Statsbudsjettet 2020: Kutt kalles effektivitet

Kampen om virkelighetsforståelsen er tydelig i statsbudsjettet for 2020. Regjeringene Solberg har innført det de kaller «Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE)» i statlig sektor, for å signalisere fornuftig effektivisering i byråkratiet.

Ved fremleggelsen av statsbudsjettet uttalte imidlertid NTL-leder Kjersti Barsok: «Dette er i realiteten velferdskutt som vil ha store konsekvenser for innbyggernes rettssikkerhet, velferd og trygghet. Nå har denne regjeringen snart kuttet 12 mrd i staten.» Tommy Fredriksen, nestleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, skrev i FriFagbevegelse at «Regjeringen lager en illusjon av en mer effektiv stat».

Kampen om virkelighetsforståelsen

For enhver regjering og opposisjon er det en kontinuerlig kamp om virkelighetsforståelsen. Når regjeringen for eksempel valgte å kalle politireformen for Nærpolitireformen, var det for å skape et bilde av politi i nærhet til befolkningen i hele landet. En oppsummering av resultatene så langt viser imidlertid at større politidistrikter, færre tjenestesteder og mindre lokal tilstedeværelse har ført til svakere lokalkunnskap hos tjenestemennene, og at den uformelle kontakten med nærmiljøet, som har skapt trygghet og kjennskap, er sterkt redusert. Forskningsresultatet stemmer overens med store deler av befolkningens virkelighetsoppfatning. Regjeringen har med andre ord ikke klart å fylle sitt eget ord med innhold.

Manipulering av fakta?

I forbindelse med årets statsbudsjett setter Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) lys på en annen strategi for å vinne kampen om virkelighetsforståelsen. I følge nestlederen i NFF viser etatens resultatrapportering at det har blitt mer kriminalomsorg for mindre penger. Virkelighetsbeskrivelsen stemmer imidlertid ikke overens med oppfatningen til de som jobber i fengslene. Nestlederen skriver om kuttene i statsbudsjettet gjennom ABE- reformen at:

«Det store problemet med ABE er at den skaper en illusjon om effektivisering, mens feil og mangler forklares som sykdomstrekk i etaten. Når medier som NFF-Magasinet skriver at fengsler registrerer kortspill som aktivitet, tror da opinionen at regjeringen er på villspor eller at fengslene er det? Lavterskeltilbud mot isolasjon er viktig, men kan ikke telle like mye som tilbakeføringsrettede tiltak. Likevel gjør det nettopp dét. Det er ikke fengslenes feil, for de er pålagt å registrere det som aktivitet.

[…]Det ligger i politikkens natur at byråkratiet må gjøre som ministeren sier. Sant nok. Problemet er at denne selvrettferdiggjørende og servile holdningen gagner ministeren like lite som etaten og samfunnet. Målstyringen opprettholder illusjonen. Dessverre er det slik at det som teller, ikke telles. Det uttales alltid i taler at førstelinja, møtet og kontakten mellom ansatte og innsatte, er den viktigste ressursen. Likevel finnes det ikke mål for bemanning og det strategiske nivået som Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ønsker å være på. De har ikke en gang et tall på hvor mange som skal være i førstelinje, og hvor mange som mangler.»

NFF mener altså at et dårligere fengeselstilbud som følge av kutt, forklares som suksess ved måten fakta fremstilles på og selektiv fremstilling av fakta.

Reelle velferdskutt kalles effektivisering

NTL-lederen beskriver hvordan reelle velferdskutt forklares som effektivisering:

– Regjeringen foreslår nok en gang såkalte Avbyråkratisering- og effektivitetskutt for alle statlige virksomheter. Det vil ha store konsekvenser for innbyggernes rettssikkerhet, velferd og trygghet, sier NTL-leder Kjersti Barsok

Resultatet av regjeringens politikk er store forskjeller i tjenestetilbudet og tilgjengeligheten til offentlige tjenester rundt om i landet. Det påvirker både oss som innbyggere i dette landet og næringslivet. Det er åpenbart at regjeringen ikke vil at folk skal kunne bo, arbeide, ta utdanning, få et godt helsetilbud og få bistand fra ulike offentlige etater uansett hvor i landet de bor.

Kombinasjonen av regjeringens omstillings- og sentraliseringsiver og budsjettkuttene har store konsekvenser for arbeidshverdagen til de ansatte. Våre medlemmer gjør alt de kan for å yte best mulig tjenester for befolkning og næringsliv, men er frustrerte over at staten, deres overordna arbeidsgiver, stikker kjepper i hjulene ved å bygge ned, sentralisere og kutte i finansieringen til virksomhetene. Det går ut over arbeidssituasjonen til de ansatte og har også store konsekvenser for tilbudet til brukerne av tjenestene.

– Driftskuttene er ikke forenlig med størrelsen på oppgavene som skal løses i offentlig sektor, man får ikke så mye mer for så mye mindre penger, sier Barsok.

NAV-kutt på 60 millioner

Også LO-leder Hans-Christian Gabrielsen reagerte på at regjeringen øker de såkalte «ostehøvelkuttene» i staten.

– Kuttet innebærer at man tar nesten 60 millioner fra NAV. Dette er midler som skulle hjelpe folk i arbeid. Mange av dem har allerede mistet arbeidsavklaringspenger (AAP), dette er dramatisk for unge mennesker som befinner seg i utkanten av arbeidslivet.

– Ostehøvelkuttet vil gå utover lokalsamfunn i distriktene der statlige virksomheter utgjør en hjørnestein.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.