ikke skje kryssubsidiering til andre områder den ideelle organisasjonen eventuelt driver.
Kampen mot velferdsprofitørene handler om å stoppe kommersielle selskapers muligheter til å hente ut profitt fra midler som felleskapet bevilger til felles velferd. I noen grad handler det også om å avdekke at kommersielle interesser tidvis kamuflerer seg som ideelle, for på den måten å tappe fellesskapet for midler (ref. sakene mot Stiftelsen Fyrlykta, som ifølge både eksterne revisorer og det statlige Bufdir har operert under falskt flagg i barnevernssektoren.