Med de kommersielle aktørenes inntog i velferdsordningene er det avdekket kapitalavkastning på mer enn 20 % – flere ganger gjennomsnittet på Oslo børs – innen barnevern og barnehager. Forretningsdriften i offentlige finansierte velferdstjenester styrker behovet for å kunne skille juridisk på ideelle og kommersielle tjenesteleverandører. Det offentlige/fellesskapet finansierer de universelle ordningene. Både folkevalgte, innbyggerne og brukerne av tjenestene ønsker å kunne differensiere mellom kommersielle og ideelle aktører, og å kunne prioritere samarbeid med ideelle aktører. Stortingets flertall har krevd av regjeringen at de må se på ordninger, og det er satt ned et utvalg, Hagen-utvalget, som skal følge det opp.
Løsninger som skal ivareta kommuner og statens behov for å kunne skille mellom ideelle og kommersielle tjenestetilbydere, bør dra veksler på forskning, Utdanningsdirektoratets erfaringer med den norske Friskoleloven, Barne-og ungdomsdirektoratets (Bufdirs) erfaringer med å prioritere ideelle aktører, og frem for alt det danske regelverket for samarbeid med selveiende institusjoner, som har bidratt til et mangfold av ideelle aktører og mindre kommersialisering hos våre naboer i Danmark. I For velferdsstatens nye notat «Ideelle aktører i velferden – hvordan lage gode rammer» har vi prøvd å samle erfaringer, rettsutvikling og mulige løsninger for samarbeid offentlig-ideell utenfor anskaffelsesregelverkets tvangstrøye og evige anbudsrunder.
Last ned og les notatet Ideelle aktører i velferden – hvordan lage gode rammer
Foto: Unsplash