VG skriver i lederen «Bukken og havresekken» (12.10.19) at det er alvorlig når det viser seg at aktører som tjener økonomisk på slike tiltak, også i noen tilfeller har vært med i beslutningsprosesser som har endt med vedtak om at barn eller ungdom skal plasseres alene, kun omgitt av voksne mennesker som er betalt for å være sammen med dem. Også Dagens Næringsliv skriver på lederplass at barnevernets styring av private aktører er altfor dårlig (15.10.19). Barneombudet tar til ordet for at bruken av enetiltak må reguleres for å gi barna rettsikkerhet.
Barn måtte bo i enetiltak mot faglige råd
Den statlige Barne-, ungdoms-, og familieetaten (Bufetat) skal sammen med kommunen bli enig om tiltak for barn som skal plasseres utenfor hjemmet. Flere av de kommuneansatte VG har intervjuet svarer likevel at de i praksis ikke opplever å ha et valg når Bufetat har tatt en beslutning. Bufetat har det overordnende ansvaret. (Oslo kommune kjøper ikke enetiltak gjennom Bufetat, men direkte fra tilbydere. I Oslo, som eneste kommune i landet, ligger ansvaret til Barne- og familieetaten. Etaten er en fagetat under Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap.)
Barnevernssjefen i Stavanger mener mangel på institusjonsplasser er hovedårsaken til at barn bor isolert – mot faglige råd, og sier til VG:
– For å spare penger har Bufetat siktet på å ha så få langsiktige kjøp av institusjonsplasser som mulig. Når det da blir endringer i etterspørselen, blir etaten tvunget til å gjøre dyre enkeltkjøp – som ofte blir enetiltak, sier Toresen.
– Vi kan si nei til en institusjonsplass, men da får vi ikke noe annet. Du har armen på ryggen. Det er systemet vi krangler med. Kommunene har ikke vært på jakt etter enetiltak, men institusjonsplasseringer som ikke finnes.
Jurist og tidligere regiondirektør i Bufetat, Geir Kjell Andersland, har jobbet med mange barnevernssaker i Fylkesnemda. Han kaller det et rigid system:
– Bufetat kommer bare med ett forslag til plassering for barnet. Vi kunne ønsket oss flere alternativer. Mitt inntrykk er at det kommunale barnevernet også er bekymret – de føler seg prisgitt dette ene tiltaket som blir foreslått, sier Andersland.
Enetiltakene økte når det skulle strammes inn
I 2016 fikk barnevernsmyndighetene kritikk for bruken av enetiltak. Myndighetene svarte da at praksisen skulle strammes inn. Likevel fortsatte bruken av enetiltak å øke. Etter en omfattende kartlegging i alle landets kommuner skriver VG at antallet barn som bor i enetiltak eller alene i institusjon mer enn fordoblet seg fra 2014 til og med 2018. Minst 333 barn har bodd isolert i løpet av disse årene, skriver VG. 43 barn bodde isolert i tre år eller lenger. Noen av dem i over seks år, viser VGs kartlegging. Det siste året oppgir Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) at bruken av enetiltak har gått ned.
Enetiltak er dyrt og drives av kommersielle selskap
I fjor kjøpte Staten plass for barna i enetiltak hos private aktører for mer enn 650 millioner kroner, viser tall fra Bufetat som VG har fått innsyn i. Å ta vare på ett barn i enetiltak koster i gjennomsnitt 18.700 kroner i døgnet. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årspris på 6,8 millioner kroner. VG har fått tilgang til tre årsbudsjetter for barn som har bodd i enetiltak hos private aktører. VG skriver at budsjettene viser at de private aktørene forventer å sitte igjen med hundretusener i overskudd. Bufetat ber ikke de private aktørene om å levere årsregnskap for hvert enkelt enetiltak. Fordi det ikke systematisk leveres slike regnskap, er det heller ikke mulig å si hvor mye aktørene tar ut i overskudd per enetiltak, skriver VG.
Kommersielle: aktive pådrivere for enetiltak
VG har fått innsyn i samtlige anskaffelsesprotokoller for enetiltak fra 2017 og 2018. VG skriver at de samme private aktørene som tjener penger på barna, også er med i beslutningsprosessen når barn må bo isolert . De private aktørene har vært med på møter og drøftinger i forkant av at barna ble plassert i enetiltak. I flere tilfeller har de vært aktive pådrivere for enetiltak, viser protokollene. Jurist og tidligere regiondirektør i Bufetat, Geir Kjell Andersland, har lest sammendragene fra anskaffelsesprotokollene og sier til VG:
– Om Bufetat i praksis lar institusjonen selv avgjøre at det for eksempel skal være enetiltak, som i noen av eksemplene her, har Bufetat abdisert fra sitt faglige ansvar.
Ingen lovregulering for bruk av enetiltak
Barneombud, Inga Bejer Engh, forklarer at lovverket mangler regulering for bruk av enetiltak «[….] selv om tiltaket har klare likhetstrekk med isolasjon»:
– Ingen lovverk regulerer hvor lenge barn skal være i slike tiltak, hvem som skal være der eller hvorfor. Da blir det umulig å ha kontroll. Det sikrer ikke barn slik de trenger å sikres, sier Inga Bejer Engh.
Psykisk helsevern for barn trappet ned
Direktøren for Bufdir, Mari Trommald, sier til VG at barnevernet har fått ansvar for barn og unge med mer komplekse behov enn tidligere. Hun forklarer dette blant annet med at tilbudet for barn i psykisk helsevern er trappet ned, og at færre barn blir fengslet.
Det må aldri være tvil om at faglige vurderinger av barnets beste ligger til grunn ved valg av tiltak. Slik er det ikke i dag. VGs gjennomgang viser at kommersielle aktører er aktive pådrivere når barnevernet driver myndighetsutøvelse ved å sette barn i enetiltak. Bruken av enetiltak må reguleres for å gi barna rettsikkerhet, slik Barneombudet tar til ordet for.
(For velferdsstaten kjenner til at det er faglig uenighet om bruken av begrepet «isolasjon» rundt enetiltak. Det er også tilfeller der ungdom selv ønsker enetiltak og hvor enetiltak er regnet som det faglig beste tilbudet for barnet eller ungdommen. Mari Trommald og Ingrid Pelin Berg, direktør i Bufdir og regiondirektør i Bufetat, skriver i DN 18.10.19: «[…] enetiltak er ikke det samme som isolasjon. Barn som bor alene har samme rettigheter som andre barn og unge; rett på samvær med andre, til skolegang, til fungering i samfunnet, til en meningsfull fritid.»
Sakene som avdekkes viser likevel at barn er plassert i enetiltak under barnevernets omsorg på en måte som de og andre mener er isolasjon. Det er også faglig enighet om at bruken av enetiltak må ned. VG publiserte 26.10.19 en sak om en gutt som har bodd i enetiltak i tre år og hvor Bufetat mener gutten behandles på en «uverdig og høyst uforsvarlig måte» . Saken viser med all tydelighet at det bor barn i enetiltak der den faglige vurderingen er at de burde vært gitt et helt annet tilbud.)
Last ned rapporten: Barnevern som profittarena, De Facto 2019.