VUP-kampanjen: Velferdsprofitørene

Hva er en velferdsprofitør?

En velferdsprofitør henter ut privat profitt fra driften av skattefinansierte velferdstjenester.

Velferdsprofitørene er altså eierne i kommersielle selskap som driver velferdstjenester på vegne av fellesskapet. Med kommersielt selskap mener vi selskap der formålet er økonomisk fortjeneste, altså privat profitt. Dette står i motsetning til ideelle organisasjoner. Internasjonalt skiller man disse to ulike private driftsformene i «for profit» og «non profit», mens vi i Norge bruker betegnelsene «kommersielle» og «ideelle».

Med «velferdstjeneste» mener vi i denne sammenhengen barnehager, barnevern, skoler, sykehus og omsorgstjenester.

 

Hvor mye av våre skattepenger går til privat profitt for velferdsprofitørene?

Det finnes dessverre ingen oversikt over hvor mye penger velferdsprofitørene stikker av med fra fellesskapet. Det er blant annet fordi mange av selskapene jobber hardt for å skjule hvor mye som går til privat profitt. Men vi vet noe:

  • De sju største barnevernsaktørene hadde i perioden 2009-2013 et overskudd på 550 millioner kroner. En undersøkelse fra 2018 viste at privat barnevern er mer lønnsomt enn olje.
  • Adolfsen-brødrene, som eier barnehager, sykehjem, sykehushotell og barnevern, tok 102 millioner kroner i utbytte fra sitt selskap Norlandia Care for årene 2015 og 2016.
  • Da oppkjøpsfondet CapMan solgte barnehagekjeden Espira etter kun seks års eierskap, tjente de trolig rundt 550 millioner på salget.
  • Løvenskioldbrødrene, som eier den statsstøttede høyskolen Westerdals forsøkte i 2015 å hente 100 millioner ut av skoledriften.
  • I løpet av fire år sendte Adecco 104 millioner fra Norge til sitt eierselskap i Sveits. Rundt 2/3 av beløpet kom fra Adecco Helse, som drev fem sykehjem i Norge.
  • I Sverige har man i en offentlig utredning beregnet at det er betydelig mer lønnsomt å investere i skattefinansierte velferdstjenester enn i det ordinære næringslivet. Mens den svenske tjenestesektoren generelt hadde en avkastning på 7,4 prosent av total kapital i 2014, hadde velferdsselskapene en avkastning på 13,4 prosent.

 

Hvem er de viktigste velferdsprofitørene i Norge og hvor stort er omfanget?

Barnevern:
Omtrent halvparten av institusjonsplassene i barnevernet er drevet av private aktører. Staten og kommunen kjøpte i 2016 barnevernstjenester for 2,9 milliarder kroner. Anslagsvis 70 prosent av disse kjøpene skjedde fra kommersielle selskaper. Etter en serie oppkjøp over de siste fire-fem årene er nesten hele den kommersielle barnevernssektoren nå konsentrert i fem konsern: Stendi AS (tidligere Aleris), Humana AB, Team Olivia AB, Unicare Bab AS og Aberia Ung AS.

De tre største konsernene (Stendi, Humana og Team Olivia) har svenske eierselskap, som igjen er eid av ulike finansielle oppkjøpsfond. Stendi ble nylig kjøpt opp av svenske Ambea, som er eid av de to oppkjøpsfondene KKR og Triton. Bak KKR står Henry Kravis og George Roberts, som ifølge Forbes er USAs 105. og 109. rikeste mennesker. Team Olivia er eid av det svenske Guernsey-registrerte fondet Procuritas. Unicare Holding AS ble i 2016 delvis solgt til det britiske oppkjøpsfondet G Square, som nå eier to tredjedeler av selskapet. De øvrige aksjene er fordelt på de norske lederne av selskapet Tom E. Tidemann-Andersen og Una Aas. Aberia Ung AS eies i hovedsak av Kristian og Roger Adolfsen som også eier Norlandia.

Barnehage:
Den private barnehagesektoren er fortsatt mangfoldig, men utviklingen går tydelig mot store kjeder og kommersielt eierskap. I 2000 var 13 prosent av de private barnehageplassene i aksjeselskap. Denne andelen hadde vokst til 26 prosent i 2005, og til 59 prosent i 2016. Idag går 30 prosent av barna i private barnehager i en av de fire store kjedene. En oversikt fra SSB viste at det samlede overskuddet i private barnehager i 2017 var på 1,2 milliarder kroner. Av dette gikk over 90% enten til utbytte eller konsernbidrag.

Dette er de fire store kjedene som har utviklet seg de siste årene:

Norlandia Barnehager:
– Omsetning 2017: 741 mill. kr.
– Antall barnehager: 59
– Antall barn: ca. 5.000

Espira:
– Omsetning 2018: 1,7 mrd. kr.
– Antall barnehager: 101
– Antall barn: 8.800

Læringsverkstedet Gruppen:
– Omsetning 2018: 3,5 mrd. kr.
– Antall barnehager: 200
– Antall barn: 18.000

Trygge barnehager/FUS:
– Omsetning 2016: 2,0 mrd. kr.
– Antall barnehager: 178
– Antall barn: 13.000
[1]

I tillegg kommer en rekke mindre, regionale kjeder.

 

Sykehus:
I sykehussektoren har vi i Norge ikke overlatt hele fellesfinansierte sykehus til kommersielle aktører slik de har i en del andre land. I stedet har de kommersielle selskapene kommet seg inn ved at de offentlige sykehusene har satt enkelttjenester på anbud. Fra 2016 ble det også åpnet for fritt behandlingsvalg, der pasientene på visse behandlingsområder kan velge mellom forhåndsgodkjente behandlingsinstitusjoner, også drevet av kommersielle aktører. Denne ordningen er foreløpig svært lite brukt.

Innen generelle sykehustjenester finnes det to store, kommersielle aktører: Aleris og Volvat. Begge disse har de siste årene gjort betydelig oppkjøp. Aleris Helse har i dag 14 sykehus i Norge og omsetter for 1,5 milliarder i året. Aleris har også 13 røntgenavdelinger etter at de i 2016 kjøpte røntgenkjeden Curato. Volvat, som eies av det svenske, børsnoterte helsekonsernet Capio, har i dag 10 helsesentre med ulikt tilbud og hadde omsetning på 600 millioner i 2017. Aleris meldte i 2017 at deres største vekstdriver var helprivate kjøp, mens Capio har som ambisjon å ta over hele sykehusavdelinger fra det offentlige.[2]

 

Skole:
Norske privatskoler som får offentlig støtte har ikke lov til å hente ut privat profitt på driften. Offisielt finnes det derfor ikke kommersielle skoler som drives med offentlig støtte i Norge. Likevel finnes det ikke noe forbud mot kommersielle eiere, og vi har sett flere eksempler på at slike aktører bryter lovens profittforbud. De mest omfattende sakene er Westerdals (2015) der det ble tatt ut ulovlig utbytte og som mottok statsstøtte for ikke-godkjente linjer, og der elevene over en periode på ti år betalte dobbelt opp med skolepenger. Akademiet (2013) som måtte betale tilbake 18 millioner i statsstøtte etter en rekke brudd på privatskoleloven og John Bauer (2008), som slo seg konkurs når de fikk krav fra staten på å tilbakebetale tilskudd på 7,3 millioner grunnet brudd på profittforbudet. Det er liten tvil om at eierne her har hatt kommersielle motiver for sin skolevirksomhet. En gjennomgang fra 2014 viste at samtlige av skolene med kommersielle eiere var tatt for brudd på privatskoleloven.

Omfanget av elever på privatskoler øker. Den nasjonale andelen av elever på privatskoler er nå rett under 10 prosent. I noen området utgjør omfanget en stor utfordring, for eksempel i Bergen sentrum, der halvparten av videregåendeelevene går på private skoler. Dette har ført til nedleggelse av offentlige skoler, fordi de ikke lenger har nok elever.

 

Omsorgstjenester:
Omsorgstjenester er et samlebegrep for tjenestetilbudet til mennesker med behov for pleie- og omsorgstjenester, uten hensyn til alder eller diagnose. Her er en oversikt over omfanget av velferdsprofitører innenfor noen av disse tjenestene:

Sykehjem er den omsorgstjenesten som har vært mest omtalt i debatten om velferdsprofitørene. Omfanget av kommersielle sykehjem er fortsatt lavt i Norge. Unntaket er Oslo, der en tredjedel av alle sykehjemsplasser ble drevet av kommersielle aktører i 2015. Derimot er markedsutviklingen veldig tydelig på dette området. Av 44 anbudskonkurranser gjennomført i perioden 1997-2012 ble en vunnet av en ideell aktør, fem vunnet av kommuner og 38 vunnet av kommersielle aktører. Det er fire kommersielle selskap på det konkurranseutsatte sykehjemsmarkedet: Aleris, Attendo, Norlandia og Unicare.

De siste årene har flere og flere kommuner tatt tilbake sykehjemmene fra de kommersielle aktørene. Høyre-styrte Austevoll tok i 2019 driften tilbake i kommunal regi, syv år etter hele eldreomsorgen ble konkurranseutsatt. Samme utvikling har vi sett i Bergen, Askøy, Moss og Oslo.

Da vi i 2016 forsøkte å lage en oversikt over fritt brukervalg i hjemmetjenestene fant vi 19 kommuner som hadde åpnet for kommersielle aktører innen praktisk bistand i hjemmet og 7 kommuner åpnet for kommersielle aktører innen hjemmesykepleie. I følge frittbrukervalgportalen.no finnes det per mars 2017 drøyt 30 private leverandører av hjemmetjenester. Noen av disse, som Stendi, Norlandia, Attendo og Unicare, er kjente velferdsprofitører. Andre, som Asor, Orange Helse og Dedicare, opererer også som helsebemanningsbyråer.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er også en sektor der velferdsprofitørene er på frammarsj. Oversikt over leverandørene finnes på bpa-portalen. I oversikten finner vi kjente velferdsprofitører som Stendi, Unicare, Norlandia (via selskapet Oslo helse og omsorg AS), Humana, Team Olivia (via selskapet Assister meg) og Heimta (eid av svenske Ambea).

[1] Kapital 5/2017
[2] Kapital 3/2017 s.61-68

 

Argumentene for å vinne debatten
Pamfletten ”Velferd uten profitt. Fakta og argumenter mot velferdsprofitørene” gir deg argumentene du trenger for å ta debatten om velferdsprofitørene – og vinne den! Du bestiller den her.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.